Jekkestropp holdt igjen tredje ku

Etter at et fjøsgulv ga etter i Bakomberg tirsdag morgen, måtte tre kyr berges opp fra møkkjelleren med tau, låvelemmer og ei jekkestropp som etter hvert fikk mer ansvar enn den var kjøpt inn for. Aksjonen var nesten over klokka 15.42. Det var den itte.

Fjøsgulvet ga etter omtrent klokka 08.37, etter det Bakomberg Tidende får opplyst var et kort, tungt knepp under tre kyr og en fôrbøtte som ikke sjøl hadde bedt om å bli del av ei landbrukshendelse.

Ingen dyr skal være alvorlig skadd, opplyser folk på stedet. Bonden ønsker ro rundt dyra og mindre omtale av gulvet, men bekrefter at tre kyr havnet ned i møkkjelleren og måtte hjelpes opp igjen. Han vil ikke ha navnet sitt i avisa, fordi han mener fjøsgulv «har nok å svare for» uten at gårdsnavnet skal stå ved sida av.

Det som gjør saken til sak nå, er ikke sjølve berginga aleine. Det er etterspillet, og særlig tidspunktet 15.42, da flere tilstedeværende begynte å banke møkk av støvlene mot fjøsmuren mens den tredje kua fortsatt sto på den provisoriske rampen og så ut som hu ville ha dette opp i formannskapet først.

Kua vart midlertidig døpt Punktum av Aslak Vassmo. Det navnet kom før aksjonen var ferdig, noe Gunhild Råkeby seinere har notert seg.

– Je sa itte ferdig, je sa nesten ferdig, og det er ei ku imellom der, sier Vassmo.

To oppe, én til vurdering

Bakomberg Hverdagsberedskapslag rykket ut med det laget sjøl kaller «lav terskel og middels stropp». Det betyr i praksis fire personer, tre par støvler med ulik alder, to låvelemmer, en jekkestropp med rød slitasjekant, ei brøytestikke, en planke med tidligere ansvar for ved og en kaffetermos som vart plassert for nær en spylekum.

Første ku var oppe 10.11. Andre ku kom opp 12.48, etter en pause der låvelemma vart flyttet 14 centimeter mot venstre, ifølge Aslak Vassmo, som målte med tommestokk og et blikk han seinere omtalte som «nokså rett».

Den tredje kua var mer prinsipiell.

Hu satte én klauv bestemt på trygg side, mens tre klauver vart stående igjen på rampen. Det var på detta tidspunktet jekkestroppa fikk sin andre stramming, og den tredje stramminga kom etter råd fra en mann som ikke hadde sett stroppa, men hadde hørt lyden fra tunet.

– Det var et knepp, og et knepp skal en høre på. Men en skal itte nødvendigvis høre etter alle som hører det, sier Vassmo.

Låvelemma ga fra seg et nytt knepp klokka 15.09. Fire voksne folk hostet omtrent samtidig. Ingen sier i ettertid at dom vart redde. Dom sier det var støv, lukt og dårlig timing i halsen.

Ordet «ferdig» vart brukt

Gunhild Råkeby kom til fjøset etter at første ku var oppe, men før kaffe nummer to. Hu har ingen formell rolle i landbruksberedskap, men er i bygda kjent som sjølutnevnt etterkontrollør for kriseavslutninger. Hu teller folk, dyr og kaffekopper i omvendt rekkefølge, fordi hu mener det avslører fravær bedre.

Bygda husker henne fra gangen hu avlyste en basar i Bakomberg fordi gevinstbordet «så foreløpig ut». Den gangen viste det seg at to håndklær og en hermetikkboks med fersken var uteglemt i en baksete. Råkeby fikk delvis rett, noe hu siden har båret med lav stemme og fast skritt.

Tirsdag ettermiddag reagerte hu på at ordet «ferdig» vart brukt mens Punktum ennå sto med bakparten vendt mot en planke og blikket mot fjøsdøra.

– En hendelse er itte avslutta før støvlene står parvis, dyra er telt forlengs og baklengs, og den som sa ferdig kan peke på hva som faktisk er ferdig, sier Råkeby.

Hu understreker at hu ikke kritiserer bonden, kua eller Bakomberg Hverdagsberedskapslag.

– Nei nei. Folk gjorde det dom skulle. Men det vart sagt ferdig med møkk på bukseleggen, og det er slik protokoll glipper ut gjennom bygda, sier hu.

Rampe med utviklingspotensial

Redningsrampa vart laget på stedet av tilgjengelig materiale. To låvelemmer vart lagt skrått, en planke vart skjøvet under i en vinkel Vassmo først kalte 30 grader, men seinere justerte til «mer som når en parkerer litt optimistisk ved bua». Jekkestroppa bandt det hele sammen med en brøytestikke som midlertidig sidebegrensning.

– Nå har je tenkt, sa Vassmo før løsningen vart prøvd.

Han er bygdas praktiske løsningsmann med tau, stropp og setninger som ofte begynner akkurat slik. Han er kjent for å ha rygget en vedkløyver ned i Kaffediket bak Brøytegarasjen uten å miste lua. Etterpå mente han kløyveren «bare ville sjå vatn». Vassmo har også ei klar oppfatning om plank.

– Treplank bærer mer hvis en itte snakker stygt om den. Det er erfaring, sier han.

Rampa virket. Nesten hele tida. Problemet var at Punktum oppfattet rampen mer som et sted for vurdering enn ferdsel.

Bakomberg Hverdagsberedskapslag presiserer at dom ikke hadde planlagt for at ei ku skulle bruke redningsutstyret som et slags midlertidig utsiktspunkt. Laget hadde heller ikke med ekstra lemmer for drøfting.

– Vi hadde plan for opp, ikke for opp og bli stående, sier en representant for laget, via Gunhild Råkeby, som noterte utsagnet på baksida av en fôrsekk fordi hu mente det kunne få betydning.

Sprekk på 2,31 meter og «for langt»

Sprekken i fjøsgulvet vart etterpå målt til 2,31 meter på det lengste. På det bredeste vart den av Vassmo omtalt som «for langt», noe Råkeby mener ikke er et mål, men en tilstand.

– For langt kan stå i muntlig rapport, men itte i etterkontroll. Da må en ha centimeter eller i det minste en støvelbredde, sier hu.

Bonden har stengt av den aktuelle delen av fjøset. Dyra er flyttet til tryggere underlag, og det blir vurdert fagfolk til å sjå på gulvet. Ingen vil si om gulvet hadde varslet på forhånd, bortsett fra at flere på stedet nå mener at knirkelyder i ettertid kan ha virket mer forklarende enn dom gjorde mandag.

– Gulv bør varsle skriftlig før dom kollapser, sier Råkeby.

Vassmo er mer forsiktig.

– Gulv driver itte med brev. Men det kunne knirke tydeligere, hvis det først skulle gjøra seg til, sier han.

Bakomberg Hverdagsberedskapslag har etter hendelsen meldt at laget vil gå gjennom rutinene for avsluttende fase. Det er ikke snakk om ny perm ennå, men et ark skal legges inn i eksisterende perm under fanen «dyr, løse eller fastlåste». Råkeby mener fanen bør hete «dyr, opplyst status», men sier hu ikke vil presse det fram før støvlene er vasket.

Kaffe utsatt med 23 minutter

Den praktiske konsekvensen tirsdag var at kaffepausen vart utsatt med 23 minutter, regnet fra første støvelbank mot fjøsmuren til Punktum faktisk var over terskelen og alle fire klauver kunne telles på riktig side.

To personer måtte spyle støvler på nytt. Én kaffekopp vart stående ubrukt på en vedkubbe fordi eieren fikk tau rundt håndleddet på et tidspunkt der koppen ikke kunne prioriteres uten at det vart en egen sak. Tauet tok, etter Vassmos beskrivelse, «en administrativ beslutning» og la seg der det ville.

Punktum kom helt opp etter at rampen vart løsnet litt igjen, stroppa slakket et hakk og folk slutta å stå i samlet forventning framfor henne. Klokka var da 16.05, etter Råkebys klokke. Vassmos klokke viste 16.02, men den har gått tre minutter for fort siden elgjakta i fjor og blir derfor ikke lagt til grunn i denne artikkelen.

Da kua først gikk, gikk hu rolig. Ingen jublet høgt. Det vart sagt «sånn ja» av minst tre personer, med ulik grad av lettelse.

Bonden takket dem som hjalp til, og ba om at ingen gjorde mer nummer ut av Punktum enn nødvendig.

– Hu er ei ku, itte en uttalelse, sa han, før han gikk for å sjekke resten av dyra.

Skal definere avslutning

Onsdag formiddag sto spørsmålet igjen: Når er ei slik hendelse ferdig?

Bakomberg Hverdagsberedskapslag mener ei aksjon kan være i avsluttende fase når hovedfaren er over, utstyret er under kontroll og det gjenstår praktisk opprydding. Gunhild Råkeby mener avsluttende fase først kan begynne når ingen lenger står på ei rampe med uavklart vilje.

Forskjellen kan virke liten. På et fjøstun med møkk, dyr, tau, lemmer og folk som helst ikke vil klage på hverandre, vart den 23 minutter lang.

Råkeby har foreslått at laget innfører et fast avslutningsspørsmål: «Er alle som skal opp, oppe?» Vassmo støtter spørsmålet, men vil ha med tillegget «og vil dom gå av sjøl?»

– Det er forskjell på å redde og å få med seg, sier han.

Laget har ikke vedtatt noe, men bekrefter at det kan bli tatt opp på neste møte dersom noen husker å ta med permen og ikke bare termosen.

Fjøset var roligere onsdag. Det lå sagflis ved sperringa, en fôrbøtte sto snudd opp ned, og på fjøsdøra hang den røde jekkestroppa til tørk med møkk i låsemekanismen og et lite rykk igjen i seg.