Målebøtte ved bekken etter gjødselutslipp

Bakomberg kommune frarår bading og fiske i Svingstadbekken etter at gjødselblandet avrenning har rent ut ved Gamle Melkebrua. Rådet gjelder fra klokka 11.42 torsdag og fram til nye prøver er vurdert.

Det er ikke meldt om akutt fare for folk som holder seg unna vannet, men kommunen ber innbyggere la både badebukse, håv og fiskestang bli hjemme inntil videre. Særlig gjelder rådet området fra Gamle Melkebrua og nedover langs Svingstadbekken, der vannet torsdag formiddag hadde en farge som flere på stedet beskrev uten å fullføre setningen.

Bakomberg Hverdagsberedskapslag var på plass med refleksvester, kaffetermos og ei våt, brunlig målebøtte med tusjstrek på innsida. Bøtta ble brukt til å anslå mengden som har kommet i bekken, men ingen vil foreløpig stå helt inne for tallet.

– Vi ligger på om lag 96 til 104 kubikk gjødselblandet avrenning, alt etter om en regner med skummet som egen post eller som stemning, sier vaktleder på stedet, Torbjørn Finstad i beredskapslaget.

Han understreker at dette ikke er et offisielt volumvedtak.

– Det er mer et arbeidsanslag med hansker på, sier han.

Nyhetsleddet er enkelt nok: Bekken lukter ikke som den pleier, vannet ser ikke ut som det skal, og kommunen mener helserådet bør ut før noen rekker å mene at det sikkert går bra med bare litt vassing.

Ved Gamle Melkebrua sto det torsdag klokka 12.18 fire personer på sørsida, to på nordsida og én mann i gul vest midt på brua med blikket festet på strømmen som om den hadde levert feil skjema. Vinden kom skrått fra jordet, tok tak under varselarket og la det mot rekkverket med den myndigheten papir får når det er litt fuktig.

Rådet fra kommunen er at folk ikke skal bade, fiske eller la unger leke i vannkanten før nye prøver er tatt og vurdert. Det gjelder også småabbor, markdupp, barføtt prøving og det som i enkelte familier kalles «bære sjekke med tåa».

– Vatn skal få væra vatn uten at folk må drive og teste det med tærne, sier Ragna Mildrid Sætermo.

Sætermo har tatt på seg et selvpålagt ansvar for bekkero i området. Hu er kjent i Bakomberg for å ha stoppet en kommunal plenklipp i 2019 fordi graset, etter hennes vurdering, «itte var mentalt ferdig». Siden har hu hatt en litt sterk mening om alt som renner, vokser eller blir klipt for tidlig.

Torsdag sto hu ved brua med støvler, notisbok og et lommetørkle som ble brukt mer som instrument enn som tekstil.

– Dette bør gjelde te bekken har sett seg litt og skamma seg ferdig, sier Sætermo.

Hvor lenge det er, vil hu ikke tallfeste.

– Nei, for da begynner dom å stille med stoppeklokke, og det er itte sunt for bekk heller.

Bakomberg Hverdagsberedskapslag gjennomførte foreløpige luktobservasjoner ved 3,5 meter, 7 meter og 11,25 meter nedstrøms brua. Målepunktene ble markert med små pinner, en snor og en trelekt som laget har døpt luktlinjalen.

Luktlinjalen er ei 74 centimeter lang lekt med tre hakk og en hyssing i enden. Den skal etter planen standardisere nesetestinga ved at observatøren holder seg på riktig avstand og ikke bøyer seg for ivrig over vannflata.

– Vi har hatt litt ujamn nesepraksis før, sier Finstad.

Opplegget fungerte nesten. Ved hakk nummer to snudde vinden, og to av observatørene mente lukta kom fra bekken, mens en tredje mente den kom fra målebøtta, som på det tidspunktet sto på panseret til beredskapslagets bil.

Målebøtta har fått en sentral rolle i saken. Den ble først plassert i grøftekanten, så flyttet til panseret, deretter satt på en flat stein ved brufestet. Hanken var våt. Ingen ville ta i den uten arbeidshansker, og hanskene lå oppi bøtta.

Dette ga et lite praktisk opphold på to minutter og førti sekunder.

– Det er slike ting som gjør at beredskap tar tid, sier Finstad.

Liv Gerhardsen, lokal fiskestangforvalter og ivrig småabbor-person, kom til brua med fiskestang selv om hu presiserte at hu ikke skulle fiske. Gerhardsen er i bygda husket for å ha levert inn samme markboks tre ganger på biblioteket, første gang som gjenglemt, andre gang som lesesalsutstyr og tredje gang «for sikkerhets skyld».

Hu er for helse, sier hu, men mener fisk ofte får for lite taletid i slike saker.

– Nå blir detta fort veldig menneskestyrt. Har noen spurt abboren om han syns detta går over, eller om det bære går forbi? sier Gerhardsen.

Da hu skulle peke mot et roligere parti av bekken med fiskestanga, hektet sena seg i refleksvesten til en observatør fra beredskapslaget. Observatøren sto helt stille mens Gerhardsen prøvde å sveive ham rolig fri.

– Du må itte nappe, sa hu.

– Jeg napper ikke, jeg er kommunalt avbalansert, svarte observatøren.

Etter 38 sekunder var sena løs. Ingen ble skadd, men vesten fikk et lite drag i venstre skulder.

Den milde friksjonen i saken handler ikke om selve rådet. Alle Bakomberg Tidende snakket med ved brua torsdag, var enige om at folk ikke bør bade eller fiske akkurat nå. Uenigheten ligger i hvor lenge «akkurat nå» varer, om Svingstadbekken bør omtales som bekk eller elv i varselet, og om lukt må nevnes to ganger på oppslag som også henges opp inne på kafé.

Skrattkomfyren Kafé & Middagsro har sagt ja til å henge opp kommunens råd ved disken, men driver Gunnhild Skrattum ønsker en viss avstand mellom ordet «møk» og dagens suppe.

– Vi støtter rådet fullt ut. Folk skal itte bade i detta, og dom skal itte fiske i detta. Men hvis det står møk rett ved gul ertesuppe, får suppa et forklaringsproblem den itte har bedt om, sier Skrattum.

Kafeen har derfor flyttet oppslaget 43 centimeter til venstre, nærmere kakefatet med krydderkake. Skrattum mener krydderkake tåler mer i nabolaget.

Kommunens foreløpige varsel bruker formuleringen «Svingstadbekken med tilliggende vannstreng». Det har ikke dempet bekk-elv-spørsmålet.

Ragna Mildrid Sætermo mener bekken blir for stor i kjeften hvis den kalles elv.

– Denna bekken har gått her i alle år og vært bekk. At den lukter sterkt en torsdag, gjør den itte te elv, sier hu.

Liv Gerhardsen er mer åpen.

– Når fisk må ta stilling te helseråd, da er vi bortpå elv, sier hu.

Bakomberg kommune opplyser at prøver skal tas både ved brua og lenger nede i løpet av dagen. Resultatene ventes ikke før vannet er analysert og noen med rett myndighet har sett på tallene. Inntil da er rådet å holde avstand, vaske hender dersom en har vært i kontakt med vannet, og unngå å la hunder drikke fra bekken.

Hverdagsberedskapslaget har også satt opp en midlertidig sperrelinje av hyssing og to bambuspinner på den mest brukte stien ned til vannkanten. Linja stanser ingen som virkelig vil forbi, men den gjør at folk må ta et valg mens de bøyer seg.

– Det er ofte nok, sier Finstad.

Praktiske konsekvenser er allerede synlige. To unger på sykkel snudde ved brua etter å ha lest varselet, en mann med håv gikk over til å se på vannet uten håv, og Liv Gerhardsen har lagt dagens småabborplan i bero.

– Jeg kan vente. Men jeg vil ha det protokollført at fisken au venter, sier hu.

Beredskapslaget har startet et skjema for observasjoner fram til nytt råd kommer. Skjemaet har feltene tidspunkt, sted, farge, lukt, skum, dyreliv og «annet som ikke passer inn, men som noen vil si høgt». Første innføring er gjort klokka 12.07 og lyder: «Bøtte bør flyttes vekk fra luktpunkt.»

Det er foreløpig ikke avklart hvor utslippet startet, hvor lenge avrenningen pågikk, eller når rådet kan oppheves. Kommunen vil ikke peke på ansvarlig part før saken er undersøkt nærmere. Det som er avklart, er at bading og fiske frarådes, at nye prøver skal tas, og at ordet møk ikke skal stå helt inntil suppemenyen hos Skrattkomfyren.

Ved 13-tida hadde vinden løyet litt. Varselet på rekkverket hang skeivere enn før, men satt fast. Ragna Mildrid Sætermo sto med notisboka lukket. Liv Gerhardsen hadde lagt fiskestanga på graset, trygt unna vannkanten, men med tuppen pekende feil veg.

Under Gamle Melkebrua sto den brune målebøtta igjen med hanskene oppi.