Kosebamse krever pose før neste bortetur

BAKOMBERG: Flere voksne spillere på A-laget til Bakomberg Hundeklubb for Stille Kommandoer sov med kosebamse før helgas bortekamp. Trenerapparatet melder om roligere frokost, færre nervøse host og en grå bamse som foreløpig mangler godkjent plass i materialrutinene.

Saken vart løfta fram etter at den grå tøybamsen «Bjørn Ivar» lå i vinduskarmen på Nattlokket Suppestue & Formiddagskafé under felles frokost klokka 08.37. Bamsen, som har slitt venstre øre, én hard plastknapp i magen og lukt av skap, ullsokk og litt sportsdrikk, fikk tre uformelle blikk for mye før første kaffepåfyll.

Det var nok.

Bakomberg Tidende kjenner til at ro vart observert mellom 22.43 og 06.18 natt til bortekampen, med anslått innsovning 11 minutter raskere enn ved forrige tur. Tre av ni spillere oppga etterpå at dom hadde hatt kosedyr «lenge». Én presiserte, uten å bli spurt to ganger, at detta var «siden før je hadde leggskinn».

Privat utstyr, offentlig benk

Ingen i klubben ønsker å nekte voksne folk å sova med det dom vil. Det er alle tydelige på. Samtidig har materialforvalter Ragnvald Myrvang bedt om at klubben får ei avklaring før neste bortekamp, særlig dersom koseobjekter skal ligge i nærheten av lagbenk, taktikkmappe eller felles bananpose.

– Je er for omsorg. Det må du få med. Men alt utstyr bør merkes før det får personlighet, sier Myrvang.

Han står ved bakdøra på Nattlokket med to nett av ukjent innhold, et skrått målebånd og et skjema han har kalt «Bamser over 18 år – midlertidig oversikt». Skjemaet har fire kolonner: navn, eier, sittestilling og om objektet tåler våt grasmatte. Den siste kolonnen er foreløpig tom.

Myrvang er kjent i bygda for å kunne finne igjen ei fløyte fra 2006, men ikke alltid sin egen venstre støvel. Han mener mjukt utstyr bør luftes ute, helst på snor, og aldri legges rett på knaggrekka før drakter som faktisk skal i kamp.

– Det starter med én bamse. Så heng det en hel barndom bortpå bortetrøyene. Da veit itte folk om dom skal ta på seg nummer 7 eller trøste noe, sier han.

Roansvarlig ser tegn

Signe Brottveit, selvutnevnt roansvarlig for klubben, mener reaksjonen er større enn situasjonen. Hu noterer stemning med grønn kulepenn og har siden 2019 vært husket for å ha blåst av ei innkastøvelse fordi ballen «virket skuffa».

Brottveit sier at spillerne sov bedre, spiste penere og brukte 3,7 færre nervøse host under frokosten enn det laget vanligvis leverer før bortekamper.

– Je sier itte at bamsen scora. Men det vart roligere i garderoben. Folk fant leggskinna sine uten å anklage benken, og det er idrettspsykologi nok for meg, sier hu.

Hu vil at kosebamser skal kunne registreres som privat restitusjonsutstyr, på linje med nakkepølle, ekstra sokker og den blå plastboksen med havrekjeks som ingen eier, men alle åpner.

– Voksne folk må få ha med seg det dom trenger for å sova. Det er itte sikkert en stiv bag og fire meldinger om oppmøte gjør mennesket bedre, sier Brottveit.

Klubben vant ikke kampen. Det tapte dom heller ikke. Resultatet vart 1–1 etter en andreomgang der Bakomberg hadde mest ball, minst retning og ett hjørnespark som ifølge Brottveit «landet mjukt i feltet, men sosialt vanskelig».

Bamsen sklei ved suppa

Nattlokket Suppestue & Formiddagskafé vart nøytral arena for den første praktiske delen av saken. Kafeen åpna for laget klokka 08.15, etter avtale gjort via lapp på disken dagen før. Suppa var itte satt fram, men termosen sto klar med kaffe og en streng skje ved siden av.

Bjørn Ivar vart først plassert i vinduskarmen, vendt mot parkeringsplassen. Etter 14 minutter sklei bamsen sakte nedover mot blomsterpotta med den tynne basilikumen. Tre spillere fulgte fallet med øya, men alle prøvde å sjå ut som dom vurderte knekkebrød.

Da bamsen traff bordkanten, rykka høyreback Torleif, som ikke er en registrert kilde i denne saken, til med albuen og redda både bamsen og et glass eplemost. Det vart ikke notert som kampavgjørende handling.

Nattlokket har etterpå opplyst at koseobjekter helst ikke bør ligge nær suppetermosen etter klokka 09.12. Begrunnelsen er at suppa kommer i samme sone, og at ingen vil forklare en fremmed kunde hvorfor det ligger en grå bamse mellom øsa og sprøstekt løk.

– Vi har rom for folk. Men vi har au mattilsyn, benkeplass og en termos som alt har opplevd nok, opplyste kafeen muntlig over disken.

4-4-bamse på taktikkmappa

Friksjonen vart tydeligere da laget gikk gjennom formasjon. Bjørn Ivar havna oppå taktikkmappa, først ved et uhell, seinere fordi ingen ville væra den som flytta ham.

Magnetbrikkene på tavla la seg rundt bamsen i det Brottveit omtaler som en «ufrivillig 4-4-bamse». To røde magneter forsvant under den ene labben. En blå ving vart liggende ved venstre øre. Det gjorde presshøyden uklar i 47 sekunder.

Myrvang forsøkte da å måle om øret var innenfor bagasjereglene for bortetur. Målebåndet trakk seg inn midt i alvoret og slo ham lett over tommelen. Han sa ingenting på 6,2 sekunder, noe flere i støtteapparatet oppfatta som kontrollert sinne.

Bamsens høyde vart seinere målt til 31,4 centimeter sittende. Dersom noen retter ut den ene foten, øker målet til 38,2 centimeter. Myrvang mener dette må avgjøre om objektet skal reise i spillerbag, materialnett eller egen pose med navn.

– Je vil bære veta hvor den er. Det er itte verre. Når dom spør etter tape, pumpe og Bjørn Ivar i samme setning, da har vi fått ei ny hylle uten å vedta hylle, sier han.

Laget ber om varsom omtale

Spillergruppa har via Brottveit bedt om at bamsen omtales som privat restitusjonsutstyr og ikke som maskot. Det siste er viktig, fordi maskot etter klubbens uformelle praksis skal stå vendt mot banen, tåle regn og ikke ha personlig historikk som kan føre til stillhet i garderoben.

– Detta er itte ei sak, sa en av spillerne før han spurte om navnet på bamsen måtte stå med stor B.

Brottveit mener det må det.

Hun avviser at bamsen får sportslig særbehandling, men bekrefter at Bjørn Ivar under pausen lå ved siden av kampteipen. Det var fordi stolen ved døra var opptatt av ei drikkeflaske med knekt tut og en keeperhanske som ingen tok ansvar for.

– Det var praktisk. Itte symbolsk, sier Brottveit.

Myrvang er ikke like sikker.

– Alt blir symbolsk hvis det blir liggende lenge nok på en stol, sier han.

Ny bamsevekt nesten klar

For å få saken inn i ordna former har Myrvang snekra sammen en foreløpig «Bamsevekt for prestasjonsro». Den består av ei kjøkkenvekt, to skolisser, en gammel stoppeklokke og en knapp med håndskrevet lapp: «START, MEN ROLIG».

Vekta skal etter planen måle om mjukt privatutstyr bidrar til ro eller bare tar plass. Første test ga blandede resultater. Bjørn Ivar vart registrert på 284 gram, men apparatet begynte deretter å telle kaffekopper som følelsesmessig ballast.

– Det er en justeringssak, sier Myrvang.

Brottveit mener målinga kan få stå, så lenge den ikke brukes til å rangere folks behov for søvn.

– Je vil itte ha tabell på trøst. Men om Ragnvald må ha tall for å la ting ligge i fred, så kan vi kanskje gi ham ett tall, sier hu.

Klubben skal ta opp ordninga på neste møte i Bakomberg Hundeklubb for Stille Kommandoer. Foreløpig forslag er at kosebamser kan være med på bortetur dersom dom er tørre, navna og ikke opptar felles knagg før keeperdrakta er hengt opp.

Det er også foreslått egen pose. Ikke plastpose fra matbutikken, ifølge Brottveit, fordi det gir feil lyd før kamp.

Før neste bortetur

Praktisk konsekvens før neste bortetur er at materialbagen blir pakka 12 minutter tidligere, og at Nattlokket setter av en stol ved vinduet dersom laget spiser frokost der igjen. Kafeen vil ikke reservere stol til bamse, men kan «unngå å sette suppeutstyr akkurat der» dersom beskjed gis før 08.50.

Myrvang har tatt med skjemaet hjem for reinskriving. Han vurderer laminerte lapper, men sier det kan virke voldsomt.

– Je starter med blyant. Da er vi fortsatt mennesker, sier han.

Brottveit har på sin side bedt spillerne melde fra dersom dom tar med mjukt restitusjonsutstyr som har navn, øre, lukt eller følelsesmessig verdi over vanlig putegrense. Hu understreker at ingen må levere forklaring.

– Skriv bære «medbrakt». Mer treng vi itte, sier hu.

Etter kampen vart Bjørn Ivar funnet på en stol ved Hjertesvingen bak rutetavla. Noen hadde surra kampteipen rundt magen hans for at den ikke skulle bli borte. Det venstre øret sto litt ut, vendt mot resultattavla, mens resten av laget bar ut kjegler, våte sokker og ei taktikkmappe som fortsatt hadde to magneter for lite.