Evakueringsfløyta gikk ved nesten røyk i Krittgangen

Kalkstøv fra støttemuren i Krittgangen bak Servicekvartalet vart onsdag formiddag tolket som mulig røykutvikling. Dermed satte Bakomberg i gang ei kontrollert og svært rolig evakuering av tretten personer, to handleposer og én paraply.

Ingen dramatikk er bekreftet. Ingen vart skadd. Ingen brann vart funnet. Men passasjen vart stengt lenge nok til at flere fikk erfare forskjellen på å gå gjennom Krittgangen og å være del av en hendelse.

Evakueringa vart erklært igangsatt klokka 10.17 etter tredje kalkdryss fra den gamle muren. Avslutning vart først notert 10.31, men Mildrid Klyvnes ved kommunens servicetorg førte 10.32 i sin oversikt, ettersom siste mann fortsatt sto og forklarte at han egentlig bare skulle gjennom.

– Hvis vi skal væra pirkete, og det skal vi jo, så var du evakuert i seks meter før du ombestemte deg, sa Klyvnes til mannen, som etter det valgte å stå stille.

Krittgangen bak Servicekvartalet er den smale kommunale snarveien mellom baksida av servicetorget og hjørnet ved Kaffekjelen som Piper. Den oppsto etter utvidelsen av Servicekvartalet i 1968, da den gamle støttemuren vart stående igjen og siden har drysset lys kalk på jakkeermer, handlenett og enkelte personlige overbevisninger.

I kommuneprotokoller fra 1974 er passasjen omtalt som «midlertidig gangadkomst». Den midlertidigheten har nå fått beredskapsverdi.

Tredje dryss vart avgjørende

Ifølge det redaksjonen har fått opplyst, vart det første drysset observert av ei dame med blå handlepose klokka 10.12. Det andre drysset kom mens hu lente seg litt fram for å se om det første drysset hadde lagt seg på skoen hennes. Det tredje kom 10.16 og vart av to forbipasserende omtalt som «nesten røyk», men da med lav stemme.

Mildrid Klyvnes, som akkurat da sorterte innkomne skjemaer ved servicetorget og hadde høyre hånd bortpå kopimaskina, tok ansvar for oversikten.

Hun hentet fram evakueringsfløyta fra servicetorget. Fløyta har svak ertelyd og ei snor Klyvnes mener vart innkjøpt før datasystemet kom. Den skal etter kommunens interne rutine brukes ved «varsling i publikumsnært område», men har ifølge Mildrid oftere vøri brukt til å finne igjen nøkler under adventsmarkedet.

– Jeg blåste itte hardt. Det var mer ei orientering med luft, sa Klyvnes.

Lyden vart likevel hørt av fire personer, én hund og innehaveren inne på Kaffekjelen som Piper, der kaffekverna akkurat hadde stanset på en måte som gjorde fløyta mer myndig enn den kanskje var.

Måtte gå én vei

Selve evakueringa vart praktisk. Krittgangen er for smal til at folk kan passere hverandre uten å få enten kalk eller personlig nærhet på jakka. Derfor vart ferdselen lagt én vei, ut mot kaféveggen, mens Lina Rognlien tegnet trygg omvei på baksida av gamle bibliotekkonvolutter.

Rognlien, som er helgevakt på biblioteket og selverklært feltobservatør for uoffisielle snarveier, hadde allerede oversikt over hvilke ruter folk faktisk bruker når dom sier at dom «bare skal bortom».

– Den vanlige omveien går forbi søppeldunken i Postkassebakken, og den var sur i dag. Da sender vi itte folk dit hvis vi kan la væra, sa Rognlien.

Hun tegnet ruta rundt Servicekvartalet med kulepenn som fusket i svingen ved vareleveringa. På konvolutten sto det fra før «Sommerles 2019 – rest», men dette vart ikke vurdert som til hinder for trygg ferdsel.

To personer med handleposer måtte rygge verdig ut av Krittgangen fordi dom allerede hadde kommet inn fra kafésida da fløyta gikk. Den ene posen inneholdt poteter, den andre noe som ga fra seg en svak lyd av glass mot glass. Begge vart behandlet som medfølgende eiendeler, ikke egne evakuerte.

– Posen min skal itte i no register, sa den ene.

– Nei, men du står på linje 7, svarte Mildrid.

Hundelag i kort beredskap

Bakomberg Hundelag for Korte Avstander stilte kort tid etter med to hunder, tre eiere og ei refleksline med knute som ingen tok ansvar for å løsne. Laget har som formål å fremme lydighet, nabohjelp og hundebasert problemløsing innenfor en radius der eierne fortsatt kan se bilen sin.

Onsdagens oppdrag var å undersøke om noen hadde blitt igjen i Krittgangen, eller eventuelt gått heim uten å melde fra til Mildrid.

– Vi søker der vi ser, sa en av hundeeierne, før den minste hunden fant paraplyen ved kaféveggen.

Paraplyen vart først behandlet som mulig etterlatt eiendel. Hunden fikk ros. Sju minutter senere fant den samme hunden samme paraply en gang til, nå fra motsatt side. Da fikk den roligere ros. Tredje gang paraplyen vart funnet, førte Mildrid den som «gjenfunnet uten ny hendelse».

Hundelaget foreslo også ei hjemmesnekret roliggangssluse av to sammenknytte hundebånd for å styre ferdselen vekk fra muren. Slusa virket nesten. Folk stilte seg penere, men på feil side av passasjen, slik at Lina måtte tegne en ny pil på konvolutten og si «nei, andre bakside» to ganger.

Det oppsto da et kort opphold på 2 minutter og 40 sekunder mens alle så på pila og en hannhund satte seg oppå enden av det ene båndet med uttrykk for prinsipielt medansvar.

Ikke automatisk kafégjester

De evakuerte vart samlet langs veggen ved Kaffekjelen som Piper, der sola sto på vinduet og den gamle skomakerlukta i lokalet blanda seg med vaffel og våt grus. Inne på kafeen sto en rad emaljekjeler over hylla og så ut som dom hadde vøri igjennom større kriser, men itte akkurat denna.

Mild sosial friksjon oppsto da innehaveren gjorde oppmerksom på at folk som sto tett inntil vinduet, ikke automatisk kunne regnes som kafégjester.

– Jeg har full respekt for sikkerhet. Men hvis dom står med ryggen mot menyen og nikker til baksten, så blir det ugreit for tellinga mi, vart det sagt fra døra.

Klyvnes svarte at evakuerte skulle føres etter passering, ikke etter kjøpsintensjon. Rognlien mente på si side at folk som bare snudde i grusen, ikke trengte full hendelsesstatus.

– Statistisk sett er det forskjell på å bli flytta og å angre retning, sa Lina.

Dette vart ikke avgjort på stedet. Mildrid opprettet derfor tre kolonner på baksida av ei utskrift: «evakuert», «forbipasserende» og «folk som alltid står der». Den siste kolonnen vart stående tom i 18 sekunder før en mann i grønn caps spurte om han skulle skrive seg sjøl der, siden han uansett venta på noen som aldri kom før halv elleve.

Etterarbeidet vart størst

Da passasjen vart åpnet igjen, viste det seg at kalkdrysset kom fra et felt på muren der fukt hadde løsnet et tynt lag. Kommunen har ikke bekreftet behov for større tiltak onsdag, men servicetorget opplyser at muren vil bli sett på «med egnet blikk».

Det er uklart hvem som eier det blikket.

Praktisk konsekvens av hendelsen var at tretten personer måtte gå rundt Servicekvartalet, to handleposer kom til motsatt side av der eierne først hadde tenkt, og paraplyen vart stående mot kaféveggen lenger enn paraplyer vanligvis tåler uten å få tilhørighet.

En bil fra vareleveringa måtte vente mens roliggangsslusa vart tatt ned. Sjåføren sa ingenting, men trommet med to fingre på rattet i et tempo som Lina seinere beskrev som «kommunal utålmodighet, lav variant».

Mildrid brukte resten av formiddagen på å føre oversikten rent. Hun understreker at ingen vart holdt igjen, men at det er nyttig å vite hvem som faktisk var med på flyttinga.

– Ikke fordi vi skal gjøra stort nummer av det. Men hvis noen i mårå sier at dom vart evakuert fra Krittgangen, så må vi vite om dom var det, eller om dom bare så på en hund som fant paraply, sa hun.

Hundelaget mener oppdraget viser at korte avstander fortsatt kan ha beredskapsverdi.

– Vi trenger itte lang aksjon for å væra nyttige. Vi trenger bare at noen er borte nok te at hunden kan finne dom i nærheten, sa en av eierne, mens hunden undersøkte kaféveggen for fjerde gang.

Ny rutine vurderes

Servicetorget vurderer nå om evakueringsfløyta skal få fast plass i øverste skuff ved publikumsskranken, ikke nederst sammen med batterier, binders og en konvolutt merket «diverse åpning 2007». Mildrid mener plasseringa bør avklares før neste gang noe blir nesten noe.

Lina Rognlien har på sin side tatt vare på konvolutten med omveien, men har strøket over pila ved søppeldunken.

– Den ruta får ligge. Dagen var stressa nok uten den dunken, sa hun.

Krittgangen var i bruk igjen litt før elleve. Folk gikk gjennom som før, men langsommere de første minuttene. Flere så opp på muren. Én børstet armen sin før det hadde kommet noe på den.

Ved servicetorget lå evakueringsfløyta på disken med snora i en liten krok rundt stiften på stiftemaskina. I munnstykket satt et lyst korn kalkstøv. Mildrid hadde lagt en smal merkelapp ved siden av, skrevet med blå penn og uvanlig god plass mellom orda:

«Brukes ved nesten røyk».