Laila Stemland

Laila vokste opp i leiligheten hun nå eier, etter en far som mente at et godt nabolag begynte med rette navnelapper på postkassene. Hun flyttet til fylkeshovedstaden som ung, kom hjem etter et brudd og tok jobb på biblioteket mens hun 'bare skulle rydde opp i noen papirer'. Det ble hun værende med. Hun er raus med folk som har glemt lånekort, men steinhard mot dem som setter papp i restavfallet. Paradokset er at hun lengter etter spontan kjærlighet, men forsøker å organisere den via digitale avstemninger og praktiske dugnadslister.