Kaffekanne ble beredskap ved Melkebrua

Det begynte med ei stripe røyk fra torva på Lauvvikholmen og endte med at kaffekanner, bøtter og én trakt fra Lauvvik Kvist & Kaffi fikk tjeneste som lokal vannberedskap. Etter 30 turer var ulminga nede. To lokk er det fortsatt ikke full oversikt over.

Det var klokka 14.47 lørdag at Aslak Vassmo, bruvakt av egen drift og mann med fast blikk for hanker, merket det han beskriver som «varm potetkjeller med litt for god trekk» ved Gamle Melkebrua ved Svingstadbekken.

Han sto da på brua for å se etter om en løs plankebit hadde fløtta seg siden torsdag. Det hadde den ikke, med 3,5 centimeter etter Vassmos eget mål, men borte på Lauvvikholmen lå det en tynn røykstripe over torva.

– Da er det itte tid te å stå og væra interessant, sier Vassmo.

Han gikk først bort, kjente varme i bakken med skosålen og ropte mot kafeen. Hva som ble varslet formelt, og i hvilken rekkefølge, er ikke ferdig avklart i redaksjonens materiale. Alle involverte understreker likevel at røyk, ulming og brann skal meldes til nødetatene, og at kaffekanner ikke er en anbefalt beredskapsplan.

Denne saken handler om det som skjedde i mellomtida.

Lauvvik Kvist & Kaffi ble nemlig vannstasjon før noen rakk å si ordet vannstasjon ferdig. Dagens kafevakt åpnet bakdøra, pekte på bakvasken og sa ifølge Vassmo: «Du får ta den blanke au, men itte sett jord på lokket.»

Den blanke kanna var merket med en gul lapp der det sto «ikke te saft». Det ble ikke lest før tur 6.

Fra da av gikk det slag i slag over brua. Først kom Vassmo med to små kanner, så ei bøtte, deretter den blanke kanna, ei kanne med løs tut og en plastdunk som egentlig står under disken fordi den ikke passer noe sted uten å bulke borti knær. Kanna med løst lokk klapret over Gamle Melkebrua for hver tur, som en liten alarm ingen hadde bestilt.

– Alt med hank er beredskap når det ryker, sier Vassmo.

Det er ei mening han har hatt lenge. Bygda husker ham fortsatt for episoden med flagglina ved Svingstadbekken i 2021, da han ifølge egen opptelling reddet 17 meter line fra bekkefaret, pluss en knute som «hadde gitt opp sosialt». Siden har han hatt et visst ansvar for ting som kan bæres, strammes eller henges opp.

Lauvvik Kvist & Kaffi er på si side glad for innsatsen, men ønsker nå å få på papiret at serveringsutstyr først og fremst serverer.

– Vi er itte vanskelige. Det rykte jo. Men når kanna som står til påfyll blir borte med en mann i joggesko, da må vi spørre litt etterpå, opplyser kafeen til Bakomberg Tidende.

Kafeen har gjort en foreløpig opptelling på rutearket som vanligvis brukes til melk, fløte og «smått som blir borte». Der står det registrert 30 kanner vann, hvorav 11 fyllinger fra bakvasken, 9 fra utekrana og resten fra bøtter, dunk og «det blåe med sprekken, men bare opp til streken». Tre kanner hadde tydelig kaffelukt. Ett lokktap er ført klokka 15.22.

Det er også notert at én trakt ikke kom tilbake på sin opprinnelige plass, men ble funnet seinere ved dørmatta, liggende med den smale enden mot nord.

Røyken på holmen kom fra et lite område med tørr torv og gammalt lauv. Det var ikke synlige flammer da redaksjonen var på stedet mandag formiddag, men bakken bar preg av å ha fått mer vann enn den hadde planlagt. I kanten av området sto graset flatt i en sirkel på om lag 1,2 meter. En bit einer lå mørk og fornærmet.

Vassmo mener det kunne blitt større om ingen gjorde noe.

– Detta var sånn luring-røyk. Itte bål. Itte skikkelig brann. Bære sånn som står og tenker. Og torv som tenker, det er noe dritt, sier han.

Han mener kafeen gjorde rett i å åpne for bruk av utstyr.

– Jeg tok itte pyntefatet. Jeg tok det som kunne bære vann. Det får væra måte på hva folk trur om meg, sier han.

Kafeen bekrefter at ingen pyntefat var involvert. Et kakefat ble flyttet inn på kjølerommet av føre-var-hensyn, men kom ut igjen 16.05.

Friksjonen ligger nå i etterarbeidet. Lauvvik Kvist & Kaffi har vasket de brukte kannene tre ganger, én gang med vanlig oppvask, én gang med ekstra varmt vann og én gang «for følelsens skyld». Den blanke kanna står fortsatt på kjøkkenbenken og er ikke satt tilbake i servering. Kafeen opplyser at dette er både av hensyn til hygiene og fordi tuten «låter annerledes».

– Vi skal itte laga sak av at folk slukker. Men vi må ha ei kanne som folk kan slukke med uten at den etterpå skal skjenke kaffe til en som har bestilt på fat, sier kafeen.

Vassmo mener skillet mellom bruksutstyr og beredskap kan løses enkelt.

Han har foreslått ei egen beredskapskanne ved bakdøra, merket med rød tape og festet i hyssing. Den skal ifølge forslaget henge slik at «ingen blir frista te å bruke den til solbærsaft». Han har allerede prøvd med ei gammel aluminiumskanne hjemme.

Testen ble gjennomført søndag klokka 09.12. Hyssingen var 18,4 meter, målt med tommestokk og ett skritt som seinere ble trukket fra. Problemet er at kanna bare rekker halvveis til brua hvis den skal være festet i kafeveggen.

– Det er en svakhet, erkjenner Vassmo.

Kafeen mener løsningen også kan gi en ny type kø ved bakdøra, særlig hvis kanna blir hengende på skrå og slår i veggen i vind. Det er allerede nok lyd på et serveringssted der kaffekverna starter med et lite smell og døra inn til kjøkkenet ikke vil lukke seg før en skyver nederst med hofta.

Lørdagens innsats fikk praktiske følger for gjestene. I 14 minutter var bakvasken opptatt av slukking. Tre kunder sto med kopper i handa og ventet på at vasken skulle bli brannfri igjen. En av dem spurte om det var mulig å få påfyll fra utekrana, men trakk spørsmålet tilbake da han så bøtta.

Det ble også servert to kopper kaffe i feil rekkefølge, uten at noen har bedt om møte.

På disken mandag lå en liten haug med funn: ett lokk som passer nesten, ei tresleiv som ikke har vært savnet, to kaffeskjeer og en våt papirlapp der ordet «ute» fortsatt er leselig. Kafeen har hengt opp en foreløpig beskjed ved bakdøra: «Ved røyk: varsle først. Spør så. Ta gjerne bøtta.»

Vassmo synes beskjeden er grei, men mener ordet «gjerne» kan gjøre folk trege.

– Når det ryker, så skal du itte stå og kjenne etter om du er invitert, sier han.

Kafeen svarer at folk gjerne kan være raske, bare de ikke setter jord på lokket.

Hva som skjer med de savnede lokkene, er uklart. Det ene kan ha blitt liggende ved brufestet. Det andre kan ifølge Vassmo ha «gått med i systemet», som i denne sammenhengen betyr at det ble lagt oppå ei bøtte, flyttet til en stein, brukt som underlag for en våt fyrstikkeske og deretter ikke observert mer.

Gamle Melkebrua ved Svingstadbekken var mandag tilbake i vanlig bruk. Folk gikk over med poser, hunder og den korte nikkingen som hører til når ei bru nylig har vært del av beredskap. På holmen var torva mørk, men stille.

Inne hos Lauvvik Kvist & Kaffi sto den blanke kanna på kjøkkenbenken med sot på undersida. På lappen var det kommet ei ny linje under «ikke te saft».

Der sto det: «utlånt, men att». Så sto kanna der, uten lokk nummer to, og dryppet litt fra tuten på en klut som alt hadde nok å gjøra på fra før av.

Kildegrunnlag for saken: opplysninger fra Aslak Vassmo, Lauvvik Kvist & Kaffi og Bakomberg Tidendes befaring ved Gamle Melkebrua mandag formiddag.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no