Elinor Postmyr

Elinor vokste opp mellom to nabotomter som aldri ble enige om hvor snøen skulle legges. Da hun var elleve, begynte hun å føre notater over postkasser som sto skjevt, manglet navn eller ble brukt som passiv-aggressive meldingsstativ. Nå går hun på videregående, tar bussen med ørepropper uten lyd, og bruker kveldene på å oppdatere et håndtegnet kart over Bakombergs postkasser, snarveier og halvoffentlige sitteplasser. Hun er sosial, men later som hun bare er praktisk orientert. Paradokset er at hun forsvarer privatliv med voldsom glød samtidig som hun vet mer om nabolagets rutiner enn de fleste voksne.