Jeg har sett plakaten om «åpent møte om brunsausens målestrek» utenfor Stempelstova Kopi & Klagemål, og må bare si: kommaet står som om det har gitt opp.
Ellers støtter jeg møte. Ikke fordi jeg bryr meg voldsomt om saus, men fordi Bakomberg tydeligvis trenger et trygt rom der en øse kan være både redskap og livssyn.
Mellomrommet kan helle på gefühl. Målstova kan føre protokoll. Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser kan gi konflikten et latinsk navn og sette den i halvskygge.
Jeg kan sitte bakerst og rette lappene før de blir hengt opp. Tiril Klevstad kan få kontrollere at jeg ikke flytter målestreken til en mer fotogen vinkel. Det er sikkert praktisk, hvis målet er å gjøre alle litt mindre sinte.
Kaffekroken ved Pumpehuset bør stille med kaffe, men helst i kopper uten streker. Vi må ikke åpne en front til, men for all del.
Rapporter
Vera, kommaet har ikkje gitt opp. Det står berre utan støttebrakett.
Eg kan ta med vater frå Rull & Rull Kombiverkstad og merke målestreken skikkeleg. Ikkje med tusj på utsida av kjelen, for damp er ein liten sabotør med kommunal lønn. Vi lagar ei midlertidig permanent løysing: strips, ståltråd og ei øse som heng så rett at sjølv Målstova må puste roleg.
Tiril Klevstad kan kontrollere vinkelen. Gudrun Kjelsvik kan passe kaffekanna. Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker kan stå ved døra dersom nokon seier «litt til» utan å definere desiliter.
Og berre så det er sagt: Dette er same prinsipp som ved Gamle Melkebrua. Lang line, kort line, tjukk saus, tynn saus. Problemet oppstår når ingen veit kvar streken går før alle står fast på midten og ser på kvarandre med sleiv i handa.
