Ladekabelen får stanseberedskap

Bakomberg kommune innfører midlertidig stanseberedskap for elferja over sundet, etter en periode med så mange driftsstans at administrasjonen mener ordet «innstilling» må sorteres litt mer fintfølende.

Ordningen ble lagt fram i fylkesutvalgets ekstra samferdselsrunde tirsdag formiddag og registrert som sak 26/174 klokka 08.43, etter at varsellyden fra ladekiosken på kaia hadde pepet ni ganger og ett halvt pip før noen rakk å kalle det test.

Vedtaket innebærer at kommunen varsler krav mot leverandøren av ferjeløsningen, samtidig som ferjetilbudet skal beskyttes med en egen ordning for de gangene ferja ikke går. Beskyttelsen består i første omgang av varselperm, reservedelspakke og én ansvarlig nøkkel som skal kunne flyttes mellom kaia og kommunehuset.

Det er her Bærebrått Bud & Bortforklaring kommer inn.

– Vi kjører nesten direkte, og det har vi gjort sia 2018, sier daglig koordinator ved Bærebrått Bud & Bortforklaring, mens han peker på en varebil der bakdøra lukker seg bare hvis en holder kneet på rett sted.

Han ber likevel om skriftlig avklaring på om «nesten direkte» også gjelder over vatn.

Skal sikre drift når drift mangler

Bakomberg kommune understreker at elferja fortsatt er en del av det ordinære sambandet, og at arbeidet med krav mot leverandøren følger egne juridiske spor. Ingen i kommunen ønsker å bruke ord som endelig, konklusjon eller skyld på en måte som kan sette seg fast i referatet.

Det som er avklart, er at driftsstansene har vært mange nok til at kommunen må ha en praktisk beredskap mens den formelle prosessen går.

– Ferjetilbudet er viktig. Derfor må vi ha en ordning som står støtt også når ferja itte gjør det, heter det i saksframlegget, under vedlegg «Midlertidig stanseberedskap for ikke-planlagt ikke-seiling».

Vedlegget er på sju sider, pluss ett flytskjema som etter utskrift fikk en brett på tvers av punktet «hvem har nøkkel». Den bretten ble lagt merke til av flere.

Ordningen er enkel på papiret. Når ferja stanser, skal varselpermen hentes. Reservedelspakka skal følge permen. Nøkkelen til ladekiosken skal følge reservedelspakka, med mindre ladekiosken må låses opp først. I så fall skal nøkkelen hentes av ansvarlig nøkkelholder, som per i dag er Ludvik Bremnes.

Ludvik har kjent låser i Bakomberg sentrum sia før flere av dom hadde systemnavn.

– Det kan jo hende jeg hugsar feil, sier han lavt, stående ved ladekiosken med lua i handa og blikket på hengelåsen. – Men denna nøkkelen har vøri på feil side før au.

Kabelen venter

På kaia ligger ladekabelen til elferja i et eget skap med gummihanske, låseplugg og et lite display som viser «VENTER». Displayet viser dette også når ingen har spurt det om noe.

Kabelen er tykk som et kommunalt forbehold og har fått en type tyngde som gjør at folk automatisk snakker lavere rundt den. Den svarte gummihanska henger over håndtaket, som om noen har gått midt i en tanke og ikke kommet att.

Ludvik låser opp ladekiosken klokka 09.17 for å kontrollere at kabelen er klar til bruk. Kontrollen blir gjennomført sjøl om ferja ikke skal gå før feilen er meldt ferdig undersøkt.

– Det er greit å vite at det som itte skal brukes, kan brukes hvis det skulle bli brukt, sier Ludvik.

Han sier det uten brodd. Han er itte mot ordningen. Han vil bære at nøkkelen skal få et liv som står i forhold til størrelsen.

Problemet oppstår fordi nøkkelboksen som skal brukes ved stans, ligger i Bærebråtts varebil. Varebilen står på andre sida av sundet etter et oppdrag med to stoler, ei svabergrive og en bunke møteunderlag som ingen vil vedkjenne seg før etter lunsj.

Ferja går ikke.

Dermed må nøkkelboksen fraktes på veg. Men veg rundt sundet tar tid, og Bærebrått vil vite om turen skal føres som hasteoppdrag, hastar visst eller ikke spør. På whiteboardtavla hos bedriften er det bare plass til to ferjerelaterte uttrykk før tusjen begynner å gnisse.

– Vi kan kjøre, vi. Men hvis vi skal kjøre nøkkelen te nøkkelboden for å hente nøkkelen som låser opp ladekiosken der ladekabelen venter på ferja, da vil jeg helst ha det i rett kolonne, sier sjåføren.

Han ser ikke oppgitt ut. Mer yrkesstolt med en liten bulk.

Arkivluft i sakspapirene

Ved Lufteluka ved Arkivtrappa står Aslak Vassmo med ringpermen sin og holder de nye saksarkene i le for ventilasjonslufta. Tre ark blafrer i samme rekkefølge som saklista: orientering, vedtak, underpunkt.

Lufta fra luka er lunken og lukter støvvarm radiator, kaffegrut og votter som har gitt opp å tørke. På rekkverket ligger en barnesokk uten eier, rød med hvit stripe, som ingen tar med seg fordi den kan høre til ei sak.

Aslak banker to ganger på permen før han svarer.

– No skal itte jeg lage styr, sier han. – Men «robust» vart brukt om ferjeberedskap før påske i 2009 au. Da betydde det at det fantes en ekstra telefonliste. Den lista vart etter kvart så robust at ingen torde ringe først.

Han har funnet vedtaket i en kryssindeks han sjøl fører over utsatte samferdselssaker, gamle formuleringer og ord som skifter vekt når dom blir lest høyt ved trekk.

Aslak mener den nye ordningen teknisk sett følger tidligere praksis. Det er nettopp det som gjør ham urolig.

– Når du lager beredskap for stans, må du passe på at beredskapen itte blir avhengig av det som står. Her er det litt skavlete i kanten, sier han.

Han presiserer at han ikke har tatt stilling til leverandørkravet. Det ligger over hans løfteområde.

Midlertidig og ryddig

Kommunens administrasjon beskriver ordningen som midlertidig, ryddig og nødvendig. Det er ikke meningen at budbilen skal erstatte ferja, bare sikre at kommunens beredskapsmateriell befinner seg på den sida der det trengs mest.

Hvilken side det er, blir vurdert fra hendelse til hendelse.

I saksframlegget står det at «ansvarlig nøkkel skal følge hendelsesforløpet». Ludvik mener det kan bli tungt for en nøkkel.

– Jeg vil itte klage, sier han, og lukker ladekiosken med et klikk som får to måker til å se bort. – Men en nøkkel som må sendes med bud for å åpne nøkkelboden, kan bli litt sjølopptatt.

På kaia har to faste brukere av sambandet stanset for å lese informasjonen på tavla. Den ene lener seg fram, nikker langsomt og sier ingenting. Den andre spør om ferja går. Ingen svarer for fort.

Det er dette kommunen vil unngå: at praktiske spørsmål blir stående alene ute i været uten perm.

Derfor foreslår Bærebrått Bud & Bortforklaring en liten transportkasse merket «FERJE, VED STANS». Kassa skal ha hjul, stropp og en knapp med teksten «bekreft at dette ikke er drift». Den skal kunne romme varselperm, reservedelspakke, nøkkelboks, engangshansker, nødskjema og én penn med snor.

Forslaget er ikke vedtatt, men omtales som interessant.

– Kassa kunne stå klar, sier budsjåføren. – Da slipper vi å leite etter det som skal være klart. Men vi må vite hvem som frakter kassa hvis kassa står på sida der ferja itte står.

Administrasjonen tar spørsmålet med seg.

Krav i ett spor, hverdag i et annet

Det varslede kravet mot leverandøren behandles separat fra den daglige drifta. Kommunen mener ferja ikke har levert stabilitet slik den var forutsatt, og at det offentlige må sikre både økonomiske og praktiske interesser.

Samtidig skal sambandet fungere for folk som skal over sundet, for varer som skal fram, og for ansatte som må forklare forskjellen på innstilling, forsinkelse, teststans og ikke-planlagt ikke-seiling uten å miste stemmen.

Det er ansvarsdelingen som gjør saken krevende. Ferja har leverandør. Kaia har kommunalt ansvar. Ladekiosken har nøkkel. Nøkkelen har Ludvik, unntatt når nøkkelboksen er i Bærebrått-bilen. Varselpermen skal følge hendelsen, men hendelsen følger ikke alltid vegen.

Klokka 10.26 blir det gjort en praktisk prøve uten at den kalles prøve. Ludvik låser opp ladekiosken. Bærebrått melder at bilen er på retur langs omkjøringsvegen. Aslak står ved Lufteluka og kontrollerer om «midlertidig» er brukt likt i hoveddokumentet og vedlegg 2B.

Det er det ikke.

I hoveddokumentet betyr midlertidig «inntil videre». I vedlegg 2B betyr det «fram til varig løsning foreligger». Aslak noterer forskjellen med blyant, fordi blekk kan virke anklagende.

– Detta er itte krise, sier han. – Men det er sånt som legger seg i brøytekanten og blir hardt te mars.

Ved kaia piper ladekiosken én gang til. Denne gangen er det ingen som teller høyt, men Ludvik ser på klokka.

Nesten løst

Fylkesutvalget ber administrasjonen komme tilbake med en nærmere avklaring av budordningen, nøkkelansvaret og plassering av beredskapsmateriell dersom stansene fortsetter. Det skal også vurderes om «innstilling» skal deles i underkategoriene teknisk, operativ, ventende og uavklart, slik at statistikken kan bli mer hjelpsom uten å bli tryggere enn den har dekning for.

Bærebrått ønsker en forsøksperiode på tre uker, eller fire hvis det er mye over vatn. Bedriften mener ordningen er kjørbar, men ber om at ingen legger hasteoppdrag inn etter klokka 14.40 på fredager uten å oppgi hvilken side av sundet virkeligheten befinner seg på.

Ludvik sier han kan fortsette som nøkkelholder, men vil ha én fast krok til ansvarlig nøkkel og én annen krok til nøkler som bare er med for syns skyld.

– Dom må itte henge sammen og skjemmes, sier han.

Aslak har varslet at han vil gjennomgå tidligere ferjevedtak tilbake til 2009 for å se om ordet robust har blitt brukt med samme alvor hver gang. Han sier det ikke er for å plage noen. Han vil bare vite hvor lenge bygda har hatt trua på at en ekstra perm kan flyte.

Ute på kaia har vinden snudd. Den tar ikke tak i folk, bare i papirkanten på informasjonsarket som er festet innvendig i glasset. En liten grå bil kommer ned bakken, bremser ved ferjeleiet, står stille i 18 sekunder og rygger pent opp igjen uten å lage sak av seg.

Inne i ferjebua ligger ladekabelen til slutt pent kveilet med tung gummihanske over pluggen og en ny beredskapslapp ved sida av. Displayet viser «VENTER» lenge etter at møtet er hevet.