Millionminus hos Stempelstova tredje år på rad

Stempelstova Kopi & Klagemål legger fram sitt tredje år på rad med stort underskudd. Daglig leder Solveig Pallesen kaller situasjonen «ryddig plassert», mens skriveren bak disken ba om cyan klokka 09.17, enda ingen hadde bestilt farge.

Stempelstova Kopi & Klagemål i Bakomberg går med stort underskudd for tredje år på rad. Det viser tallene daglig leder Solveig Pallesen la fram bak disken tirsdag formiddag, mellom en laminert huskeliste om åpningstid og en fargelaser som pep fire ganger før den trakk pusten i skuff 2.

– Je vil itte pynte på det. Det er millionminus. Men det er et stabilt millionminus, og stabilitet har alltid vøri undervurdert i næringslivet, sier Pallesen.

Nyheten er blitt tatt imot med alvor i bygda. Stempelstova har i flere år hatt en praktisk rolle i Bakomberg: kopiering av årsmøtepapirer, utskrift av klager som må se saklige ut, stempling av skjema som egentlig skulle vøri digitale, samt laminering av dokumenter som folk mener skal tåle en viss mengde vær og uenighet.

Nå spør flere hvor lenge en slik bedrift kan fortsette å tape penger, samtidig som de samme flere helst vil at den skal væra åpen når dom trenger tre sider i A3, helst før tolv.

La fram tallene ved skuff 2

Pallesen hadde lagt regnskapsutskriften på disken i tre bunker: «inntekter», «utgifter» og «detta må vi sjå på etterpå». Den siste bunken var tjukkest, men lå penest.

Bak henne sto den tunge fargelaser-skriveren, en maskin som etter lokal vurdering både er kontorutstyr og arbeidsgiver. Den hadde varm fikseringsvalse, et fastkjørt A4-ark i skuff 2 og displaytekst som ba om cyan. Pallesen understreket at cyan-kravet ikke er knyttet til dagens regnskapsframlegg.

– Ingen har bedt om blågrønt i dag. Det er viktig å få sagt. Det er maskina som tar initiativ, sier hu.

Ifølge Pallesen skyldes underskuddet en kombinasjon av lavere kopivolum, høyere kostnader til toner, flere kunder som sender dokumenter på telefon og tror det er «bære å få det ut», samt en økning i såkalte høflighetsutskrifter: dokumenter folk egentlig ikke trenger, men vil holde i handa mens dom er uenige.

Hu brukte ordet «midlertidig» to ganger før hu sa «vedvarende».

– Det har vøri en periode med jevn motbakke og overraskende dyre tonerpatroner. Men vi har kontroll på papiret. Papiret veit vi hvor er, sier Pallesen, og retter på magasinet med begge hender.

Alle vil ha tilbudet

Det er bred enighet om at Stempelstova dekker et behov. Spørsmålet er mer hvor dyrt behovet har lov til å bli før noen må skrive det ned med enkel linjeavstand.

Ask Sandvik, selvpålagt nøktern kundeobservatør etter kopikrøllen ved Skjærebrettet undergang i fjor, møtte opp med en bunke næringspapirer han «bare skulle sjå om kunne tas i svart-hvitt». Han er blant dem som vil bevare Stempelstova, men ikke uten spørsmål.

– Je er for butikk, je. Men cyan te et svart-hvitt skriv, det må vi få snakke om uten at bygda revner, sier Sandvik.

Han legger papirbunken på disken mens Pallesen demonstrerer det hu kaller kontrollert drift. Det innebærer å åpne skriverluka rolig, se inn med ansiktet til en som både har ansvar og skrujern et annet sted, og trekke i arket som står fast.

I det samme drar maskina tak i Sandviks øverste næringspapir. Det går halvveis inn og kommer ut igjen med bare overskrifta synlig: «Forsiktig vurdering av videre».

Resten var blankt.

– Det der er kanskje den mest presise utskrifta je har fått her, sier Sandvik, før han legger arket nederst i bunken som om det hadde krav på ro.

Ingen ble skadet. Ett hjørne fikk et uttrykk som minnet om regnskapsåret.

Samfunnsansvar med spiralrygg

Pallesen mener underskuddet må sees i lys av rollen Stempelstova har tatt i bygda. Hu viser til at virksomheten har holdt åpent under strømbrudd med skjøteledning fra naboboden, laminert et vått årsmøteprogram under flommen ved undergangen og hjulpet flere lag med å formulere klager «slik at dom høres skuffa ut, men itte rasende».

– Det er lett å si at vi taper penger. Men vi har au hindret mye muntlig misnøye fra å gå ustrukturert rundt. Det har en verdi, sier Pallesen.

På disken står hullmaskina. Den er grå, lav og alvorlig, med en liten beholder for konfetti av tidligere beslutninger. Pallesen mener den er et tegn på at næringslivet i Bakomberg fortsatt har infrastruktur.

– Uten hullmaskin i næringslivet faller mye sammen. Det høres voldsomt ut, men prøv å legg et løst vedlegg i en perm og sjå sjøl, sier hu.

Stempelstova har hatt kunder fra både lag, privatpersoner og mindre næringsdrivende. Noen kommer for kopiering. Andre kommer for å få Pallesen til å lese første setning i et skriv og si om det virker for hardt.

– Vi tilbyr itte advokat. Vi tilbyr komma, stemning og utskrift, sier hu.

Beredskap vurderer én side

Bakomberg Hverdagsberedskapslag har også fulgt utviklingen. Laget bruker Stempelstova til beredskapspermer, tiltakskort og oversikter over hvem som har nøkkel til hva når ingen husker hvem som fikk nøkkel sist.

Laget støtter fortsatt lokal handel, men har begynt å diskutere om beredskapspermen kan være ensidig printet bare på de arkene som faktisk skal snus i hastverk. Resten kan, ifølge et foreløpig internt notat, «vurderes på baksida dersom rolig situasjon».

Pallesen er skeptisk til for mye ensidig sparing.

– I beredskap må folk vite hva som er framside. Hvis alt plutselig har bakside med innhold, kan det bli uro i permen, sier hu.

Sandvik mener dette er akkurat den typen vurdering bygda nå må tåle.

– Je sier itte at alt skal bli billig. Je sier bære at spiralrygg på kladd kan væra sterkt, sier han.

Han peker på en utskrift av en klage han selv fikk laget i premium kvalitet i vinter. Den handlet om brøytekant ved ei innkjøring og var på to sider, men Pallesen anbefalte 120 grams papir fordi tonen var «såpass verdig».

– Den lå godt i handa. Det skal hu ha, sier Sandvik.

Tapsbrems 1 vurdert

For å møte kostnadene har Pallesen vurdert flere tiltak. Det mest konkrete er «Tapsbrems 1», en ordning der skriveren settes i økonomimodus samtidig som kundene får et høflig blikk før de velger farge.

Tiltaket er testet på tre dokumenter: en møteinnkalling, en bursdagsplakat og et klageutkast om lyd fra en varmepumpe. Ifølge Pallesen reduserte det tonerbruken, men skapte et nytt problem.

– Alt fikk et blekt, kommunalt preg. Folk trudde det var sendt tilbake med merknad, sier hu.

Sandvik var en av testkundene. Han mener Tapsbrems 1 kan ha noe for seg, men at blikket må standardiseres.

– Første blikket je fikk, kjentes som gebyr. Andre blikket var mer veiledning. Det må dom skille på, sier han.

Pallesen avviser at blikket er ment som press.

– Det er et serviceblikk. Men det skal minne kunden om at farge ikke vokser bortpå jordet, sier hu.

Ved siden av skriveren ligger en uåpnet tonerpakke med gul merking. Den har stått der siden torsdag, fordi Pallesen ikke vil åpne den «før gult faktisk har meldt seg saklig». Utenfor vinduet rygger mjølkebilen forbi så sakte at blinklyset rekker å lyse opp hele plakaten med «kopi 3 kroner» to ganger. Ingen inne kommenterer det, men alle ser det.

Millionminus uten beløp

Pallesen ønsker ikke å gå inn på nøyaktige beløp utover at det er snakk om millionminus. Hu sier tallene er gjort tilgjengelige for dem som har naturlig interesse, og for dem som ikke klarer å la være å se på en utskrift når den ligger med forsida opp.

– Vi skal itte drive hemmelig. Men vi skal heller itte lage underholdning av minus. Minus er arbeid det au, sier hu.

Regnskapet viser ifølge Pallesen at inntektene fra kopiering og utskrift ikke har holdt tritt med kostnadene. Laminering har holdt seg jevnere, men hu beskriver markedet som «væravhengig og litt årsmøtepreget».

Særlig tonerutgiftene har dratt. Pallesen sier fargelaser-skriveren kan oppføre seg som om hele bygda driver med brosjyrer, selv når kundene bare vil ha svart tekst om grøftekant.

– Den ber om cyan når den føler for det. Je har prøvd å forklare at vi er i en nøktern kommune, men displayet tar itte lokalpolitisk hensyn, sier hu.

Det er ikke aktuelt å legge ned nå, sier Pallesen. Hu vil se på åpningstider, papirvalg og om enkelte kunder kan læres opp til å sende dokumenter som vedlegg, ikke som bilde av skjerm tatt i bil.

– Vi bruker mye tid på å forstørre ting som var små fordi noen holdt telefonen skeivt, sier hu.

Praktiske følger

For kundene kan situasjonen bety at Pallesen blir tydeligere ved bestilling. Hun vil spørre om dokumentet må være i farge, om det må være på tjukt papir, og om kunden er helt sikker på at vedkommende trenger tre eksemplarer «for sikkerhets skyld».

Det kan også bli innført en roligere praksis rundt spiralrygg.

– Spiralrygg er fint. Men det er itte alltid nødvendig at et nabovarsel får bokrygg, sier Pallesen.

Sandvik mener spørsmålet om premium kvalitet må tas uten at det blir sett på som illojalt.

– Je kjøper lokalt. Je vil ha hu her. Men hvis vi alle støtter bedriften ved å bestille mer enn vi tør å lese, så blir det rart på en annen måte, sier han.

Han står fortsatt på samme sted ved disken 18 minutter etter at han sa han ikke skulle blande seg for mye. Den ene hånda hviler på bunken med papirer. Den andre holder en binders som har vøri rettet ut og bøyd tilbake, uten at noen har bedt om det.

Pallesen nikker, men minner om at lokal service koster.

– Folk sier dom vil ha ting nært. Da må dom tåle at det står et menneske nært og spør om papirkvalitet, sier hu.

Neste steg

Stempelstova skal nå gå gjennom kostnader og prisnivå. Pallesen sier hu vil ha en plan klar før neste tonerbestilling, eller senest når maskina igjen ber om noe «med uvanlig sjøltillit».

Bakomberg Hverdagsberedskapslag skal på sin side ta opp spørsmålet om ensidig beredskapsperm på neste møte. Det er ikke avklart om møtepapirene blir skrevet ut ensidig før saken er behandlet.

– Vi kan itte forskuttere baksida, sier Pallesen.

Sandvik bestiller til slutt to kopier av næringspapirene sine, svart-hvitt, vanlig papir, uten spiralrygg. Han ber likevel om at overskrifta på det arket som maskina tok, blir beholdt som den er.

– Den sier vel nok, den, sier han.

Klokka 10.03 kommer siste arket med årsresultatet ut. Det blir liggende på utskriftsbrettet, lunkent og litt bøyd i kanten. Bak disken lyser displayet fortsatt med samme beskjed: Bytt cyan.