Vil ha betalt for minuttene før forkleet er knyttet

# Vil ha betalt for minuttene før forkleet er knyttet

Ansatte ved Kaffekjelen som Piper ber om at tiden de bruker på å skifte til rent forkle, tørr trøye og riktig jakke blir regnet som arbeidstid. Nå må kaféen avklare om arbeidsdagen starter ved bakdøra eller ved kassaapparatet.

Det begynte med en lapp på innsiden av et skap, skrevet med blå kulepenn og festet med to biter maskeringstape som ikke hadde samme alder.

«Mandag: 6 min. Tirsdag: 7 min. Onsdag: 5 min, våte sokker.»

Lappen henger fortsatt på bakrommet ved Kaffekjelen som Piper. Den er ikke en offisiell timeliste, og den er heller ikke vedtatt av noen. Men den har fått nok oppmerksomhet til at daglig drift ved kaféen nå må se nærmere på hvor arbeidsdagen faktisk begynner.

Ansatte ved kaféen har sendt en skriftlig henvendelse til ledelsen der de ber om at klesskift før og etter vakt blir regnet inn i arbeidstiden når klesskiftet er nødvendig for å gjøre jobben. Det gjelder særlig morgenvaktene, der samme person ofte skal hente ved til ovnen, stå ved disken i rent serveringsforkle og avslutte med gulvvask i grå trøye som ikke bør forveksles med noe kundene skal se for lenge på.

Kaffekjelen som Piper bekrefter overfor Bakomberg Tidende at henvendelsen er mottatt.

– Vi har fått et konkret spørsmål om praksis, og det skal vi svare ordentlig på. Dette handler ikke om å krangle om minutter, men om å vite hva som er arbeid og hva som er forberedelse, opplyser virksomheten i en skriftlig kommentar.

Saken er liten på utsiden. Den dreier seg om fem til sju minutter her og der, en knagg som heller mot venstre, og et bakrom der det lukter kaffe, våt ull og rengjøringsmiddel med sitron som ikke helt vinner.

Men for de ansatte er spørsmålet praktisk. Hvis man må møte i egne klær, skifte til arbeidstøy, ta på vedjakke for å bære inn to favner småved, skifte tilbake til rent forkle før første kunde, og senere bytte til vasketrøye før gulvet tas, blir minuttene en del av dagen. Ikke hver dag like mye, men ofte nok til at noen har begynt å telle.

Bakomberg Tidende har fått se henvendelsen. Den er datert tirsdag i forrige uke og gjelder «registrering av nødvendig klesskift ved vaktstart og vaktslutt». Den er ikke skrevet som et kravbrev med store ord. Den viser til dagens rutine, der vakten i turnusen starter klokken 08.00, mens døra for kunder etter oppslag på ruta åpnes klokken 08.05 «når kjelen er oppe og forkle er på».

Det er særlig de fem minuttene mellom 07.55 og 08.00 som nå er blitt mer synlige.

På bakrommet er det ikke en garderobe i vanlig forstand. Det er en krok mellom fryseskapet og bakdøra, med tre knagger, én hylle, en sammenleggbar krakk og en smal matte som har gitt opp å ligge rett. Når bakdøra åpnes, kommer vinden inn lavt og bestemt, som om den har ærend.

Ved siden av knaggene står vedkassa. Over den henger et ark med overskriften «HUSK RENT FORKLE FØR DISK». Under står det, med mindre skrift: «Vedjakke skal ikke bak disken. Heller ikke den blå.»

Dette arket er ikke nytt. Det ble satt opp etter en travel lørdag i vinter, da det kom bark på den ene benken ved vinduet. Kaféen opplyser at rutinen er laget av hensyn til hygiene og alminnelig orden, ikke for å gjøre hverdagen vanskeligere.

– Vi serverer mat og kaffe. Da må vi ha rent arbeidstøy ved disken. Samtidig fyrer vi med ved på kalde morgener, og da trengs det yttertøy. Det er akkurat denne kombinasjonen vi må finne en ryddig ordning for, skriver Kaffekjelen som Piper.

De ansatte peker i sin henvendelse på at skiftene ikke alltid kan gjøres hjemme. Serveringsforkleet skal ligge rent på arbeidsplassen. Vasketrøya skal ikke tas med ut i lokalet. Vedjakka blir ofte fuktig og står på bakrommet. I tillegg er gulvet ved inngangen gjerne vått i slapseperioder, og det er ikke alle som vil stå i sokkelesten på matta mens bakdøra trekker.

En ansatt som Bakomberg Tidende har snakket med, ønsker ikke navnet sitt i avisen, men viser til den skriftlige henvendelsen og sier at poenget er forutsigbarhet.

– Vi vil bare vite om vi skal være ferdig skiftet når vakta starter, eller om skiftinga er en del av vakta. Begge deler går an å leve med, men da må det stå et sted, sier den ansatte.

Vedkommende understreker at saken ikke handler om misnøye med kaféen.

– Det er trivelig å jobbe her. Men trivelig arbeid tar også tid.

I turnuspermen for mars, som ligger på en hylle ved kassa, er vaktene ført opp med hele og halve timer. Der står det ikke noe om klesskift. På en gul lapp festet til innsiden av permen står det derimot: «Morgen: kom litt før om du skal fyre.» Lappen har vært der lenge nok til at limet har mørknet i kanten.

Det er slike formuleringer som nå skal ryddes i.

Dersom klesskiftet blir regnet som arbeidstid, kan det få to praktiske følger. Enten må vaktene settes opp fem til sju minutter tidligere, eller så må kaféen godta at første del av vakten brukes til å skifte før disken åpner fullt. I praksis kan det bety at de første kundene må vente litt lenger på kaffe på dager med vedfyring, eller at arbeidstiden registreres fra ansatte kommer inn bakdøra.

Ingen av delene vil velte kafédriften, men begge deler må vises et sted.

Kaffekjelen som Piper bruker i dag en enkel timeliste der ansatte skriver inn start og slutt for vakten. Listen ligger på en klipsplate under disken. Torsdag formiddag lå den ved siden av en kulepenn med sprukket kork og en kvitteringsrull som hadde trillet ned i brødkurven uten å bli hentet opp med en gang.

På listen er det foreløpig ingen egen kolonne for klesskift.

– Vi må se på om dagens registrering er presis nok. Det kan hende løsningen er en kortere tekst i arbeidsrutinen og en tydeligere vaktstart. Det kan også hende vi må endre turnusen litt. Vi skal ikke late som bakrommet er større enn det er, opplyser kaféen.

Arbeidslivsspørsmålet har også en side som ikke står på noen lapp: hvem som bærer ulempen når et lite lokale skal brukes til flere ting. På Kaffekjelen som Piper skjer mye innenfor få meter. Ved kassa males kaffe. Ved ovnen tørker votter hvis ingen stopper det. Bak disken står brødskiver, kopper og en liten bjelle som piper mer enn den ringer. Bakrommet er både lager, garderobe og gjennomgang for den som skal ut med søpla.

Når rutinene er muntlige, glir de lett inn i veggene. Først når noen teller minuttene, blir de synlige.

Den håndskrevne oversikten på skapet viser ikke store tall. Den viser en uke med små variasjoner: seks minutter mandag, sju tirsdag, fem onsdag, åtte fredag fordi forkleet ikke lå på plassen sin. På torsdag står det bare «ingen penn». Det er uklart om det betyr null minutter eller at målingen opphørte av kontortekniske grunner.

Kaféen opplyser at den ikke har bestridt at ansatte bruker tid på klesskift. Spørsmålet er hvordan tiden skal forstås når arbeidstøy, hygiene og praktiske forberedelser går over i hverandre.

– Det er vårt ansvar å ha rutiner som både er lovlige og mulige å følge. Hvis vi krever et bestemt antrekk ved disken, må vi også være tydelige på når det skal på, skriver Kaffekjelen som Piper.

Det er foreløpig ikke klart om henvendelsen skal behandles i et eget personalmøte eller tas inn i den planlagte gjennomgangen av vårturnusen. Kaféen opplyser at ansatte skal få svar før neste turnusperiode settes opp.

Inntil videre fortsetter dagens ordning. Forklærne ligger brettet i hylla på bakrommet. Vedjakka henger ytterst, fordi den er den som tåler å møte døra først. Den grå vasketrøya ligger i en plastkasse merket «gulv», med en tusjstrek under ordet som om noen har villet gjøre det helt utvetydig.

Fredag morgen kom den første kunden inn noen minutter over åtte og spurte om kaffen var klar. Bak disken sto en ansatt og knyttet forkleet mens kaffekverna gikk. Ved ovnen sto vedkurven halvfull, og på matta ved bakdøra lå det to mørke spor etter sko som hadde rukket både ute og inne før arbeidsdagen var helt enig med seg selv.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra NRK Østfold: Bruker en arbeidsuke på klesskift i året: – Skremmende å tenke på (nytt vindu)