Ambulanse måtte rundt campingstol ved ferjeleiet

Ei dame ble søndag kveld sendt med ambulanse til sjukehus for sjekk etter en oppjaga situasjon ved ferjeleiet i Bakomberg. Ingen ved stedet ønsker å si at hu var vanskelig. Flere sier likevel at hu var tydelig nok til at folk automatisk senket skuldrene og stemmen.

Ambulansen kom inn på plassen ved Kysseskiltet ved ferjeleiet klokka 18.49, ifølge tre vitner og klokka på vaffeljernet i kiosken. Den klokka går, etter det Bakomberg Tidende får opplyst, to minutter fort når det er fuktig i lufta og ett minutt seint når noen har vasket disken med for varm klut.

Hendelsen skal ha startet rundt 18.42 og 11 sekunder.

Det er i hvert fall tidspunktet Gunvor «Lånkelyd» Brennhaug har skrevet i sin lille spiralblokk. Hu sto da ved rekkverket med en is i papir og hørte det hu beskriver som «øvre register, men itte farlig».

– Hu var itte farlig, bære veldig bestemt i øvre register. Det er forskjell på folk som roper te verden og folk som roper fordi en stol har blanda seg inn, sier Brennhaug.

Politiet var ikke synlig på stedet da Bakomberg Tidende kom dit etterpå. Ambulansepersonellet gjorde en kort vurdering, snakket rolig med kvinnen og fraktet henne videre til sjukehus for sjekk. Redaksjonen har ikke opplysninger om skadeomfang eller medisinsk tilstand.

Det som var synlig, var stolen.

Den sto 83 centimeter fra asfaltkanten, 41 centimeter fra nærmeste ispapir og null centimeter fra å bli hovedtema. Den var grønn, sammenleggbar og av typen som vanligvis lover sommerro, men som i dette tilfellet hadde ett bein låst i full overbevisning og ett bein i en mer drøftende stilling.

Sto midt i det praktiske

Flere på ferjeleiet opplyser at situasjonen først ble oppfattet som en vanlig uenighet mellom person, bagasje og møbel. Så ble stemmen høyere, kroppen mer urolig, og folk trakk seg litt unna uten at noen dramatisk flyttet seg. Det ble mest justering av føtter.

– Dom fleste tok ett steg bakover og later som dom skulle sjå på fjorden. Det er gammal metode, sier Elinor Postmyr.

Postmyr er i bygda kjent som ordensnær observatør med særlig ansvar for det som blir stående igjen etter hendelser. Under pinsemarkedet for tre år siden fant hu tre paraplyer ved samfunnshuset og leverte inn to, fordi den tredje, etter hennes vurdering, «hadde valgt side» ved å ligge inne på loddsalgbordet.

Hu mener folk må få væra opprørte uten at plassen blir omgjort til rådsmøte, men at opprør au bør ha en praktisk radius.

– Når ambulansen skal inn, må det væra mulig å få ei båre fram uten å gå i slalåm rundt privat friluftsutstyr. Det er itte kritikk. Det er geometri, sier Postmyr.

Ambulansepersonellet valgte å gå rundt stolen med båra. Etter det Bakomberg Tidende kunne få bekreftet fra folk på stedet, var det ikke nødvendig i streng forstand. Men stolen hadde på det tidspunktet fått en slags åstedsverdi, og ingen ville være den som flyttet den feil veg.

En mann i rutete skjorte tok tak i stolen og bar den omtrent to meter mot kiosken. Halvveis stoppet han, så på koppholderen og satte den ned igjen med et uttrykk som flere beskriver som «angrende, men høflig». Stolen klappet nesten sammen. Så ombestemte den seg.

Det skjedde to ganger til.

Varslingslaget noterte rekkefølge

Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge var ikke formelt innkalt, men to av lagets medlemmer befant seg allerede ved ferjeleiet fordi dom skulle sjekke om rutetabellen på tavla hadde fått ny stift eller bare en bestemt tegnestift.

Laget har siden opprettelsen hatt som selvpålagt oppgave å bremse for tidlige konklusjoner i bygda. Det gjøres som regel ved å skrive dem ned i riktig rekkefølge først.

I denne saken har laget notert tre rop, én stolbevegelse, ett tydelig sukk fra kioskluka og fire armbevegelser. Én av armbevegelsene er merket med spørsmålstegn og teksten «kan ha vært balanse».

– Vi vil itte overdrive. Men om folk først skal fortelle detta videre, bør dom i det minste ha ropet før stolen og itte stolen før ropet, sier en representant for laget, som ikke ønsker navnet sitt brukt fordi vedkommende var på vei hjem med rømmegrøt.

Ifølge notatet sto campingstolen først med ryggen mot fjorden. Etter at den ble båret og satt ned igjen, sto den skrått mot kiosken, med koppholderen vendt mot biloppstillingen. Dette har skapt en mindre uenighet om hvorvidt stolen da fortsatt kunne regnes som samme åsted.

Gunvor Brennhaug mener ja.

– Lydmessig var det samme stolen, sier hu.

Elinor Postmyr er mer forsiktig.

– Når et objekt har vøri flytta to meter og snudd med koppholderen, må en i hvert fall ta et nytt blikk. Ellers får vi det att i september når noen skal rydde boden, sier hu.

Lav stemme og god avstand

Kioskbetjeninga hadde på dette tidspunktet satt ned vaffeljernet på lav varme. Det var, ifølge en person bak disken, ikke på grunn av fare, men fordi ingen ville ha pipelyd fra steikejernet akkurat da helsepersonellet forsøkte å snakke rolig.

Køen ved luka løste seg opp i tre små grupper. Én gruppe gikk bort til rutetabellen og leste den uten å skulle reise. Én gruppe ble stående ved isfryseren med lokket lukket. Den tredje gruppa så på stolen.

– Det var stille på den måten det blir når alle er hjelpsomme, men ingen veit om hjelpa er å stå stille eller fløtte seg, sier Brennhaug.

Hu har lenge hatt en sterk mening om akustikken på åpne plasser. Etter basaren i 2019, da hu hevdet at mikrofonen på loddsalget bar helt bort til potetkasserommet, har hu ført uformell oversikt over stemmebruk ved ferjeleiet, busstoppen og utenfor Mellomrommet Kafé og Brunsauslaboratorium.

I notatene hennes finnes kategoriene «vanlig beskjed», «motvind», «misforstått betaling», «barnebarn på avstand» og «kraftig tydelig». Søndagens hendelse er satt i siste kategori, med understreking, men uten utropstegn.

– Utropstegn bruker en når det er unger på sykkel inn i blomsterbed. Her var det helse og stol. Da holder det med strek, sier Brennhaug.

Ville lage stolroer

Etter at ambulansen hadde kjørt, oppsto den praktiske delen av saken: Hva skulle gjøres med campingstolen?

Ingen av de tilstedeværende kunne med sikkerhet si hvem som eide den. Flere mente de hadde sett den før, men slike stoler ligner på hverandre når dom har vøri på tilbud og fått litt regn. Koppholderen var tom da Bakomberg Tidende så den. Om den var tom før ambulansen kom, er ikke avklart.

En lokal praktiker foreslo å sikre stolen midlertidig med strips og en gammel sparkstøtting, en innretning han omtalte som «stolroer». Forslaget ble ikke gjennomført, blant annet fordi noen pekte på at stolen da kanskje ble roligere, men umulig å pakke ned.

– Vi kan itte stå her og bygge om folks eiendom bare fordi et bein har personlighet, sa Postmyr.

Varslingslaget vurderte å legge stolen sammen for å markere at hendelsen var over. Det ble likevel besluttet å vente til ambulansen hadde rygget ferdig ut av minnet til folk, slik en av dem uttrykte det.

Dermed ble stolen stående.

Ferja gikk 19.05, tre minutter etter oppsatt tid. Det er ikke bekreftet at forsinkelsen skyldtes hendelsen. En billettør skal ha sagt at det «var litt mye å sjå på», men Bakomberg Tidende har ikke fått dette direkte bekreftet. To biler kom med på ferja. Én bil valgte å vente til neste avgang, etter sigende fordi sjåføren allerede hadde pakket opp lefse.

Ikke farlig å bli sett

Både Brennhaug og Postmyr understreker at hovedsaken er at kvinnen fikk hjelp og ble tatt hånd om på en rolig måte.

– Folk må kunne bli dårlige, redde, sinte eller alt på en gong uten at bygda lager fasit før kveldsmaten. Men vi må au kunne flytte en stol hvis den står i vegen. Det er der balansen ligg, sier Postmyr.

Hu peker på at små steder har kort vei mellom omsorg og observasjon. Det kan være nyttig når noen trenger hjelp. Det kan au bli trangt når alle ser samme ting fra hver sin vinkel og ingen vil være først til å lukke munnen.

Gunvor Brennhaug sier hu gikk hjem uten å fortelle saken videre før klokka 20.13.

– Da hadde jeg venta rimelig lenge. Og jeg sa det forsiktig, sier hu.

Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge har lagt inn hendelsen som punkt 4b på neste møte. Punkt 4a er fortsatt «rekkefølge på melding om sau ved postkassestativ», og kan, ifølge laget, trekke ut hvis noen tar med kart.

Det er foreløpig ikke bestemt om stolen skal hentes, merkes eller foldes sammen av den som eier den. Kiosken ønsker ikke å ha ansvar for den, men har satt den litt lenger unna luka, med ryggstøet mot vinden.

Ved 20.27 sto den grønne campingstolen fortsatt ved ferjeleiet, delvis sammenlagt, med koppholderen vendt mot fjorden og ett bein i beredskap.