Uvarslet strømbrudd tok lyset i store deler av Bakomberg tirsdag formiddag. På Nattlokket Suppestue & Formiddagskafé ble den elektriske suppegryta stående lunken på benken, mens Torill Myrseth tok fram hodelykt og innførte manuell sirkulasjon.
Strømmen forsvant klokka 10.17 etter vegguret på Nattlokket, 10.19 etter komfyren hjemme hos Torhild «Sirkelen» Kvassheim og midt i andre påfyll etter tre faste gjester som satt ved vindusbordet og hadde rukket å få knekkebrødsmuler på samme side av tallerkenen.
Bruddet rammet store deler av Bakomberg sentrum og grendene bortpå nordsida. Lys gikk av, varmepumper ble stille, kortterminaler sto og tenkte uten å komma fram te noe, og flere fryseskap fikk plutselig en offentlig betydning dom itte hadde bedt om.
Nettselskapet opplyste i en kort melding at feilen ble undersøkt, og at man arbeidet med å koble om der det lot seg gjøra. Det var på dette tidspunktet ingen opplysninger om personskade eller større materielle skader. I Bakomberg ble likevel formiddagen raskt delt i to: de som hadde vedovn og ro i stemmen, og de som hadde is i fryseren og mange spørsmål.
Suppa stoppet først
På Nattlokket Suppestue & Formiddagskafé var dagens suppe akkurat kommet over i det Torill Myrseth kaller «den trygge småputringa», da den elektriske varmekappa rundt gryta slo seg av med et lite knepp.
Det kneppet ble hørt av to personer. Den ene var Torill. Den andre var en mann ved bord tre som ellers ikke hører når han blir spurt om han skal ha kvittering.
– Da skjønte je at detta itte var bare en pære, sier Torill.
Hu er daglig praktisk ansvarlig på Nattlokket, med særlig myndighet over varm mat, lånte paraplyer og den nederste skuffa der batteriene egentlig skal ligge. Bygda husker henne fortsatt fra minnesamværet i 2019, da en brødrister slo ut halve kjøkkenkursen og Torill serverte 38 halve rundstykker i rekkefølge etter hvem som så mest sulten ut.
Tirsdag satte hu hodelykta på panna, slo av radioen som allerede var død, og grep den lange grytesleiva.
– Varm mat er infrastruktur når folk begynner å snakke lågt, sier hu.
Den elektriske suppegryta ble stående midt på benken med grønn lampe slukket. Ifølge Torill var temperaturen «på vei nedover, men itte på en måte som hadde fått navn ennå». Hun innførte derfor manuell sirkulasjon: jevn røring med sleiv hvert fjerde minutt, senere skjerpet til hvert tredje minutt og et halvt blikk, etter at en gjest spurte om purreløken kom te å synke.
– Purre synker når folk maser, svarte Torill, uten å stoppe røringa.
Fryserommet fikk omløpskontroll
Det andre kritiske punktet på Nattlokket var fryserommet bak kjøkkenet. Der inne lå karbonader, fiskekaker, to poser bringebær til planlagt dessert og en boks merket «ikke ta denna, Torill vet».
Da strømmen hadde vært borte i elleve minutter, oppsto det lavmælt uenighet om hvorvidt fryseromsdøra burde åpnes for visuell kontroll.
To faste formiddagskunder mente bygda hadde krav på å bære sjå at karbonadene fortsatt var karbonader. Nattlokket mente døra skulle væra lukket.
Torhild «Sirkelen» Kvassheim kom inn fra gata med ullvesten kneppet feil øverst, men med full orden i gangen sin. Hu er kjent i Bakomberg for å ha dirigert julelotteriet i spiralform i 2018, slik at gevinsten med marsipangris kom tilbake te utgangspunktet uten at noen følte seg forbigått. Siden har hu hatt et selvpålagt ansvar for omløp, køretning og folk som snur for brått i trange rom.
Tirsdag stilte hu seg ved fryseromsdøra og la hofta mot håndtakssida.
– Kald luft er fellesressurs, sa Torhild. – Du treng itte sjå på karbonaden to gonger. Den veit sjøl åssen han har det.
Torill ga henne nøkkelknippet klokka 10.34, registrert etter vegguret som hadde stoppet, men fortsatt ble brukt som alvorlig referanse. Fra da av gjaldt ett blikk per husstand, og bare dersom blikket var nødvendig for å berolige noen som skulle betale kontant.
Det ble åpnet fire ganger for mye før ordningen satte seg, ifølge Torill. Torhild mener tallet er fem, hvis man regner med han som bare «skulle høre om det pep der inne».
– Han åpna med øret, og det er au åpning, sier hu.
Kortterminalen ble et møbel
Strømbruddet fikk også virkning for handelen. Kortterminalen på Nattlokket gikk over i en tilstand Torill beskriver som «svart, men med holdning». Kassa ble drevet kontant så langt det rakk, og for resten ble det skrevet opp på ruteark fra 2021, funnet under en pakke servietter med julenisser.
Ingen ble nektet suppe. Men tre personer måtte innrømme at dom hadde gått ut av huset uten mynter, noe som i Bakomberg fortsatt blir sett på som en mild planleggingssvikt, særlig etter fylte 50.
– Je betaler når banken kommer att inni kortet, sa en av gjestene og la bankkortet forsiktig på disken som om det kunne hente seg inn ved å ligge flatt.
Torill tok imot navnet, men ikke kortet.
– Det får du ha sjøl. Den ser litt medtatt ut, sa hu.
Ute på gata gikk døra te Nattlokket mer enn vanlig, fordi folk kom inn for å spørre om strømmen var borte der også. Etter hvert svarte Torill bare ved å løfte sleiva. Det ble oppfattet som bekreftelse.
En gammel varebil stoppet utenfor med nødblink på, ikke fordi den hadde noe med saken å gjøra, men fordi sjåføren skulle flytte en vedsekk fra passasjersetet te bakrommet og hadde glemt at han hadde satt på blinklyset. Det blinket i ni minutter, og i halvmørja ga det hele torget et svakt inntrykk av at noen hadde tatt kommandoen.
Tynn radio ved ventehuset
Ved Klukkhølet Ventehus ble strømbruddet først oppdaget da varmelista under vinduet ble kald, og den vanlige summinga fra taklampen forsvant. Det gjorde rommet større på en ubehagelig måte.
En batteridrevet reiseradio ble hentet fram fra en sekk med strikk, termos og et sammenbrettet rundstykke i matpapir. Radioen ga fra seg 11 korte skrapelyder før den fant lokalnyhetene. Lyden var så tynn at tre personer bøyde seg mot den samtidig og nesten skalla i rutetabellen.
På ventehuset oppsto det samtidig en egen, stillferdig rangordning rundt benken nærmest vinduet. Til vanlig har mobillading avgjort hvem som sitter hvor, siden kontakten under vinduskarmen er kjent for å virke dersom man holder støpselet litt oppover og itte puster for tungt.
Uten strøm var kontakten bære et hull med historie.
Dermed ble det uklart hvem som hadde førsterett på benken. En eldre kar med grønn lue mente han satt der fordi han ventet på bussen. En dame med handlepose mente alle på ventehuset prinsipielt ventet på noe, og at vinduet burde fordeles etter behov for dagslys.

Ingen hevet stemmen. Men handleposen ble satt ned med en lyd som gjorde saken tydelig.
– Je sitt itte i protest, sa mannen med lua. – Je sitt der je satt før lyset gikk.
Det ble ikke gjort vedtak. Etter 18 minutter reiste han seg for å sjå om bussen kom, og da satte dama seg. Dom nikket te hverandre på en måte som verken bekreftet eller avkreftet at dette var løst.
Hodelykter og vedovner
Rundt om i bygda ble praktiske ordninger raskt synlige. Folk med hodelykt fikk en tyngre rolle enn vanlig. Folk med vedovn fikk spørsmål dom svarte litt for rolig på. En mann på Bakomberg østre opplyste til naboen at fryseren hans holdt seg «stabil så lenge ingen driver journalistikk oppi den».
På Nattlokket ble det etter hvert organisert servering i et lavere tempo. Suppa ble øst opp manuelt, brød ble skåret med kniv i stedet for maskin, og varm drikke ble begrenset til det som allerede sto i termokanne. Kaffekanna ble stående med lokket på, uten å bli hovedperson, men flere så på den som et familiemedlem som hadde valgt å tie.
Torhild foreslo å legge ullpledd over fryseromsdøra «for å roe kulda». Torill aksepterte ett pledd, men avviste det stripete.
– Det der har liggi i bilen, sa hu.
Pleddet ble lagt over øvre del av døra klokka 10.52, etter Torhilds komfyrtid, som hun hadde skrevet på en handlelapp før hun kom hjemmefra. Effekten er ikke teknisk dokumentert, men flere ved kjøkkeninngangen opplevde at situasjonen fikk mer fasong.
Feilen ble rettet gradvis
Like før middagstid kom strømmen tilbake i deler av sentrum. Først blinket taklyset på Nattlokket én gang, så kom summinga i kjøleskapet, og til slutt våknet kortterminalen med et pip som fikk to personer til å rette seg i ryggen.
Torill ventet likevel med å stole på noe.
– Elektrisitet kan væra ivrig når den kommer att. Je vil sjå at den mener det, sa hu.
Nettselskapet meldte senere at flere kunder hadde fått strømmen tilbake, mens enkelte områder kunne oppleve korte utfall under omkobling. Årsaken var fortsatt under undersøkelse da Bakomberg Tidende var i området. Det var ikke ventet at alle spørsmål om fryseromsdisiplin ville inngå i den tekniske rapporten.
På Klukkhølet Ventehus ble reiseradioen slått av da taklampa kom tilbake. Ingen sa takk te den, men mannen med grønn lue strøk hånda over antennen før den ble lagt ned i sekken. Det kan ha vært tilfeldig. Det kan au ha vært et lite punktum.
Hos Nattlokket fortsatte Torill å røre i suppa noen minutter etter at varmekappa igjen hadde fått strøm.
– Nå er det mest for å lære den at vi klarer oss, sa hu.
Torhild slapp fryseromsdøra fri klokka 11.58 etter eget skjønn, men ble stående i nærheten til 12.06 fordi en mann med lue hadde «et blikk i kroppen».
Da redaksjonen gikk, sto den elektriske suppegryta fortsatt midt på benken. Den grønne lampa lyste igjen. Sleiva sto oppi, litt på skrå, som om den hadde hatt vakt hele dagen og ikke helt var avløst ennå.
Slik ble saken Bakomberget
- Originalt sted:
- Ostfold
- Bakomberg-sted:
- Klukkhølet Ventehus
- Originalt tema:
- Stort strømbrudd: 1000 sto uten strøm
- Bakomberg-konflikt:
- Et uvarslet strømbrudd tok lyset i store deler av Bakomberg og gjorde mest skade på det som vanligvis går av seg sjøl: fryseskap, varmepumper, kortterminaler og den elektriske suppegryta på Nattlokket Suppestue & Formiddagskafé. Nettselskapet arbeidet med feilen, mens bygda fordelte ansvar etter hvem som hadde hodelykt, vedovn og nok ro i stemmen.
Kortterminalene får være midlertidig uavklart, men suppegryta bør ha en liten beredskapsplan.
Svar
Rapporter