Fylkeskommunen støtter Bakomberg kommunes forslag om å bygge ny bru ved Svingstadbekken og la Gamle Melkebrua stå igjen som gang- og minnepunkt. Saken er likevel ikke avgjort. Departementet skal ta den siste beslutningen, og bekken har som vanlig ikke sendt skriftlig merknad.

Bakomberg kan være ett brev nærmere en løsning på brustriden som har fulgt Svingstadbekken lenger enn flere av dagens kommunale permer har hatt rygg.

I en uttalelse datert mandag skriver fylkeskommunens samferdselsavdeling at kommunens skisse til ny bru, 14 meter nedstrøms dagens Gamle Melkebrua, framstår som «den mest helhetlige løsningen» for ferdsel, vedlikehold og beredskap.

Det er ikke et vedtak.

Det er heller ikke en byggestart.

Men det er første gang på lenge at en overordnet myndighet peker tydelig på samme plankeretning som Bakomberg kommune. Nå sendes saken videre til departementet, som skal avgjøre om fylkeskommunens anbefaling skal legges til grunn.

På kommunehuset tirsdag lå uttalelsen utskrevet i tre eksemplarer på disken ved servicekontoret. Det ene eksemplaret hadde fått en svak kaffering over ordet «samordningsgevinst». Ingen ved skranken ville si om det var et uhell eller en lokal kommentar.

– Vi registrerer at fylket støtter hovedlinjen i kommunens forslag. Det er viktig for oss å få avklart ansvar og finansiering før vi ber folk om å belage seg på enda en midlertidig ordning, sier Ragna Kvilemoen, som er oppført som kommunens kontaktperson i bruprosessen.

Hun understreker at kommunen ikke har mottatt endelig svar fra departementet.

– Vi kan ikke sette spaden i bakken på et signal. Det har vi prøvd med snøskuffe før, og det blir ikke bru av det, sier Kvilemoen.

Striden om Gamle Melkebrua ved Svingstadbekken handler i liten grad om hvorvidt Bakomberg trenger en trygg kryssing. Det er de fleste enige om.

Uenigheten har stått om hvordan.

Dagens bru er smal, lav og kjent for å gjøre store kjøretøy stille i noen sekunder før sjåføren bestemmer seg. Brøytebilen kommer over når den må, men ikke uten at speilene får et eget forhold til rekkverket. To traktorer møtes ikke. En personbil og en sparkstøtting møtes bare dersom begge parter er i godt humør og den ene har lest terrenget.

Når Svingstadbekken går stor, blir omkjøringen for flere husstander lagt via kafébakken og forbi Skrattkomfyren Kafé & Middagsro. Det er en omvei som på kartet ser beskjeden ut, men som i praksis legger trafikk innom en bakke der biler bremser, folk hilser, og noen husker at de skulle hatt brød.

For kafeen har det gitt både flere blinklys og flere kunder, men også mer rygging.

Kommunens forslag innebærer å bygge en ny kjørebru nedenfor dagens bru, med bredde nok til brøytebil, renovasjonsbil og ordinær landbrukstrafikk. Gamle Melkebrua skal etter planen ikke rives, men tas ut av tung trafikk og sikres for gående og syklende dersom tilstanden tillater det.

Fylkeskommunen støtter denne løsningen framfor to andre alternativer som har ligget i saken: full oppgradering av dagens bru, eller ny bru lenger oppe ved den gamle melkestien.

I uttalelsen peker fylket på at oppgradering av Gamle Melkebrua vil gi «betydelig anleggsrisiko» og kortere beregnet levetid. Løsningen ved melkestien vil ifølge samme dokument kreve mer grunnerverv, ny avkjørsel og en kurve som «ikke anbefales for vinterdrift uten særskilte tiltak».

Det siste er oversatt på rådhuset til at brøytemannskapene ville fått en ny plass å være irritert på klokken 05.20.

Bakomberg Tidende har sett plankartet som følger saken. Der er den foreslåtte nye brua tegnet som en rett strek over bekken, mens Gamle Melkebrua står igjen som en kort, grå markering ved siden av. Mellom dem ligger et skravert felt merket «midlertidig anleggsområde». Feltet treffer akkurat der mange i dag setter fra seg sykkelen når de skal ned og se hvor høy bekken er.

Det er slike små steder en offentlig plan blir praktisk.

I merknadsrunden har flere pekt på nettopp det. Foreldre har etterlyst tryggere skolevei. Grunneiere har bedt om at avrenning og adkomst til jordene ikke blir et vedlegg som forsvinner. Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden har sendt en kort uttalelse om at midlertidig skilting må være leselig også når den er våt, skjev eller satt opp av noen med votter.

Laget ber særlig om at det ikke brukes tre ulike piler mot samme omkjøring.

Fylkeskommunen omtaler merknadene som relevante, men mener de kan håndteres i detaljprosjekteringen. Det er et ord som ofte betyr at ingen er ferdige med å bekymre seg, men at bekymringen har fått en tabell.

Kostnadsbildet er foreløpig ikke endelig. Kommunens siste overslag ligger på 8,7 millioner kroner for ny bru, tilførselsvei, sikring av dagens bru og midlertidig trafikkavvikling. Fylket skriver at ansvarsdelingen må avklares før bygging, og peker på en modell der fylkeskommunen tar hoveddelen av selve bruanlegget, mens kommunen får ansvar for lokal tilkomst, vinterdrift og vedlikehold av gangdelen dersom Gamle Melkebrua blir stående.

Det er nettopp denne delingen flere kommunestyrerepresentanter tidligere har vært skeptiske til.

En ny bru kan se ut som en engangsinvestering. Vedlikeholdet kommer tilbake hvert år, ofte i form av mindre linjer i budsjettet og større sukk ved teknisk etat.

Kvilemoen sier kommunen ikke vil binde seg til en løsning der gamle og nye kostnader legger seg oppå hverandre uten tydelig avtale.

Tegnet støttemotiv til saken Fylket heller mot ny bru ved Svingstadbekken: Fylkeskommunen støtter Bakomberg kommunes forslag om ny bru ved Svingstadbekken. Motivet knytter saken til Ragna Kvilemoen, Gamle Melkebrua ved Svingstadbekken og Skrattkomfyren Kafé & Middagsro.
Fylket heller mot ny bru ved Svingstadbekken: Fylkeskommunen støtter Bakomberg kommunes forslag om ny bru ved Svingstadbekken. Bakomberg Tidende

– Hvis Gamle Melkebrua skal bevares som gangbru, må vi vite hva det krever. Det er forskjell på å la noe stå og å ha ansvar for at det står trygt, sier hun.

Hun sier også at kommunen ønsker en egen gjennomgang av rekkverk, belysning og vintervedlikehold før saken kommer tilbake til politisk behandling.

På selve brua tirsdag formiddag var trafikken som vanlig større i betydning enn i antall. En varebil fra en rørlegger stanset før rekkverket, ventet på en mørk stasjonsvogn, og rullet så over i lav fart. Under brua slo bekken mot steinene med den lyden vann får når det mener seg oversett i et saksframlegg.

På den ene stolpen hang et falmet varsel om redusert bæreevne. Plasten var sprukket i hjørnet. En strips hadde gitt opp nederst, slik at vinden fikk tak og vippet skiltet fram og tilbake som om det nikket betinget.

Det er ikke meldt om akutte skader på brua, men kommunen har tidligere begrenset tungtrafikken og bedt større kjøretøy bruke omkjøring når vannføringen er høy. For renovasjon, brøyting og utrykning har det gitt en ordning der lokale sjåfører vet mer enn kartet.

Fylkeskommunen skriver at dagens situasjon «ikke gir tilfredsstillende robusthet ved samtidige transportbehov». I Bakomberg betyr det at melkebil, vedlass, skolebarn og brøytebil helst ikke bør møtes på samme sted mens bekken går brun.

For dem som bor på nordsiden av bekken, er saken mindre prinsipiell enn den kan se ut i dokumentene. Omveien via kafébakken tar bare noen minutter på en tørr tirsdag. På glatte dager, eller når noen har parkert litt langt ut ved kafeen, blir minuttene lengre og setningene kortere.

Skrattkomfyren Kafé & Middagsro har i høringen bedt om at anleggsperioden ikke legges slik at all gjennomgangstrafikk stanser foran inngangen samtidig med middagsserveringen. Fylket svarer at trafikkplan skal utarbeides før byggestart.

Det er et svar kafeen trolig må lese mer enn én gang.

Departementets behandling kan gi tre utfall. Det kan støtte fylkeskommunens anbefaling. Det kan be om flere utredninger. Eller det kan peke på en annen løsning, med nye frister og nye kart.

Kommunen håper på avklaring før budsjettbehandlingen til høsten. Fylkeskommunen skriver i sin uttalelse at framdriften avhenger av finansiering og nødvendige tillatelser. Ingen i saken har lovet at spaden skal i bakken i år.

Det som er avklart, er at Gamle Melkebrua ikke lenger vurderes som en tilfredsstillende løsning alene. Det som ikke er avklart, er hvor mye av framtiden den gamle brua skal få være med på, og hvem som skal betale for at den eventuelt får stå der med verdighet og rekkverk.

Tirsdag ettermiddag kom en traktor ned mot brua fra sørsiden. Føreren stanset, så over, og ventet mens en syklist trillet på motsatt side. Ingen tutet. Bekken gikk under dem uten å gi tegn til å ha lest fylkets uttalelse.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra NRK Innlandet: Støttar kommunane i Mjøsbru-striden: – Den beste heilskaplege løysinga (nytt vindu)