Siste badedag ble lagt innendørs med håndkleberedskap

Da siste sommarlovsuke skulle avsluttes med bad ved Ventelomma med Hjertestolpen, kom en svensk værgruppe fram til at været itte var direkte badevær, men heller itte så ustøtt at bading måtte avlyses. Dermed ble badet flytta inn på Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice for å sikre feriefølelsen under kontrollerte forhold.

Det begynte, etter det Bakomberg Tidende får opplyst, med et velment naboforsøk på å gjøre noe ordentlig ut av en værmelding som ellers hadde risikert å bare bli vær.

Den svenske gruppa, omtalt av flere som et ordenslag for fritidsmeteorologi, hadde sett på siste skolefrie uke og ønsket å bidra med en modell for trygg ferieavslutning. Modellen bygde på skillet mellom «ikke direkte badevær» klokka 13.42 og «fortsatt ikke ustøtt» klokka 13.47.

Mellom de to tidspunktene ble det registrert tre godkjente himmelblikk, ett tvilstilfelle i døråpninga og en svak bevegelse i en bjørk ved ferjeleiet som ingen ville kalle vind før det var nødvendig.

Nyheten nå er at den planlagte siste badedagen, som skulle markeres ute ved Ventelomma med Hjertestolpen før skolestart, i praksis ble gjennomført inne mellom nøkkeldisken, suppetermosen og brosjyrestativet hos Speilvendt.

Det var itte av mangel på vann. Vannet lå der ute.

Det var av hensyn til metoden.

Ville hjelpe ferien trygt i mål

Bakgrunnen er enkel nok. Flere foreldre hadde sett for seg en liten og forholdsvis verdig ferieavslutning ved ferjeleiet: noen barn, noen håndklær, litt sand i skoa og den stille erkjennelsen av at matpakker igjen skulle pakkes før folk hadde våkna helt.

Ventelomma med Hjertestolpen er itte en badeplass i streng forstand, men den har vann, grus, sidevind og nok plass til at en unge kan skifte mening tre ganger uten å bli borte. Hjertestolpen står der med gamle initialer i små bokstaver, og nede ved kanten ligger det tang som ser ut som den har venta på et møte som ble flytta i 2004.

Da meldinga ble tolket som mellomvær, tok den svenske værgruppa initiativ til en mer robust løsning.

Feilslutningen var ikke vrang. Den var nesten pen.

Hvis været ikke er direkte badevær, mente gruppa, bør ikke barna presses ut i bad. Men hvis været heller ikke er ustøtt, bør ferien få en avslutning som ligner nok på bad til at overgangen til skole kan registreres i kroppen.

Dermed oppsto «tørrbad trinn én».

Det innebar at barna skulle møte med badetøy under vanlige klær, legge håndklærne sine i rekkefølge på stoler hos Speilvendt og stå vendt mot vinduet i retning fjorden i minst fire sammenhengende minutter. Den som ville, kunne si at vannet så kaldt ut.

Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice stilte lokale, men understreket tidlig at suppebaren ikke ønsket å bli omtalt som badeanlegg.

– Vi er positive te system, sa daglig ansvarlig bak disken mens hu merka en nøkkelbrikke med blå tusj. – Men suppetermosen er suppe. Den er itte temperert vannkilde, sjøl om den står stille.

Dørklokka over inngangen ga fra seg et langt pling da første familie kom inn. Så hang den seg opp og plinget to ganger til uten at noen rørte døra. Den svenske kontrollgruppa noterte begge som mulige væromslag.

Håndkleet fikk ansvar

Det fysiske tyngdepunktet i saken ble raskt et badehåndkle med innsydd navnebånd, fuktig hjørne og en rolle ingen hadde bedt det om å ta. Håndkleet tilhørte ett av barna, men ble snart brukt som eksempelhåndkle fordi det hadde passe tydelig feriemønster og lå flatt uten protest.

Gruppa la håndklærne etter forventet skydekke. Lyse håndklær nærmest vinduet, mørkere håndklær lenger inn, og et stripete håndkle på stolen nærmest speilet fordi det ifølge første plassering «ga overgangsfølelse».

Det måtte gjøres om.

Speilet bak disken hos Speilvendt får alle til å se ut som dom nettopp har låst seg inn et sted dom itte skulle væra. Da barna så seg sjøl med badehåndkle over armen og nøkkelkopier bak skuldra, oppsto det tvil om hvorvidt ferien ble avslutta eller etterforsket.

Stolen nærmest speilet ble derfor tatt ut av ordninga klokka 14.06.

Karin Myrfløtt, pensjonert postfunksjonær og den folk fortsatt spør når småting er i ferd med å bli større enn nøkkelknippet sitt, sto ved brosjyrestativet med hendene rundt veska. Hu hadde, som vanlig, itte tenkt å lage noe styr.

– Ja nei, det er itte for å stoppe svenskene, sa Karin lavt. – Men vannet er nå bortpå der ute. Og hvis unga først har fått sand i skoen, så er det kanskje greit at sanden får møtt det den kom for.

Karin hadde vøri med på flere ordninger som begynte som hjelp og endte med at noen måtte finne fram ekstra stoler. Hu sa det ikke høyt, men så to ganger mot døra.

Elinor Postmyr, videregående-elev og frivillig postkasseobservatør med urimelig god oversikt over lokale snarveier, hadde tatt plass ved vinduet. Hu hadde ørepropper uten lyd og mobilnotater åpne.

– Teknisk sett er Ventelomma fortsatt ledig, sa Elinor. – Og hvis vi skal være pinlig nøyaktige, har de voksne nå brukt mer tid på ikke-bading enn et vanlig bad ville tatt, inkludert krangel om hvem som skal uti først.

Det ble ikke oppfattet som protest. Mer som værdata.

Første løsning skapte ny mangel

Tørrbadet fungerte på ett nivå. Ingen frøs. Ingen trengte å vri opp badetøy. Ingen måtte stå med håndkle rundt skuldrene og late som dom ikke angra.

Men barna ble heller ikke våte nok til å føle at ferien var ferdig.

Dette ble oppdaget da en av dem spurte om det fortsatt var lov å ha is etterpå. Spørsmålet ble hengende i rommet mellom suppelokket og nøkkelfreseren. Hvis siste badedag ikke hadde gjort jobben sin, kunne ferien i teorien fortsette som en uavklart lukt av solkrem i gangen.

Den svenske værgruppa tok dette alvorlig.

Konklusjonen kom etter et nytt himmelblikk, denne gang gjennom ruta og med én person stående så nær døra at dørklokka plinget uten at døra åpna seg. Plinget ble først tolket som nytt vær, men viste seg å være gammelt metall.

Løsningen ble «håndkleberedskap ved usikker oppklaring».

Hvert barn skulle ha håndkleet klart over venstre arm når skydekket letna, over høyre arm når det mørkna, og folda dobbelt dersom det var vanskelig å si om det var himmel eller bare gjenskinn i glasset. En voksen skulle si «nå kunne vi nesten ha bada» når forholdene tilsa det.

Speilvendt aksepterte ordninga, men ba om at håndklær ikke ble lagt oppå nøkkelbestillinger.

– Vi får se, sa innehaveren, som hos Speilvendt kan bety ja, nei, vent, eller at noen har satt en suppeskje i feil kopp. – Men hvis et håndkle får systemnummer, må det i det minste ikke dryppe på messingemnene.

Håndkleet med navnebåndet ble lagt først på stol nummer tre fra vinduet. Det hadde et fuktig hjørne, etter at noen hadde satt det borti en vannglassring på bordet. Dette ble oppfattet som et framskritt.

Klokka 14.23 ble hjørnet registrert som «delvis ferieberørt».

Balja kom inn som kompromiss

Etter hvert begynte håndklærne å styre dagsplanen mer enn været.

Foreldre som skulle hente skolebøker, ble bedt om å vente til neste oppklaring. Et barn som ville kjøpe lakris, måtte først avklare om håndkleet lå i ferieposisjon eller overgangsposisjon. En bestilling på to nøkler til en sykkelbod ble utsatt fordi stolrekka blokkerte laveste hylle med nøkkelringer formet som elger.

Ute ved ferjeleiet passerte to biler hverandre med den forsiktige høfligheten folk bruker når begge mener den andre burde rygge. En måke satte seg på en pullert og så inn mot land som om den hadde bedt om enklere saksbehandling.

Inne hos Speilvendt ble det stadig tørrere.

Da foreslo den svenske gruppa en avslutningsdusj.

Ikke en ordentlig dusj. Det ville vært å gå imot værmodellen. Men en markering med vann nær nok kroppen til at ferien kunne ansees avrundet, uten at arrangementet ble flyttet helt tilbake til vannet.

Oppvaskbalja ble båret fram fra bakrommet med begge hender. Den var hvit, litt slitt i kanten og hadde en liten lukt av sitronmiddel som ingen ville knytte direkte til sommarlov. Balja ble satt på bordet ved brosjyrestativet, der det fortsatt lå en falma folder om sykkelruter ingen hadde fulgt siden før rundkjøringa fikk navn.

– Ja nei, sa Karin, og nå hørtes det mer ut som et rekkverk enn en setning. – Hvis dom skal avslutte bading med oppvask, bør vi i hvert fall itte kalle det natur.

Elinor sjekket klokka.

– 14.39, sa hu. – Vi er nå på det stadiet der vannet er inne og badedagen er ute.

Barna fikk, etter tur, dyppe fingertuppene i balja og tørke dem på eget håndkle. Den svenske gruppa omtalte dette som «avslutningsdusj i redusert format». Speilvendt ba om at ordet dusj ble brukt lavt, av hensyn til gulvet.

Det ble også vurdert om noen skulle helle en skje vann på en albue. Dette falt bort fordi suppeskjeene var i bruk, og fordi ingen klarte å avgjøre om albue ga mer badefølelse enn kne.

Været venta der det var

Da døra endelig ble åpna for en samlet vurdering ute, plinget klokka tre ganger. Først ett vanlig pling, så ett etterslep, og til slutt et lite metallisk sukk som kom etter at alle hadde slutta å se opp.

Den svenske gruppa trodde et øyeblikk at været hadde endret seg i tre etapper.

Men ute ved Ventelomma med Hjertestolpen var alt omtrent som før. Det var ikke direkte badevær. Det var heller ikke ustøtt. Vannet lå grått og brukbart på den måten vann gjør når det ikke har fått beskjed om å delta i modellarbeid. Grusen var litt våt noen steder og tørr andre steder uten å ta stilling.

Hjertestolpen sto med initialene vendt mot fjorden. Et barn tråkka i sanden og fikk akkurat nok på sokken til at Karin så bort, som om sanden hadde fått rett.

– Der, sa hu lavt. – Nå vart det litt ferie likevel.

Ingen flytta arrangementet ut. Det var for seint til å begynne på nytt, og håndkleberedskapen hadde alt nådd et nivå der det ville kreve forklaring å bade helt vanlig.

Den svenske gruppa avsluttet derfor dagen inne hos Speilvendt med en siste kontroll av håndkleplasseringene. Elinor noterte at Ventelomma fortsatt var ledig, at oppvaskbalja hadde gjort mer arbeid enn fjorden, og at dørklokka burde skilles fra værvarsel før neste sommarlov.

Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice rydda stolene tilbake klokka 15.12. Suppetermosen ble stående urørt i sju minutter fordi ingen ville være den første til å kalle den suppe igjen.

På stol nummer tre lå badehåndkleet med navnebåndet. Det var tørt i midten, fuktig i det ene hjørnet og offisielt registrert som brukt etter å ha ligget nær oppvaskbalja under delvis skydekke.