Ordførerkjedets blå etui prøvesatt i budbil

En tidligere innflytter som kom til Bakomberg med livet bak i varebil for femten år sia, er blitt nevnt som mulig ordførerkandidat. Det har satt i gang den første kjente prøvesittinga av ordførerkjedets blå transportetui i passasjersetet hos Bærebrått Bud & Bortforklaring.

Saken fikk lokal tyngde klokka 09.17 tirsdag formiddag, da tre personer ved Varmrista ved Bibliotekveggen nikket i ulik rekkefølge etter at kandidatens navn ble nevnt. Ingen av dom ville stå fram med full bekymring, men alle mente det var riktig å få avklart det praktiske før entusiasmen fikk tak i sakskartet.

– Han kom med flyttelass, ja, men har’n bært en vannkaraffel gjennom formannskapet ennå? spurte en mann med våte skosåler og kommunal kroppsvekt på hælene.

Det er ikke reist formell tvil om kandidatens valgbarhet, innsatsvilje eller evne til å hilse på folk uten å sjå på klokka. Det som nå undersøkes, er om kommunens seremonielle utstyr kan fraktes trygt dersom en ordfører med litt nyere bygdeansiennitet skulle trenge kjedet ut av rådhuset og bortpå samfunnshuset, eldresenteret, idrettsbanen eller en åpning av noe som ikke er helt ferdig.

Det er der Henny «Halvpris» Skruvold kommer inn.

Tok etuiet på alvor

Henny, kommunal innkjøpskonsulent og deltidsfrisør, sto ved budbilen klokka 10.04 med ordførerkjedets blå transportetui i armene. Etuiet har en knekt trykknapp på høyre side, en fløyelsaktig innside som har sett bedre lys, og et kommunalt alvor som gjør at folk senker stemmen rundt det.

– Detta er itte en koffert. Detta er et ansvar med håndtak, sa Henny.

Hu hadde hentet etuiet fra et skap der det ifølge henne har stått «støtt nok, men litt for nær julelysa». Hun bar det over plassen som et nyfødt innkjøp, med begge hender under og blikket framover. En liten kvitteringsbit fra en kontorrekvisitabestilling i 2016 hang fast i låsekanten og blafret som et vedlegg ingen hadde bedt om.

Bærebrått Bud & Bortforklaring hadde på sin side gjort plass i varebilen. Bedriftens whiteboard inne på kontoret var oppdatert med teksten «ordføreraktig gods» under kategorien «haster visst». Over sto fortsatt «to sekker strøsand – ikke spør hvem», men det ble ikke koblet til saken.

Sjåfør denne formiddagen var Guttorm Bråten, ruteansvarlig for Bærebråtts «nesten direkte»-oppdrag og sjølutnevnt vokter av alt som ikke bør legges flatt. Han er lett å kjenne igjen på den gule arbeidshanska han bare bruker på venstre hånd, også når han peker med høyre. Bygda husker ham fortsatt fra 2021, da han leverte tre valgurner, en kasse lefser og en bortkommen talerstol i samme rute og etterpå mente det var «logistisk samling, itte sammenblanding».

– Vi kjører nesten direkte, det er jo det vi gjør, sa Guttorm mens han flyttet en refleksvest, en tom plastkasse og en isskrape med reklame for et verksted som ikke finnes mer.

Han understreket at Bærebrått ikke har fått noe endelig oppdrag. Dette var en prøve. Eller, som han sa det: en forhåndsfornemmelse med nøkkel i tenninga.

Kandidaten bar sjøl, men ikke kjedet

Den mulige kandidaten heter Arvid Lønnmo og kom til Bakomberg med flyttelass for femten år sia. Han flyttet først inn i rekkehuset bak den gamle brannstasjonen, der varebilen sto med bakdørene åpne så lenge at naboene rakk å danne en mening om både bokhyller og grytestørrelse.

Lønnmo har siden markert seg fort i lokalpolitikken, særlig etter møtet om utekranene ved brannstasjonen, der han ifølge flere faktisk hadde lest vedlegg 3B og spurte om slangeopphenget før noen andre rakk å si «budsjettmessig». Han har et særtrekk folk legger merke til: Han skriver alltid klokkeslett med kolon, også på handleliste. Det blir av noen regnet som ryddighet, av andre som et varsel om at han kan komme til å spørre om pausene starter presis.

Tirsdag formiddag kom Lønnmo sjøl innom rådhusparkeringen med en bunke møtedokumenter under armen og bar en vannkaraffel fra kjøkkenbenken til møterommet uten å søle på overskrifta. Han ville ikke kommentere ordførerkjedet direkte, men åpnet hoveddøra for Henny da hu kom med etuiet.

– Jeg har flytta tyngre ting enn detta, sa Lønnmo.

Så la han til, etter en kort pause, at symboler bør bæres av dem som vet hvor dom skal settes ned.

Ingen Bakomberg Tidende har snakket med, mener innflytterbakgrunnen i seg sjøl er et problem. Flere påpeker tvert imot at bygda trenger folk som har sett andre veikryss og likevel valgt detta.

Men praktisk velgeroppfølging er noe annet.

– Du kan væra lokal på hjertet og fortsatt ta feil dør på rådhuset når det har regna, sa Henny.

Den døra det siktes til, er sideinngangen mot parkeringsplassen. Den binder seg i fuktig vær og krever et lite løft i håndtaket samtidig som man later som ingenting. Flere mener dette er kunnskap som ikke står i noen politisk plattform, men som likevel sier noe om beredskap.

Glapp ved første brems

Transportetuiet ble først plassert pent i passasjersetet. Henny justerte seteryggen ett knepp bakover og la setebeltet over lokket, men uten å klemme for hardt.

– Seremoni skal sitte fast, men itte få merker, sa hu.

Prøveturen gikk fra rådhusparkeringen, forbi bibliotekveggen og bort til snuplassen ved den gamle blomsterkassa. Det er en rute som vanligvis tar under tre minutter dersom ingen stopper for å forklare noe. Denne gangen tok den 6 minutter og 40 sekunder, fordi bilen bremset forsiktig ved Varmrista. Da gled etuiet sakte ned mot gulvmatta med en lyd som minnet om en bunke mapper som gir opp.

Henny strakte armen ut før det traff helt.

– Der ser du. Halv pris er itte alltid halv risiko, sa hu, og holdt etuiet fast med en hånd som ellers brukes til å vurdere om en brukt varmtvannsbereder har mer sjel enn garanti.

Ved Varmrista hadde to personer lata som dom bare tørket sko. En tredje sto med bibliotekbok under jakka for å skjerme den mot lett yr, sjøl om det ikke yrte. Alle så inn i bilen idet etuiet sklei.

– Det var itte dramatisk, sa den ene etterpå.

Så la han til at det likevel var «såpass synlig at en bør ha en rutine».

På biblioteket ble det observert at Laila Stemland la en utlånsbok om kommunal organisering oppå skranken med ryggen vendt ut. Hu sa ikke noe om kandidatspørsmålet, men rettet på boka to ganger. Det kan ha vært tilfeldig. Det var likevel ingen som spurte.

Ute ved rista blåste ventilasjonslufta opp langs leggene på folk og fikk en liten serviett fra kafeen til å kjøre tre runder rundt et sigarettsneip uten at noen tok ansvar for noen av delene.

Forsikring uten høytid

Henny har nå bedt om å få sjekket om ordførerkjedet er dekket under kortere lokaltransport uten ekstra forsikring. Hun presiserer at kommunen ikke skal overforsikre følelser, men heller ikke spare seg inn i et avisoppslag med ordet «symbolskade» i tittelen.

– Vi må vite om kjedet er smykke, inventar eller løsøre med forventninger, sa hu.

Spørsmålet er sendt videre internt, foreløpig uten vedtak. Det er heller ikke avklart om transportetuiets knekte trykknapp skal repareres før en eventuell ny ordførerperiode, eller om den skal regnes som patina fra tidligere demokrati.

Bærebrått har på eget initiativ foreslått en enkel løsning. En liten trekloss kan monteres nederst ved passasjersetet, slik at etuiet ikke sklir fram ved brems. Klossen har fått arbeidstittelen «Kjedestø 1».

– Den hindrer glid, sa Guttorm.

Han innrømmet samtidig at passasjersetet da ikke kan brukes av folk med knær over et visst alvor.

Guttorm mener han er rett mann til å vurdere akkurat denna typen frakt, fordi han har gjort det til et personlig prinsipp at ting med historie skal stå oppreist dersom dom har håndtak. Han noterer ikke alltid mottakernavn fullt ut, men han tegner små piler ved gods som kan bli fornærmet av rundkjøring.

– Et ordførerkjede skal itte ligge og lure under en jakke, sa han. – Da får det feil inntrykk av kommunen.

Henny vurderer i tillegg en hjemmesydd skuminnsats. Den kan ifølge henne lages av rester fra et feilbestilt møteunderlag og noe mørkeblått stoff som lå igjen etter en kulturkveld. Hun vil ikke kalle det ombruk før hun har sett om fargen krangler med fløyelen.

– Det er forskjell på nøkternt og trist, sa hu.

Positive, med forbehold om dør

Ved Varmrista fortsatte vurderingene utover formiddagen. Det var bred enighet om at en innflytter kan bli ordfører dersom vedkommende har skjønt at Bakomberg ikke er et sted man bare flytter til, men et sted som sakte flytter inn i deg gjennom postkasser, snøkanter og hvem som får låne stoler først.

– Femten år er da vøri ei stund, sa en kvinne som hadde stanset fordi støvlene hennes dampet. – Men en bør ha vært med på minst én sak der alle er enige og likevel bruker to møter.

En annen mente det viktigste var at kandidaten ikke sier «bare» foran kommunale småting.

– Det heter itte bare blomsterurne, sa han. – Det heter plassering.

Lønnmo ble observert på vei ut av rådhuset klokka 10.52. Han valgte hoveddøra, men snudde seg mot sideinngangen og tok i håndtaket én gang, som om han ville kjenne etter hvor mye regn som satt i mekanismen. Det ble lagt merke til ved rista. Ingen applaus, men ett nikk kom før de to andre.

– Det der var itte dumt, sa mannen med våte skosåler.

Han ville ikke utdype, fordi han hadde sagt nok til å bli sitert og akkurat for lite til å måtte stå ved det i butikken.

Bærebrått opplyser at dom kan frakte ordførerkjedet «nesten direkte» dersom behovet oppstår. På spørsmål om hva nesten betyr i denna sammenhengen, svarte Guttorm at det kommer an på om noen har bestilt henting av en talerstol samtidig.

– Vi må sjå ruta. Det er der demokratiet begynner å koste diesel, sa han.

Ny prøve før møtesesong

Henny vil gjennomføre én ny prøvesitting før møtesesongen tar seg opp. Da skal etuiet testes med Kjedestø 1, skuminnsats og en setebelteføring som ikke legger press på den knekte trykknappen. Hun vil også ha en avklaring på om kjedet bør bæres inn hoveddøra ved arrangement, sjøl om sidedøra er kortere.

– Kortest er itte alltid riktigst når folk ser på, sa hu.

Kommunen har ikke satt dato for videre behandling. Det er heller ikke avgjort om saken skal opp i formannskapet, tas administrativt eller løses med en telefon til noen som husker hvordan det ble gjort sist. Sistnevnte metode er mye brukt, men har svakheter dersom vedkommende er på hytta eller har begynt å svare «det må dom unge finne ut av».

Arvid Lønnmo sier han ikke har bedt om noen særskilt ordning for seg sjøl. Han opplyser at han fortsatt har den gamle flyttepresenningen liggende i boden, men at den ikke skal brukes på ordførerkjedet.

– Det får væra måte på gjenbruk, sa han.

Ved 11.23 sto budbilen fortsatt ved fortauskanten. Transportetuiet var satt opp igjen i passasjersetet, denne gangen med setebeltet dratt tvers over og låst med et bestemt klikk. Det sto rankt, litt skjevt og med mer verdighet enn før prøveturen.

På gulvmatta lå treklossen som snart kan bli Kjedestø 1, og venta på at noen skulle bestemme om den var hjelpemiddel, inventar eller bare en bit tre med kommunal framtid.