Slektspermen ga psykiateren ett råd

En mann fra Bakomberg møtte opp hos psykiateren for å forklare hvorfor han drakk såpass jevnt. Han la fram ei slektstavle der kona ble mor, stedatter, stemor og svigerinne, faren ble svoger, sønn og bror, og mannen sjøl endte som far og sønn til seg sjøl. Etter å ha sett på arket i 47 minutter og 12 sekunder skal psykiateren ha lagt ned blyanten og sagt: – Bare fortsett å drikk du.

Bakgrunnen for saken er at den grå slektspermen, merket «Familie – revidert etter fars vielse» med blå tusj, denne uka ble funnet igjen på et bord ved Nattlokket Suppestue & Formiddagskafé. Permen lå under en kaffekopp med ring i bunn og en kvittering på to wienerbrød, og skal etter det flere opplyser ha vært årsak til både lav prat, høye øyenbryn og en kort diskusjon om hvem som egentlig kan sitte i lag på konfirmasjon.

Bakomberg Tidende har sett permen, tre løse ark, ett ruteark med piler, og en gul lapp der det står «IKKE SPØR FØR KAFFE».

Slik gikk det til

Det startet, etter det redaksjonen får opplyst, med forelskelse. Det er i seg sjøl itte protokollpliktig i Bakomberg, men ble det likevel da mannen, som vi her omtaler som pasienten etter ønske fra to av de involverte og en termos, giftet seg med ei enke som hadde ei voksen datter.

Vielsen skal ha gått fint. Det ble servert snitter på langbord, tre personer sa at detta var trivelig, og en onkel sto for nær kakene uten at det ble sak av det. På dette tidspunktet var familietreet såpass rett fram at det fikk plass på baksida av en serviett.

Så giftet pasienten sin far seg med pasienten si stedatter.

Det var der servietten ble for liten.

– Vi hadde først inntrykk av at detta var en helt vanlig andre-runde-familie, sier Torill Myrseth, fast bordobservatør på Nattlokket og kjent fra den gangen hu fikk flyttet hele loddsalget 43 centimeter fordi premiene sto i trekk. Hu mener slekt skal kunne forklares før suppa blir kald. – Men da faren kom inn som ektemann te stedattera, da måtte je sette fra meg suppeskjeia.

På side 2 i permen er det tegnet en firkant rundt faren. Fra firkanten går det ei pil til stedattera, med teksten «far gifter seg her». Fra pasienten går det ei stiplet linje til enka, merket «kone». Under dette står første praktiske følge: Pasienten og kona ble svigerforeldre til pasienten sin egen far.

Det er skrevet med hardt trykk.

Etter notatene prøvde pasienten å forklare dette for psykiateren klokka 10.08, etter at det første glasset vann var urørt og den andre kaffekoppen hadde fått skinn. Psykiateren, som redaksjonen itte navngir fordi blyanten hans alt har fått nok ansvar i saken, skal ha sagt «ta det fra starten». Det ble seinere vurdert som et uheldig, men forståelig faglig råd.

For fra starten kom det mer.

Etter ei stund fikk pasienten si stemor, altså kona til faren, altså pasienten si stedatter, en sønn. Ettersom barnet var sønn til pasienten sin far, ble gutten bror til pasienten. Men siden gutten også var sønn til pasienten si kones datter, ble kona bestemora hans. Dermed ble pasienten bestefar til sin egen bror.

På rutearket er akkurat dette punktet markert med tre utropstegn og en kaffeflekk som ligger presist over ordet «bror».

Ragna Kvilemoen, som satt ved nabobordet på Nattlokket da permen ble åpnet, mener flekken kom før konklusjonen og itte etter. Kvilemoen er tidligere husket i bygda for å ha levert 11 sider merknad til plasseringa av vaffeljernet på basaren, og hu har et uvanlig sterkt syn på at kopper skal settes ned, itte brukes som tegnsetting.

– Je så koppen rørte seg, men je vil itte si han ble slått i bordet. Den ble mer parkert med mening, sier Kvilemoen. – Det er forskjell på det, og det bør avisa få med.

Det får avisa med.

Pasienten og kona fikk deretter en gutt. Det hjalp itte.

Denne gutten ble, etter permen si utregning, svoger til pasienten sin far. Forklaringa er ført opp som punkt 9b: Pasienten sin sønn har ei stesøster, som også er gift med pasienten sin far. Dermed er sønnen knytt inn i fars ekteskap på en måte som gjorde at psykiateren tegnet en liten sirkel uten tekst.

Sirkelen er seinere itte forklart.

– Det var her je tenkte at noen burde hente ei tavle, sier en person som var innom suppestua mellom 11.31 og 11.36 for å kjøpe brødskive med leverpostei. Vedkommende ønsker itte navn i avisa, men opplyser at han har vært kasserer i to lag og derfor itte er redd for tabeller. – Men detta var itte tabell. Detta var rundkjøring.

Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker ble aldri formelt utkalt, men en refleksvest fra korpset lå i stolen ved sida av permen. Den skal ha blitt brukt som bokmerke mellom «min far er min svoger» og «jeg er bror til min egen sønn».

– Vi driver mest med nestenvelt, nestenfall og nesten feil veg inn på Gruslomma ved Nedre Bommen, opplyser en frivillig i hjelpekorpset som hadde vesten på seg før han la den fra seg. – Men slektsmessig nestenulykke har vi itte eget skjema for. Det må eventuelt opp som punkt 4 på neste møte.

Det er itte kjent om punkt 4 kommer før eller etter kaffepause.

Permen viser videre at pasienten sin sønn ble nevø til pasienten si farmor, fordi fars kone også var pasienten si stedatter og dermed søsterliknende i ei linje som arket bar preg av å ha angret på. Ei blå pil går ned, opp og skrått til venstre, før hu stopper ved kanten av arket og fortsetter på baksida.

På baksida står det bare: «Her mistet jeg meg selv.»

Det er itte vurdert som medisinsk diagnose av redaksjonen.

Den praktiske friksjonen oppsto for alvor da noen spurte hvem som skulle stå sammen på julekort. Etter tre uavhengige observasjoner ble det da helt stille i 14 sekunder, bortsett fra kaffemaskina på Nattlokket, som slapp ut damp på en måte flere oppfattet som unødvendig dramatisk.

Torill Myrseth mener julekortet må løses etter høyde, itte slektskap.

– Hvis dom skal stille seg etter relasjon, kommer ingen ut att fra gangen før tredje juledag, sier hu. – Ta de minste framme, gamle bak, og den som er både far og sønn får stå ved kommoden. Det er praktisk.

Ragna Kvilemoen er itte enig.

– En må ha system. Itte nødvendigvis rett system, men et system som kan legges i skuff, sier hu. – Ellers ender alle med å skrive «kjære alle sammen» og håpe på det beste.

Pasienten skal sjøl ha forsøkt å oppsummere for psykiateren ved å bruke venstre hånd som far, høyre hånd som seg sjøl, kaffekoppen som kona og sukkerbiten som stedatter. Da faren giftet seg med sukkerbiten, ble koppen flyttet. Da sukkerbiten fikk barn, ble en halv kjeks lagt i mellom. Da pasienten og kona fikk sønn, knakk kjeksen.

Etter notatet fra timen ble det på dette tidspunktet sagt: «Vi tar det rolig.» Det står itte hvem som sa det.

Klokka 10.42 skal pasienten ha kommet fram til at han var bror til sin far og samtidig både sønn og far til ham. Han skal også ha sagt at kona var hans stemor, mor, svigerinne og stedatter. Dette ble protokollført med penn, men det siste ordet er skrevet mindre enn resten, som om arket sjøl prøvde å late som det itte hørte.

Det er her drikkinga kommer inn.

På spørsmål fra psykiateren om hvorfor pasienten drakk så mye, skal pasienten ha vist til at hver skål i familien nå krevde minst fire presiseringer før noen kunne si «gratulerer». Ved siste bursdag skal det ha tatt 6 minutter og 18 sekunder å avgjøre om han skulle heve glasset som far, sønn, bror, bestefar eller seg sjøl.

– Je ville bære ha en enkel plass ved bordet, skal pasienten ha sagt, etter det som står i permen. – Men hver gong je satte meg, var je onkel te stolen.

Dette siste er itte slektsrettslig vurdert.

Det har vært spørsmål om familieordninga får praktiske konsekvenser for arverekkefølge, bordkort, farsdag og hvem som kan låne tilhengeren uten å spørre to gonger. Ingen av delene er avklart. Det eneste konkrete tiltaket så langt er at Nattlokket har flyttet slektspermen fra bord 3 til hylla ved kassa, etter at to gjester trodde det var menyen og ba om «dagens stefar».

– Vi kan ha mye på tavla her, men itte detta, sier innehaveren ved Nattlokket, mens hu tørker disken i små, bestemte firkanter. – Folk må få kjøpe suppe uten å bli tremenning med krutongen.

Ved Gruslomma ved Nedre Bommen er det itte registrert direkte følger av saken, men en bil skal ha stått parkert med blinklyset på i sju minutter mens føreren leste en kopi av slektstavla. Det er uklart om blinklyset var retningssignal eller personlig nødmelding.

Psykiateren skal etter full gjennomgang ha vært stille lenge nok til at veggklokka rakk å tikke 23 gonger. Så skal han ha lagt blyanten parallelt med kanten av skrivebordet, sett på pasienten, sett på arket, og sagt setninga som nå står med rød ring rundt i permen:

– Bare fortsett å drikk du.

Siden har ingen i Bakomberg forsøkt å forkorte forklaringa. Det er laget en enklere versjon på ett ark, men den krever to farger, en forklaring på inngifte og en person med stødig puls. Den grå permen ligger fortsatt på hylla ved kassa på Nattlokket, bøyd litt i ryggen, med kafferingen over «bror» og den gule lappen som ber folk om itte å spørre før kaffe.