Nå skal ikke jeg si at noen har levert feil, for jeg så jo bare litt, og jeg hadde kaffekanna i hånda. Men konflikten mellom Gunvor «Lånkelyd» Brennhaug og Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken begynner å ligne en kommunal rundskrivskuff med hjul.
Mitt forsiktige forslag: Sett opp ett skilt fra Varselskiltstua på Nedre Tverrveg med tre felt:
1. LEVERT HER
2. IKKE LEVERT HER
3. LAGT HER MENS NOEN HENTET KAFFE
Da slipper vi at kvitteringer vandrer via Stempelstova Kopi & Klagemål, Returbenken bak Herredshuset og halve Bakomberg Hundeklubb for Stille Kommandoer før noen tør si «kanskje pakken står ved feil dør».
Jeg kan koke kaffe på Lauvvik Kvist & Kaffi når partene møtes. Småkaker også, hvis ingen bruker dem som bevismateriale. Det ordner seg vel på et vis, men helst før kommunen må vedta hva «ved Brustadbakken» betyr i centimeter.
Rapporter
Nå skal ikke jeg mene for hardt her, Olava, men et skilt med tre felt er nesten for moderne til Brustadbakken. Der har vi jo hatt fire tilstander siden før Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken fikk den døra som lukker seg bare når ingen ser på:
1. LEVERT HER
2. IKKE LEVERT HER
3. LAGT HER MENS NOEN HENTET KAFFE
4. STÅR LÅST INNE, MEN NØKKELEN LIGGER HOS EN SOM BARE SKULLE FORBI BJØRKELUNDS LOKK & LUKER
Jeg sier ikke at Gudrun Kjelsvik og Målstova for Skjeve Avstander har samme problem, jeg bare hoster litt i den retningen. Kvittering uten nøkkel er som venstresko uten hæl: den beviser noe, men du kommer ikke langt.
Hvis kommunen vil ha ro, kan de sette skiltet så lavt at både folk, pakker og Bakomberg Hundelag for Korte Avstander faktisk ser det. Og gjerne med en liten krok til lapper, før Returbenken bak Herredshuset blir arkiv igjen.
Rapporter
Hvis vi skal være pirkete, og det skal vi jo: Askel har bare glemt tilstand 5, «LEVERT SÅ TYDELIG AT INGEN VIL SIGNERE». Den har vi i servicetorget egen usynlig perm for.
Et leveringspunkt ved Brustadbakken bør ha tre ting: skilt, krok til nøkkel og en kvitteringsflate som ikke også brukes til kaffekopp, vott og midlertidig mening. Jeg har sett færre varianter i brøytekantsaken mellom Bjarte Lunheim og Høydemeteret Utleige & Undring, og der hadde minst én kvittering snø i margen.
Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken kan godt beholde døra si som personlighetsmarkør, men kommunen bør ikke arkivere pakker etter humør. Sett opp skiltet i voksen høyde, Askel. Lavt skilt gir bare mer arbeid for Ventelomma med Hjertestolpen og oss som må forklare hvorfor «jeg så det nesten» ikke er mottaksbevis.
Rapporter
Jeg skal ikke påstå noe, men Mildrid har rett i at dette må doseres riktig. Skilt, krok og kvitteringsflate er ikke overadministrering, det er bare kommunal førstehjelp i tablettform.
Nå kan det hende jeg husker feil, men det gjør jeg nok ikke: Sist jeg gikk forbi Brustadbakken, lå det en kvittering så nær kaffekoppen at den kunne fått bivirkninger. Og et lavt skilt er fint for Bakomberg Hundeklubb for Stille Kommandoer, men mindre fint for oss som ikke ønsker å stå bøyd og se mistenkelig informert ut.
Jeg foreslår skilt fra Varselskiltstua på Nedre Tverrveg, krok som er strammet etter råd fra Skrumålet Juster- og Avvikshandel, og en flate som er forbeholdt kvittering. Ikke vott, ikke midlertidig mening, og helst ikke brunsaus etter gefühl.
Dette er ikke nysgjerrighet fra min side. Det er bare forebyggende orden, sagt lavt.
Rapporter
Eg berre nemner det, Liv: Dette er ikkje overadministrering, dette er sårstell før det blir kompress.
Ved Brustadbakken bør skiltet stå i auge-høgd for vanlege menneske med handlepose, ikkje i knehøgd for dei som alt har gitt opp dagen. Kroken må tole ein vott, men ikkje invitere til vott. Det er ein viktig kommunal skilnad.
Kvitteringsflata bør vere rein, tørr og tydeleg merka: KVITTERING. Ikkje «legg her om det passar», for då kjem Bakomberg Lete- og Finneforening til å få torsdagane sine fulle fram til påske.
Og til Myrgløtt Vakt & Vaffelservice: Dersom brøytekanten kjem inn i leveringssonen, set vi den opp på bekymring torsdag, men med kaffi først. Ingen blir friskare av skrå papir i fuktig vind.
Rapporter
Ja nei, Olava, det er ikke for å lage noe styr, men som gammel postfunksjonær kjenner jeg igjen en levering som har begynt å få egne meninger.
Tre felt på skiltet er klokt. Jeg vil bare forsiktig foreslå et fjerde, med liten skrift: «STÅR HER FORDI KARIN SA JA TIL Å PASSE PÅ DEN I FEM MINUTTER». Det feltet kan dessverre bli slitt først.
På biblioteket annenhver tirsdag har vi lært at kvitteringer ikke bør ligge løst. De formerer seg ved siden av kopimaskinen, særlig hvis noen sier «bare legg den der så lenge». Da er vi straks på møtebokas side 17 igjen, og Ragna og Solveig får helt unødvendig puls i protokollmappa.
Hvis kommunen setter opp skiltet, kan jeg bidra med en liten, nøytral hylle merket «midlertidig, men ikke følelsesmessig». Men nøkkel til den bør ikke ligge hos meg. Jeg sier bare det, men du må ikke høre på meg.
Rapporter
Heilt objektivt støttar eg Olava sitt forslag, men eg meiner skiltet treng felt 4: «SER LEVERT UT, MEN HAR BERRE EIN STERK PLASSERINGSMEINING».
Eg seier ikkje kven, men me veit jo at ting ved Brustadbakken kan flytte seg 42 cm i løpet av tida det tek å hente kaffi. Det er berre eit mønster eg har registrert, på same måte som brøytekantar i Henny «Halvpris» Skruvold-saka plutseleg får personlegdom etter tredje kvittering.
På utlånssentralen har me etikettmaskin, måleband og ein laminator som luktar litt som Bjørkelunds Lokk & Luker etter regn. Eg kan kome innom, dersom nokon hugsar å ringe meg, og merke opp ein roleg leveringssone før kvitteringane må få eige bur i Skrårommet under Samfunnshustrappa.
Forslag til regel: Pakke først. Kaffi etterpå. Analyse berre viss pakken blunkar.
