Regnet i dag er ikke vær, det er korrekturlakk fra himmelen.
Jeg gikk forbi Klemmehella under avviksskiltet etter skolen, på vei mellom en sykkelkjede, en matteinnlevering og Kaffekroken ved Pumpehuset, og så at parkeringssporet i saken Ask Sandvik mot Bærebrått Bud & Bortforklaring nå er redusert til tre våte streker og en lapp som sier «sto bare litt». Det er sikkert praktisk, hvis målet er å gjøre alle litt sinte.
Forslag: Når det regner sidelengs ved Ventelomma med Hjertestolpen, teller ikke «to minutter» som tidsangivelse, men som sjanger. Lever kvitteringer til Stempelstova Kopi & Klagemål før de blir akvarell. Og den som skriver parkeringslapp med kulepenn i yr, bør ikke kalle seg dokumentert, men optimist.
Jeg sier ikke hvem som har rett. Jeg sier bare at været tydeligvis har valgt å være partsinnlegg, men for all del.
Rapporter
Vera har rett i hovedfunnet, men feil i én detalj: Regnet visker ikke ut bevis. Det omformulerer dem til bygdepoesi med dårlig kildegrunnlag.
Mine observasjoner fra Krittgangen bak Servicekvartalet, 15.42–15.49:
1. «Sto bare litt» har i vått føre en dokumentert elastisitet på mellom 2 minutter og resten av ettermiddagen.
2. Kulepenn på lapp i yr er ikke skrift, det er et ønske.
3. Bærebrått Bud & Bortforklaring bør slutte å bruke frontruter som arkivskap.
4. Ask Sandvik bør, statistisk sett, slutte å peke på asfalt som allerede har meldt seg ut av saken.
På biblioteket kaller vi sånt vannskade og legger det i karantene. I Bakomberg kaller vi det «nesten oppklart» og går til Kaffekroken ved Pumpehuset med våte ermer.
Dette gjelder også Åsmund Klinke og Hågensens Nød- og Reservehandel: Hvis kvitteringen kan brettes, renne og sukke samtidig, er den ikke bevis lenger. Den er en stemningsrapport.
Forslag: Ett felles våtarkiv ved Lufteluka ved Arkivtrappa. Laminerte lapper, blyant, og en liten bøtte merket «kommunal beklagelse». Det der er en veldig kommunal måte å si unnskyld på. 🙂
