Ny ostpris ga faturo på Skrattkomfyren

Bakomberg Ysteri sin skarpblå kjellerost «Kvilestein Blå» har fått ny nordisk utmerkelse bare 47 dager etter forrige diplom. På Skrattkomfyren Kafé & Middagsro ble prisen først tatt for å væra den gamle, før noen oppdaga at gratulasjonene måtte opp av nederste skuff igjen.

Det var klokka 09.18 onsdag at beskjeden kom inn til Bakomberg Ysteri om at «Kvilestein Blå» var kåret til beste skandinaviske ost i klassen for modna blåmugg med fast kjerne og tydelig ettersnakk. Klokka 09.23 ble meldinga lest høyt ved disken på Skrattkomfyren Kafé & Middagsro. Klokka 09.31 ble det avklart at detta ikke var samme pris som sist, men en ny en.

Dermed måtte bygda gratulere på nytt.

Det har gått greit, men ikke helt lydløst.

For mens ysteriet tar imot heder, har serveringsstedet fått et mer praktisk spørsmål i fanget: Hvor skal en ost med to utmerkelser ligge når kafeen samtidig serverer vafler, rullekake og karbonadesmørbrød med vanlig kniv?

Midt i dette står et lite kakefat i klart glass. Fatet ble hentet fram som midlertidig premiefat klokka 09.37, etter at ostestykket allerede var skåret opp for prøvesmaking. Det var da på 412 gram, opplyst av Bjarte Slåtten etter veiing på kjøkkenvekta som ellers brukes til gjærbakst og litt nøling.

Etter første prøvesmaking var osten nede i 398 gram. Etter kontrollprøvesmaking, utført av Elinor Skavhaug «bære for å kjenne om kanten var lik», sto vekta på 391 gram.

– Det er ikke mye svinn når det er kvalitetssikring, sier Elinor.

Fatet siger

Kakefatet står på disken ved kaffetermosen, rett innafor betalingsbrettet og 34 centimeter fra rullekaka. På toppen av osten står en gullfarget cocktailpinne, funnet i nederste skuff sammen med to bursdagslys og en liten plastelg uten sammenheng.

Problemet er duken.

Duken på Skrattkomfyren har, etter Bjarte Slåtten sin måling med vater-app og eget skjønn, en helling på 2,3 grader mot kaffetermosen. Det gjør at fatet sakte siger venstreover når folk åpner og lukker disken, særlig hvis noen setter fra seg en kopp med litt bestemt hånd.

Bjarte rettet fatet opp tre ganger mellom 09.44 og 10.12 uten å si noe. Fjerde gangen la han ei teskje under venstre kant og kalte det nordisk nivåjustering.

– Når en ost har vunni ute i Norden, kan itte den ligge og renne mot termosen som en kvittering, sier han.

Bjarte Slåtten er praktisk ordensmann av den typen som tar ansvar før det blir bedt om. Han fungerer nå som midlertidig ostelogistiker ved Skrattkomfyren. Bygda husker fortsatt vårfesten da han merket alle kaffekannene med vindretning, fordi han mente den mørkbrente sto best mot sørøst. Han mener litt for sterkt at prisvinnende mat må ha stillingsbeskrivelse.

Onsdag formiddag lagde han derfor en justerbar ostestasjon av teskjea, to kaffeskåler og en serviettholder. På serviettholderen festet han en lapp med kulepenn: «IKKE FLYTT, DEN ER KALIBRERT».

Løsningen virket i 18 minutter.

Så tok noen servietter.

Gledelig, men skarpt

Elinor Skavhaug tok nyheten med det hun sjøl kaller kontrollert glede. Hu er sjølutnevnt kvalitetsvitne for all mat som lukter før den blir servert, en rolle ingen har gitt henne, men som flere likevel ser bort på når noe ligger under lokk.

I 2019 stoppa Elinor en hel basar i samfunnssalen fordi brunosten var lagt med solsida ned. Det står fortsatt i minnet hos loddsalgsbordet. Hu mener litt for bestemt at ost skal skjæres rett, ikke forhandles laus med knivspiss.

– Detta er stas for ysteriet, og det skal dom ha. Men ostelukta har fått litt god sjøltillit nå. Den går bortpå vafla uten å spørre, sier Elinor.

Hu peker på fatet, ikke anklagende, men med den typen finger som har vært borti servering før.

– En blåost kan væra sterk. Det er poenget. Men da må vi vite om den er pålegg, dessert eller æresgjest. Det er tre forskjellige kniver, sier hu.

Skrattkomfyren Kafé & Middagsro har foreløpig valgt å omtale osten som «lokal stolthet til smaksprøve», men det står ikke på tavla. Tavla har bare plass til dagens suppe, vafler og en rest lapskaus som skal ut før halv to.

Daglig drift ved Skrattkomfyren opplyser at prisen er svært hyggelig, men at det må avklares hvem som vasker kniven etter ost nummer to.

– Vi har ikke imot heder. Men blåmugg går itte av en kniv bære fordi du ser hardt på den, ble det sagt fra kjøkkensida mens vannet rant.

Velforeningen vil dele æra

Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker kom inn i bildet klokka 10.26, da to av medlemmene satte seg ved vindusbordet og mente at prisen burde synliggjøres for hele bygda, ikke bare for dem som tåler ost med munnfull.

Velforeningen har sendt over et kort skriv til kafeen, ført i perm under punkt 4b: «Fordeling av ære ved spiselige utmerkelser». Der heter det at osten bør stå slik at kaffegjester kan se den uten å måtte lene seg over disken, men ikke så nær kassa at den blir oppfattet som betalingsmiddel.

Det er ikke fremmet krav om seremoni. Bare en ordning.

Velforeningen foreslår at kakefatet plasseres på et lite sidebord med serviett under, og at cocktailpinnen skal vris mot inngangsdøra i åpningstida.

Skrattkomfyren er positiv til sidebord i prinsippet, men viser til at sidebordet allerede er i bruk for aviser, sukkerbiter og den ene potteplanta som ikke tåler trekk.

– Vi kan itte fløtte alt som står stille hver gong noe vinner, sier Bjarte, som likevel har tegnet en enkel skisse på baksida av en brødpose.

Skissa viser disk, kaffetermos, rullekake, ostefat, kundestrøm og «mulig ostesone» med stiplet linje. Avstanden mellom ost og rullekake er foreslått til minimum 41 centimeter. Hvor tallet kommer fra, er ikke oppgitt, men Bjarte sier det «kjennes voksent».

Andre pris på kort tid

«Kvilestein Blå» fikk også en utmerkelse tidligere i sesongen. Den gangen ble diplomet hengt opp på ysteriet og omtalt i en rolig gratulasjonsrunde som tok slutt etter tre dager, da ingen fant teip som holdt i den murveggen.

At det nå kommer enda en pris så kort tid etterpå, har gjort at flere trodde beskjeden gjaldt en forsinka repetisjon. På Skrattkomfyren lå gratulasjonskortet fra forrige gang fortsatt i nederste skuff, sammen med kaffefilter størrelse feil og en uåpnet pose papirsugerør.

Kortet ble hentet opp igjen klokka 09.34. Det sto «Gratulerer med osten!» og kunne brukes en gang til, mente flere, siden teksten ikke hadde dato.

Elinor var uenig.

– To priser er to gratulasjoner. Ellers blir det som å bruke samme serviett te både kake og sild, sier hu.

Det ble derfor skrevet et tillegg med blå penn: «igjen». Tillegget ble først satt etter utropstegnet, men flyttet foran etter en kort drøfting ved kassa.

Gratulasjonen lyder nå: «Gratulerer igjen med osten!»

Kniven må avklares

Den mest konkrete uenigheten gjelder serveringskniven. Bjarte mener at en ost med to priser ikke bør dele kniv med vanlige hvitoster, og i alle fall ikke med smør.

– Det blir rolleblanding, sier han.

Han foreslår en egen liten kniv, helst med merkelapp, samt et glass til brukte tannpirkere som ikke står for nær kaffemelka. Han har også luftet tanken om en «premiekniv» som bare tas fram ved dokumentert heder.

Skrattkomfyren har foreløpig satt fram en ordinær ostekniv med rødt skaft. Den har fått ligge på en asjett ved siden av fatet. Asjetten er merket «BLÅ» med maskeringsteip. Etter lunsj satt teipen litt løst i høyre hjørne, men budskapet var fortsatt lesbart hvis man sto nært nok.

Praktisk konsekvens onsdag var at vaffelkøen forskjøv seg omtrent en halv meter mot vinduet. To kunder tok feil av ostekniven og smørkniven, men begge tilfellene ble oppdaget før varig blanding. Rullekaka ble flyttet én gang, tilbakeflyttet én gang og deretter liggende på skrå med rosinsida mot kassa.

Ingen ved kafeen opplyser om sure miner. Bare observasjoner.

– Folk er glade. Dom er bære litt usikre på om dom skal smake før eller etter kaffe, sier Elinor.

Hu sjøl smakte før kaffe, etter kaffe og én gang mens kaffe ble skjenket.

Neste steg blir plassering

Bakomberg Ysteri er varslet om at den nye prisen er behørig markert på Skrattkomfyren, og at fatspørsmålet er under arbeid. Det er ikke bestemt om diplomet skal henges opp på ysteriet, i kafeen eller kopieres i en størrelse som passer mellom dagens suppe og åpningstidene.

Bjarte Slåtten vil torsdag morgen gjøre en ny vurdering av ostestasjonen dersom kakefatet fortsatt er i bruk. Han har med seg to ekstra teskjeer, en bit filt og en papirlapp der det står «reservekalibrering».

Velforeningen har bedt om at saken tas opp igjen hvis osten vinner en tredje gang, eller hvis noen flytter cocktailpinnen uten grunn.

Elinor mener det viktigste nå er at osten får stå fram, men ikke breie seg.

– Ære er fint. Men det må skjæres pent, sier hu.

Ved stengetid lå «Kvilestein Blå» fortsatt på glassfatet. Fatet hadde seget litt mot kaffetermosen igjen, men ble holdt oppe av teskjea. På disken sto én blå smule, cocktailpinnen og lappen som ba folk la serviettholderen væra i fred.