Møte flyttes noen meter – Hagelaget ber om fri kant ved Krittgangen

Det planlagte møtet ved Krittgangen bak Servicekvartalet flyttes etter forslag fra Elinor Postmyr. Flyttingen er kort på kartet, men lang nok til at Bakomberg Hagelag nå ber om at plantekassene og passasjen bak Servicekvartalet blir tatt med i beregningen.

Endringen ble kjent mandag formiddag, da en oppdatert møtelapp ble hengt opp på innsiden av glassdøra mot baktrappa i Servicekvartalet. Lappen er skrevet med blå kulepenn over en eldre utskrift, og ordet «opprinnelig» er delvis dekket av en gul merkelapp som har begynt å slippe i øvre høyre hjørne.

Bakomberg Tidende har sett lappen, en kort e-post sendt til berørte lag og en håndtegnet skisse som viser at møtet skal flyttes fra den gamle samlingsplassen ved midtstreken i Krittgangen til den nordlige delen av gangdraget, nærmere murkanten og hagebenken som står med ryggen mot Servicekvartalet.

Det er ikke mange meter det er snakk om. Det er likevel nok til at flere må vite hvor de skal stå, hvor det skal være mulig å komme forbi, og hva som skjer med de fire plantekassene som Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser opplyser at de bruker til avherding av stauder og «midlertidig opphold for planter som ikke har bestemt seg».

Nyhetsverdien ligger dermed ikke bare i at et møte flyttes. Den ligger i at en liten flytting bak et servicebygg får følge av tre ulike hensyn: Postmyrs ønske om bedre oppstilling, Hagelagets behov for arbeidsrom, og Målstova for Skjeve Avstanders innvending om at den gamle møteplassen ikke bør omtales som om den aldri har hatt en oppgave.

Elinor Postmyr bekrefter overfor avisa at det var hun som foreslo flyttingen.

– Den gamle plassen blir fort trang når folk kommer fra begge sider. Ved nordenden er det litt le for vinden og lettere å høre den som snakker, sier Postmyr.

Hun understreker at forslaget ikke var ment som en vurdering av verken hagelagsdrift eller lokal historie.

– Jeg foreslo bare at møtet skulle stå der folk faktisk blir stående når de ikke vet hvor de skal stå, sier hun.

Krittgangen bak Servicekvartalet er et smalt og mye brukt stykke bakside i Bakomberg. Her går ansatte med nøkler, besøkende som har gått feil dør, folk som skal til postkassene, og enkelte som foretrekker bakveien fordi framdøra har for mye glass. På bakken ligger det lys grus som får sko til å høres litt mer bestemte ut enn de er.

Mandag ettermiddag var det spor etter både trillevogn og hund, samt en krittstrek som muligens er gammel merking, muligens et barns arbeid, og muligens et resultat av at noen har båret en tavle uten å se ned. Det er denne typen uklarhet som har gitt Krittgangen navnet sitt, ifølge flere som bruker området, men ingen av dem ønsket å være sitert på opphavet.

Den praktiske friksjonen ble synlig allerede før noen møtedeltakere hadde møtt opp. Den nye plasseringen ligger nærmere murkanten, der Hagelaget har hatt kasser stående i perioder med vekslende temperatur. Det er også her slangen fra uttaket rekker lengst uten skjøt, så lenge den ikke legger seg rundt benkebeinet og gjør seg til medeier i saken.

Hagelaget opplyser i en skriftlig kommentar at de ikke motsetter seg flyttingen av møtet. De ber likevel om at det settes av en tydelig passasje mellom plantekassene og møtedeltakerne, slik at vanning, løfting og vanlig ferdsel kan skje uten at noen må gå sidelengs med pottejord på jakkeerme.

«Vi har ikke behov for seremoniell avstand, men vi trenger arbeidsavstand», skriver laget.

Ifølge Hagelaget står plantekassene langs murkanten fordi temperaturen der er jevnere enn ute på åpen grus, og fordi småplanter som nettopp er flyttet ut, tåler skyggen fra Servicekvartalet bedre enn trekk fra hjørnet. Kassene er ikke fastmontert. Det gjør dem flyttbare, men ikke uten videre flyttet.

Laget peker også på at noen av plantene er merket med små trespiler som lett faller ut dersom kassene løftes for brått. Når en plante først mister navnet sitt, heter det i kommentaren, blir den gjerne behandlet som mer robust enn den er. Det er en formulering som i hagesammenheng ikke bare er poetisk, men praktisk.

Avisa observerte tirsdag formiddag to kasser med merkelapper i tre, en blå vannkanne med bulket tut og en sekk jord som lå åpnet og brettet sammen med en stein oppå. Vinden tok i en tom potte ved tre anledninger. Den kom seg ikke langt, men langt nok til at en forbipasserende stoppet og satte den tilbake med en mine som tydet på erfaring.

Målstova for Skjeve Avstander har samtidig sendt en egen innvending til flyttingen. Der heter det at den gamle plasseringen ved midten av Krittgangen «har opparbeidet historisk verdi gjennom gjentatt bruk, ujevn ståsirkel og presis avstand til vegguret som ikke går».

Målstova ber ikke om at møtet må avlyses eller at Postmyrs forslag trekkes. De ber om at den gamle plasseringen beskrives korrekt dersom møtet flyttes, slik at den ikke forsvinner som referansepunkt i senere beskjeder, kart eller muntlige forklaringer.

«Når en avstand først er blitt skjev på en gjenkjennelig måte, bør den ikke rettes opp uten protokoll», skriver Målstova.

Det er den setningen som nå gjør saken litt større enn en kalenderendring. For mens Hagelaget peker på potter, passasje og slangelengde, peker Målstova på bruken av et sted over tid. Postmyr peker på ly og hørbarhet. Alle peker i praksis mot samme grusfelt, men fra hver sin grunn.

Den gamle møteplassen er ikke merket med skilt. Den har likevel hatt en viss synlighet for dem som vet hva de ser etter. Grusen er flatere der folk pleier å sette hælene, og veggen på Servicekvartalet har et lysere felt omtrent i skulderhøyde, der noen antakelig har stått med ryggen til og ventet på at en nøkkel skulle komme fra rett lomme.

Slike spor er vanskelige å føre som dokumentasjon, men lette å miste. Målstova mener derfor at flyttingen bør omtales med nok presisjon til at framtidige beskjeder kan skille mellom «gammel møteplass», «ny møteplass» og «stedet der noen trodde møtet var fordi de kom litt tidlig».

Den oppdaterte møtelappen sier foreløpig bare: «Møtet flyttes til nordenden av Krittgangen. Oppmøte som før.» Det står ikke om nordenden betyr ved benken, ved murkanten eller på den åpne flekken foran døra til lagerrommet. Det står heller ikke om plantekassene skal bli stående, flyttes midlertidig eller markeres med tau.

Det siste kan få praktisk betydning. Krittgangen er bred nok til vanlig ferdsel når alle går samme vei og ingen stopper for å diskutere. Når et møte legges dit, blir ganglinjen fort en del av møtet, særlig dersom noen kommer med trillebag, våt paraply eller en kaffekopp som er fylt til kommunalt nivå.

Tirsdag var det mulig å passere mellom murkanten og den ytterste plantekassen uten å berøre noe, men bare dersom man gikk med vanlig skulderbredde og uten meningsutveksling. En mann med mappe valgte i stedet buen rundt benken. Han sa ikke noe, men så på grusen som om den hadde endret vedtak mens han var borte.

Ved lunsjtider oppsto det også en kort kø ved bakdøra, uten at køen var del av møtesaken. To personer kom ut samtidig som én skulle inn, og alle tre valgte å vente på den andre. I de få sekundene ble det tydelig hvor lite som skal til før Krittgangen går fra passasje til oppholdssted.

Postmyr sier hun har forståelse for at flyttingen må merkes bedre.

– Det må ikke bli slik at folk tror de står riktig fordi de står samlet. Da har vi bare flyttet usikkerheten, sier hun.

Hun foreslår at møteleder stiller seg med ryggen mot Servicekvartalet, slik at resten kan danne en halvsirkel ut mot gangen. På den måten skal det fortsatt være mulig å passere langs plantekassene.

Forslaget vil i praksis gi en smal, men brukbar korridor langs murkanten dersom deltakerne holder seg utenfor kassene. Det forutsetter at benken ikke tas i bruk som talerstol, avlastningsflate eller midlertidig oppbevaring for vesker. Avisa har ikke fått opplyst at benken er tiltenkt noen formell rolle.

Hagelaget mener Postmyrs løsning kan fungere dersom de får beskjed i rimelig tid og slipper å flytte kassene etter at de er vannet. Laget opplyser at våt jord er «en undervurdert beslutningstaker».

En annen mulighet er å sette kassene noen centimeter tettere mot muren før møtet starter. Hagelaget advarer likevel mot at slike centimeter ofte blir brukt opp av sko, vesker og folk som vil stå litt utenfor, men likevel høre alt. Det er ifølge laget bedre å avklare en kant på forhånd enn å forhandle den fram med vannkanne i hånden.

Målstova ønsker på sin side at den gamle plasseringen markeres med en enkel strek eller omtales i møtereferatet, dersom møtet gjennomføres på ny plass. De viser til at flere eldre henvisninger til Krittgangen bruker formuleringen «der møtene pleier å stå», og at dette kan bli uklart dersom alle etter hvert mener hver sin ende.

Et fysisk merke er likevel ikke uten egne spørsmål. En strek i grusen kan regne bort, blåse bort eller bli tolket som ny oppstilling. En permanent markering kan gi inntrykk av at den gamle møteplassen fortsatt er i bruk. En formulering i referatet er mindre synlig, men lettere å finne igjen hvis noen senere leter etter hvorfor folk flyttet seg nordover.

For dem som bruker Krittgangen til daglig, er hovedspørsmålet mer jordnært: Blir det mulig å komme forbi? Servicekvartalets bakside brukes ikke bare av dem som har møte. Den brukes av folk som skal levere noe raskt, hente noe de glemte, eller bare unngå et forværelse der noen alltid spør om de egentlig har time.

Når møtet holdes, kan det derfor bli behov for en tydelig åpning i oppstillingen. Ikke stor. Bare bred nok til at én person kan passere uten å måtte be et helt møte om å mene noe om ferdsel.

Det er foreløpig avklart at møtet skal flyttes fra opprinnelig plassering. Det er også avklart at Postmyr har foreslått ny plass av hensyn til lyd, le og oppstilling. Det er ikke avklart nøyaktig hvor møtedeltakerne skal stå, om Hagelagets kasser skal merkes, eller om den gamle møteplassen får noen form for omtale i referatet.

En praktisk løsning kan komme før møtedagen. Etter det Bakomberg Tidende får opplyst, skal det settes opp en ny lapp når plasseringen er presisert. Den skal etter planen henges på samme glassdør, men høyere enn den forrige, fordi den nåværende kommer i konflikt med håndtaket når døra åpnes innenfra.

Det er også ventet at skissen over nordenden blir justert. Den første skissen har en pil som peker mot benken, men pilspissen ligger så nær plantekassen at den kan tolkes som både møtested, hensynssone og mild påstand. Postmyr sier at ny skisse bør vise hvor folk står, ikke bare hvor tanken var.

Tirsdag ved 14-tiden lå sola lavt nok til at skyggen fra Servicekvartalet delte Krittgangen i to. Plantekassene sto i den kjølige delen. Den gamle møteplassen lå lysere til, med en blek krittstripe over grusen og et lite felt der mange sko tidligere har blitt enige om å vente. Ved nordenden sto benken tom, men ikke uten preg av å ha vært brukt som argument før.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no