Første seilas ved Skjærebrettet måtte bæres sidelengs

SKJÆREBRETTET: Det som skulle væra ei rolig prøveseilas for et skoleprosjekt, ble tirsdag et lite møte mellom ungdommelig oppfinnerkraft, etablert hunderute og en vaskeslange som ikke har bedt om maritimt ansvar.

Mio Bråtaker (16) satte klokka 16.18 sin hjemmebygde segljolle på dammen ved Skjærebrettet undergang. Den gikk 14 meter sammenhengende før en tue fikk operativ betydning.

Dermed har Bakomberg fått det som foreløpig omtales som bygdas minste sjøfartssak. Ikke fordi noen er imot båter. Det presiserer alle. Men fordi båten kom akkurat der folk pleier å gå, snu, vaske skilt, lufte korte hunder og stå litt i veien uten at det vanligvis har navn.

– Je har gledd meg lenge te første turen, men je trudde itte graset skulle blande seg inn så tidlig, sier Mio, mens han holder i ei line som er merket med teip og teksten «ikke dra før etterpå».

Segljolla er bygd i garasjen bak huset, som del av et skoleprosjekt der oppgaven etter det Bakomberg Tidende får opplyst var å lage noe praktisk, dokumentere prosessen og ikke bruke altfor mye penger før torsdag. Mio valgte båt.

Det valget har han stått i.

Jolla er malt i to strøk med restemaling, ett strøk blått og ett som har blitt omtalt som «nesten grått, men med ambisjon». Masta er hjemmesnekret, roret er justert med hengsel fra ei skapdør, og transportløsningen består av to små hjul som gjør det lett å få båten fram, men noe mindre lett å få den te å slutte med framdrift når underlaget heller.

– Alt kan bygges hvis en har nok strips og får væra litt aleine, sier Mio.

Det er ikke første gang 16-åringen har satt preg på lokal teknikk. Mange husker da han reparerte ringeklokka på samfunnshuset slik at den bare ringte ved lavtrykk. Det ble først oppdaget under årsmøtet i lysløypelaget, da alle trudde noen ville inn, men det var været.

Denne gangen var det vinden fra låvesida som fikk betydning. Mio anslår styrken til 1,7 kaffekopper. Det er ikke en offisiell måleenhet, men faren hans skal ha nikket én gang, og dermed ble tallet stående i forsøksloggen.

Masta manglet 3,5 centimeter

Før sjøsettinga måtte båten gjennom Skjærebrettet undergang. Det gikk, men bare hvis jolla ble båret sidelengs og ingen pustet for bredt.

Redaksjonen observerte at masta subbet i betongen med omtrent 3,5 centimeter dersom båten ble holdt normalt. Ved sidelengs bæring var klaringa bedre, men roret pekte da bakover på en måte som fikk to forbipasserende til å gå saktere enn dom hadde planlagt.

– Je vil itte væra negativ. Det er flott at ungdommen lager ting som kan flyte. Men tau skal kveiles før folk begynner å snakke om mestring, sier Torill Myrseth.

Myrseth er lokal observatør med selvpålagt ansvar for framkommelighet ved Skjærebrettet undergang. Hu er kjent for å ha katalogisert tre typer grus i 2022, etter at noen kalte alt for singel. Den saka er fortsatt ikke helt lagt ned i enkelte kretser.

Tirsdag kom hu gående med to poser og en hund som etter eget utsagn «ikke liker tau når tauet har retning». Hunden, en lav og prinsipiell type, stilte seg på tvers ved første syn av skjøtet mellom masteline og bæretau.

– Je sier bare at hvis detta blir fast ordning, må vi vite om vi går rundt båten eller om båten går rundt oss, sier Myrseth.

Hu understreker at hun ikke klager.

Likevel hadde hu med et lite kart.

Kartet viser undergangen, dammen, vaskeplassen, snuplassen og tre prikker som ifølge Myrseth markerer «der folk later som dom ikke stopper, men stopper». Bredden på passasjen er målt til 1,82 meter på det smaleste, 1,91 meter hvis ingen har poser, og 2,04 meter hvis en regner med grøftekanten, noe Myrseth mener man ikke skal gjøra i vanlige sko.

Vaskeslange ble vurdert som fortøyning

Samtidig hadde Skrensheim Skiltvask & Sidelast ordinær vask ved Skjærebrettet. Bedriften hadde stilt med bil, vanntank, sidelastutstyr og den lange gule slangen som vanligvis ligger som et praktisk spørsmål over halve plassen.

Da jolla skulle ned te vannkanten, ble slangen liggende rett ved sida av. Mio spurte om den kunne brukes te å holde igjen båten et øyeblikk.

Det ble ikke sagt nei. Men det ble heller ikke sagt ja.

– Vi er positive te maritim rekruttering, det skal ingen ta oss på, sier daglig leder og fører av dagens vaskerute, Børre Skrensheim, som i 2019 rygget ei tralle helt beint bak lageret og etterpå fikk det nevnt i to konfirmasjoner.

Han peker på slangen.

– Men denna er vaskeslange. Itte kai. Hvis folk begynner å fortøye i bedriftens slanger uten særskilt avklaring, så får vi fort en praksis. Og praksis er det tyngste som fins når det blir vått.

Skrensheim Skiltvask & Sidelast har derfor notert hendelsen i sin ruteperm under punkt 4b: «Båt nær slange, ikke festet, men tenkt på». Bedriften opplyser at dette ikke er en klage, men en erfaringslinje.

Jolla brukte 2 minutter og 11 sekunder fra gresskant te vannkant. Det ble registrert én nesten-vending, to lave rop og ett tilfelle der transporthjulet fant en dump som Mio ikke hadde tegnet inn.

– Det er akkurat sånne ting en lærer av, sier Mio. – Neste versjon får brems, eller så får denna en brems som itte veit at den er brems ennå.

Han har allerede vurdert ei løsning med fjær fra ei gammel garasjeport og en knapp merket «stopp kanskje». Den er foreløpig ikke montert.

Første tur med administrativ motvind

Selve sjøsettinga gikk rolig. Jolla gled ut fra kanten, seilet tok litt, masta sto nesten loddrett når ingen så hardt på den, og Mio satte seg ned med et uttrykk som både var konsentrert og litt opptatt av at folk sto for nær.

Dammen ved Skjærebrettet er ikke stor. Den er heller ikke registrert med havn, bøyeplan eller egen los. Likevel ble det denne ettermiddagen en følelse av at vannflata hadde fått oppgaver.

Hundelaget for Korte Avstander kom forbi klokka 16.23 med fire hunder, tre kobbel og ett medlem som bar et ekstra kobbel for sikkerhets skyld. Laget bruker ruta gjennom undergangen på dager der ambisjonsnivået er lavt og kaffeen står på hjemme.

– Vi går korte turer fordi det er det vi har sagt at vi gjør, sier fungerende ruteansvarlig i hundelaget, ifølge Myrseth. – Hvis det plutselig er sjøtrafikk midt i kort ruta, må vi i hvert fall vite om hundene skal trenes i havneforståelse.

Hundelaget har ikke sendt skriv, men det ble tatt et bilde av jolla fra 6,8 meters avstand. Bildet skal etter det avisa erfarer brukes internt, trolig uten vedtak.

Mio tok første runde forsiktig. Han hadde planlagt å seile rett ut, vende og komme tilbake. Det ble rett ut, litt til sida, kort stillhet, en nesten-vending og deretter kontakt med tua på vestsida.

– Je hadde trudd vannet var mer vann helt bortåt der, sier han.

En løs øse, som hadde ligget klar i båten for å styrke det maritime inntrykket, skled ut under bæringa og ble liggende igjen på land. Den ble først oppdaget etter at jolla var på vannet. Ingen ville rope for høyt, siden øsa allerede lå stille og ikke så ut til å ville bidra.

Ingen forbud, men ønske om rekkefølge

Det er foreløpig ikke innført seilingsplan ved Skjærebrettet. Ingen i kommunen har vært på stedet i embets medfør, og ingen av de tilstedeværende ønsker at dette skal bli større enn det er.

Samtidig er tre personer observert mens de målte bredden på passasjen. Én brukte tommestokk, én brukte skrittlengde, og én holdt opp armene og sa «omtrent her», noe som ikke ble lagt til grunn.

Torill Myrseth mener det holder med en enkel rekkefølge.

– Først hund, så poser, så båt, så vask. Eller vask før båt hvis slangen alt er ute. Je er åpen for justering, men itte mens tauet ligger i åttetall, sier hu.

Børre Skrensheim mener alle farkoster må ha et sted å stå når dom ikke er i bruk.

– Det er ikke noe galt med båten. Fin båt. Men hvis den skal stå ved vaskeplassen, må vi ha en kant, en kloss eller et prinsipp. Helst alle tre, sier han.

Mio sier han ikke har tenkt å okkupere området. Han trenger bare noen flere prøver før skoleprosjektet skal leveres. Rapporten har arbeidstittel «Segljolle 1: Flyter nokså bra, styrer etter hvert».

I loggen står det at første seilas varte i 7 minutter og 42 sekunder, inkludert tida det tok å finne ut om båten satt fast i tua eller bare hvilte mot den. Mio mener det siste.

– Je syns den hvilte. Men je skjønner at andre kan sjå det annerledes fra land, sier han.

Han har alt gjort to forbedringer etter prøveturen. Den ene er en ekstra knute på styringslina. Den andre er at øsa nå skal festes med snor.

Snora er ikke merket ennå.

Ny prøve hvis vinden oppfører seg

Neste prøveseilas kan bli mot slutten av uka, dersom vinden kommer fra en retning som ikke dytter båten rett mot hunderuta. Mio vil også prøve å justere masta slik at den kan legges ned før undergangen, uten at hele riggen får karakter av klesstativ.

Skrensheim Skiltvask & Sidelast vurderer å legge vaskeruta ni minutter seinere den dagen. Hundelaget har varslet at dom kan ta motsatt veg rundt dammen, men bare hvis ingen kaller det langtur.

Torill Myrseth kommer trolig til å følge med.

– Je er for utvikling. Men utvikling må kunne passere to bæreposer og en hund uten å legge seg oppå slangen, sier hu.

Ved 16.41 var jolla båret opp igjen. Den sto på hjul ved gresskanten, litt skeivt, men med seilet pent ned. Mio tørket av roret med ermet og sa at den i hvert fall hadde vært båt i nesten åtte minutter.

På land lå øsa fortsatt der den hadde falt. Våt i kanten, med gras inni og sjølrespekt nok te å ikke blåse bort.