Klappstol flyttes 3,7 meter i Krittgangen

Det varsla møtet ved Krittgangen bak Servicekvartalet blir flyttet 3,7 meter fra den gamle flekken ved muren og bort mot nedløpsrøret. Endringa kom etter forslag fra Elinor Postmyr, som mener folk bør stå der dom slipper å bestemme seg for om dom har snubla.

Flyttinga vart ført inn klokka 08.42 onsdag, med forbehold om at kaffekoppen sto i handa på den som noterte tidspunktet. Målt fra hjørnet på Servicekvartalet er avstanden 3,7 meter. Målt fra tyggegummimerket som har ligget i krittgangen sida før sommerferien, er avstanden 4,1 meter.

Det er der saken står nå.

Møtet skal fortsatt holdes ved Krittgangen bak Servicekvartalet. Det er ikke snakk om å flytte møtet inn, opp, ned eller over på andre sida. Men selve ståplassen, altså punktet folk naturlig har samla seg på når det står «ved muren», blir justert bort til feltet nærmere nedløpsrøret.

Forslaget kom fra Elinor Postmyr, lokal praktiker med sjølpålagt ansvar for små passeringer før dom blir store. Hu er kjent for å ha snudd dørmatta ved tannlegegangen elleve grader i 2021, etter at tre personer sto og stampa på samme hjørne uten å si noe høgt. Postmyr har siden hatt en litt sterk mening om at dørmatter, hjørner og folk bør få hjelp før dom lager mønster.

– Je seier itte at muren er feil, men han står nå der han står. Og når folk står tett inntil’n, så blir dom gående rundt hverandre som om dom har mista en nøkkel dom itte eier, sier Postmyr.

Hu peker på den gamle møteplassen med to fingre og en vott som ikke er helt med i avgjørelsen.

Den gamle flekken ligger langs muren der Krittgangen smalner inn bak Servicekvartalet. Området har i flere år vært brukt som uformell samlingsplass før korte beskjeder, mindre avklaringer og den typen møte der ingen egentlig har satt seg, men alle har fått beskjed om å møte. På asfalten er det en svak lys stripe etter kritt, fire små gruskorn som stadig havner tilbake, og en sammenleggbar klappstol med litt for kort venstrebein.

Klappstolen har fått en rolle i saken. Den vart først brukt som sittemulighet, så som avlastningsflate for en perm, og etter hvert som uoffisiell målestokk for hvor langt «bortpå muren» egentlig er. Når stolen står på den gamle flekken, vipper den 2,3 centimeter mot venstre dersom ingen holder i ryggen. Dette er målt av Målstova for Skjeve Avstander med målebånd, øyemål og en stillhet på ni sekunder.

Målstova for Skjeve Avstander, som holder til med perm, blyant og rolig alvor i spørsmål der normale folk sier «cirka», mener den gamle plasseringa har historisk verdi. Ikke som formelt kulturminne. Det presiseres. Men som gjentatt bruk.

I et kort skriv, datert tirsdag og lagt i plastmappe fordi det var uklart om plastlomma skulle telle som vedlegg, skriver Målstova at «den opprinnelige ståplassens skjevhet har opparbeidet en lokal hukommelse gjennom gjentatt skeiv stilling, særlig ved venstre fot og sosial venting».

Dom protesterer ikke mot flyttinga.

Dom minner bare om den.

– Det er forskjell på å stå feil og å ha stått skeivt lenge nok te at det betyr noe, heter det i skrivet.

Postmyr sier hu har lest skrivet, eller i alle fall den delen som ikke lå under stiftemaskina på disken. Hu mener Målstova har et poeng, men at møtet skal fungere for folk som kommer fra begge retninger.

– Når én står ved muren og én kommer fra bakdøra, så må den tredje ta et valg med skuldra. Det er der je tenker vi kan være litt føre var, sier hu.

Flyttinga vart drøftet kort ved Servicekvartalet onsdag morgen. Det var ikke satt opp eget møte om møtestedet, men tre personer stoppa i gangen lenge nok til at det kunne oppfattes som en avklaring. Den ene hadde brødpose, den andre hadde nøkler, og Postmyr hadde kaffekopp. Koppens plassering på rekkverket er ikke ført som eget punkt, men den sto der i 14 minutter.

Klappstolen vart deretter båret fra gammel til ny plassering. Det tok to hender, fordi stolen slår seg ut halvveis når den løftes etter ryggen. Under transporten åpna den seg såpass at den var nær ved å erklære seg i bruk midt i Krittgangen.

Ved nedløpsrøret vart stolen satt ned på første forsøk. Alle som sto der, pekte da instinktivt på venstrebeinet uten å si noe først. Beinets korte karakter fulgte med på flyttinga.

– Det er jo samme stol, sa Postmyr.

Ingen motsa det.

Den nye møteplassen ligger nærmere nedløpsrøret, men ikke helt inntil. Det er målt 41 centimeter fra rørets ytterkant til stolryggen når stolen står med ryggen mot Servicekvartalet og venstrebeinet peker mot muren. Dersom stolen snus, endrer ikke avstanden seg på en måte som hjelper saken.

Målstova har likevel bedt om at den gamle plasseringa ikke omtales som «tidligere feil plass». Dom foreslår heller «opprinnelig skeiv møteflekk» eller «murfeltet». I skrivet står det også at «murfeltet» bør kunne vises ved behov, særlig dersom noen seinere spør hvorfor man ikke bare sto der man alltid har stått.

For å løse detta har Målstova lagt fram en enkel teknisk innretning. Den består av to lekter, en strips og en blyantstrek, og går under navnet Retningsgiver 1. Tanken er at ramma kan legges på bakken og nesten vise både gammel og ny møteplass samtidig.

Nesten er viktig her.

Da Retningsgiver 1 vart prøvd onsdag klokka 09.16, pekte den ene lekta mot muren, mens den andre pekte mot nedløpsrøret og en flekk med sand. Stripsen holdt, men blyantstreken kom under en sko før noen rakk å avgjøre om det var et avvik eller en forbedring.

Postmyr er positiv til at det finnes en ramme, men mener den ikke bør ligge der under sjølve møtet.

– Da får vi to ting å snuble i, og da er vi omtrent tilbake ved utgangspunktet, bare med mer treverk, sier hu.

Målstova har på sin side opplyst at Retningsgiver 1 ikke er ment som hinder, men som «midlertidig pedagogisk avstandshjelp». Dom ønsker ikke å stå i veien for praktisk ferdsel. Dom vil bare at avstanden skal få være presis nok til at ingen seinere sier at alt vart flytta «litt bortafor».

Dette er kjernen i den milde uenigheten: Postmyr vil ha møtet der folk ikke må klemme seg forbi muren. Målstova vil at den gamle plassen skal få beholde navnet sitt og en viss verdighet. Begge parter sier de støtter at folk møter opp. Begge mener også at Krittgangen er smalest akkurat der den er smalest.

Praktisk betyr flyttinga at de som kommer fra parkeringssida, må gå omtrent fire skritt lenger før dom stopper. De som kommer fra bakdøra ved Servicekvartalet, slipper å møte en liten klynge folk rett etter svingen. Dom som møter tidlig og stiller seg ved muren av gammel vane, må flytte seg når noen sier «vi står visst der nå». Det er ikke planlagt egen skilting.

– Je trur folk klarer 3,7 meter uten skriv, sier Postmyr.

Målstova har ikke bedt om skilt, men har foreslått at det kan legges en diskret krittstrek på bakken «i en overgangsperiode på maksimalt to møteforekomster». Postmyr mener én strek kan være greit, så lenge ingen begynner å måle streken etterpå.

Det er foreløpig ikke avklart om klappstolen skal bli stående ved den nye plassen fram til møtet, eller om den skal tas inn og bæres ut igjen for å markere at flyttinga er aktiv. Målstova mener stolen bør stå, fordi den viser kontinuitet. Postmyr mener stolen kan stå dersom noen legger merke til at den står i veien før andre gjør det med leggen.

Ved 09.34 sto stolen fortsatt ved nedløpsrøret. Retningsgiver 1 var tatt opp og lente mot muren. Den gamle flekken lå tom, men ikke helt uvirksom. Det var fortsatt mulig å se hvor folk pleide å plassere hælene når dom venta på at noen skulle finne fram arket.

Postmyr så bort på muren én gang før hu gikk inn.

– Det er itte farlig å ha stått der før, sa hu. – Men det er heller itte påbudt å fortsette.

Målstova har varslet at dom vil føre både gammel og ny plassering i egen perm, under samme fane, men med ulik blyantstyrke. Neste vurdering tas etter møtet, dersom det viser seg at noen sto naturlig, unaturlig eller midt imellom.

I mellomtida står klappstolen ved nedløpsrøret, med venstrebeinet pekende mot den gamle plassen.