Elsparkesykkel forsvant att ved Kaffediket

En lånt elsparkesykkel som var meldt borte fra utsida av Skrattkomfyren Kafé & Middagsro, ble tirsdag funnet igjen ved Kaffediket bak Brøytegarasjen. Der sto den ulåst lenge nok til at flere rakk å registrere den, men ikke lenge nok til at Ludvik Bremnes rakk å hente den.

Klokka 15.42 var den svarte elsparkesykkelen borte på nytt.

Det er derfor Bakomberg onsdag formiddag står med et spørsmål som ingen har bedt om å få stort, men som likevel har lagt seg bortpå bygda: Hvor lenge kan et funnet framkomstmiddel stå ulåst og pent til siden før folk slutter å oppfatte det som funngods og begynner å oppfatte det som en ordning?

– Je sier itte at noen tok’n. Je sier bare at han sto der med styret fritt, sier Ludvik Bremnes.

Han er eierrepresentant i saken, siden sparkesykkelen var lånt ut i familien og brukt til småkjøring mellom Skrattkomfyren og nedre del av Bakomberg sentrum. Bremnes er kjent for nøkterne tidspunkt, litt for mange blyanter i brystlomma og den gang han etterlyste ei grønn hagesaks i tre uker før den ble funnet i fryseren, liggende oppå to poser tyttebær. Han mener for sterkt, etter eget utsagn, at alt med hjul bør ha «en viss parkeringsvilje».

Sparkesykkelen ble meldt borte klokka 12.18. Den hadde da stått utenfor Skrattkomfyren Kafé & Middagsro, lent mot veggen mellom askebegeret som ingen bruker lenger og den blå blomsterkassa med kunstig lyng. Ifølge Bremnes var batteriet på 41 prosent da den forlot kaféveggen. Seinere ble det oppgitt 38 prosent.

– Tre prosent er itte det som velter bygda, men det er tre prosent, sier han.

Ved 13.06 ble en elsparkesykkel observert ved Kaffediket bak Brøytegarasjen. Observasjonen kom fra en forbipasserende som hadde gått dit for å sjå om vårvannet hadde tatt med seg en plastkanne fra i fjor. Klokka 13.19 ble det bekreftet at sparkesykkelen lignet den savnede, særlig på grunn av slarken i ringeklokka og en brems som pep litt mer enn nødvendig i lav fart.

Den ble da satt fra seg ved ei brøytestikke, opplyst åpent og synlig, mens rette eier skulle varsles.

Det er dette leddet flere nå står og ser på.

Ikke med sinne. Mer med et blikk som har lest en lapp to ganger og fortsatt ikke veit om døra skal dyttes eller dras.

Signe Rønning, praktisk observatør fra kaféfronten og den som først meldte fra til Bremnes om at noe med styre var i bevegelse i bygda, passerte Kaffediket klokka 14.11. Hun var på veg fra Skrattkomfyren med kaffekopp, ytterjakke og et stykke sitronkake hun ikke ville omtale i avisa før det var smakt ferdig.

– Han sto pent. Det skal han ha. Men pent er itte det samme som sikra, sier Rønning.

Hun har tidligere stoppet en hel basar fordi loddboka lå på feil side av kakefatet. Det ble den gangen oppfattet som strengt, men etterpå innrømmet tre personer at trekninga gikk ryddigere. Rønning mener funne ting skal stå synlig, men ikke fristende.

– Det er forskjell på å finne noe og å tilby gratis prøvekjøring, sier hun.

Sparkesykkelen sto, etter Rønnings mål, så nær ganglinja ved Kaffediket at hun måtte flytte seg 14 centimeter mot grøftekanten for å komma forbi med koppen rett. Hun opplyser at forhjulet var vendt 22 grader mot garasjeveggen. Redaksjonen har ikke kontrollmålt vinkelen, men har sett stedet og kan bekrefte at 22 grader ikke virker urimelig hvis man har bestemt seg på forhånd.

Ringeklokka skal ha gitt ett kort pling da Rønning kom borti styret med kneet.

– Det var itte et varselsignal. Mer et lite samfunnsspørsmål, sier hun.

Bakomberg Lete- og Finneforening ble koblet på etter at sparkesykkelen var borte for andre gang. Foreningen, som driver med lavmælt søk etter ting som er mista, lagt, satt, glemt eller «bare skulle stå der litt», møtte med målebånd, liten notatblokk og en termos uten kopp.

Lederfunksjonen denne dagen ble tatt av foreningens feltutvalg, siden den ordinære lederen var opptatt med et lokk til en takboks. Utvalget fant et halvmåneformet avtrykk i grusen der støttefoten trolig hadde stått. Avtrykket ble målt til 7,5 centimeter fra ytterkant til ytterkant, med forbehold om at grusen var løs og at én i foreningen hadde tråkket litt nær før målinga var formelt åpnet.

– Vi kan itte si at detta er støttefoten. Men vi kan si at det er et spor som har hatt sjøltillit, sa en av foreningens målepersoner på stedet.

Saken har også avdekket et praktisk hull i bygdas uformelle funnrutiner. Mindre ting legges som regel på disken hos Skrattkomfyren, i vinduskarmen ved Brøytegarasjen eller på øverste hylle i gangen på Grendekassa, alt etter hvem som finner dem og hvor våte dom er. Nøkler henges gjerne på spiker. Votter får ligge. Kakeredskap meldes i egen tråd.

Men elsparkesykkel, eller elektrisk ståsykkel som enkelte fortsatt sier når de vil ha litt avstand til saken, passer dårlig i vinduskarm.

– Du bærer’n itte inn under armen uten at folk spør. Og låser du’n, så må noen ha nøkkel. Da har du plutselig oppretta et kontor, sier Bremnes.

Han har likevel foreslått en midlertidig funnet-lås. Løsningen består etter planen av ei kort kjettinglengde, en brødposeklemme og en merkelapp skrevet med piltusj: «Funnet, men itte fritt.» Kjettingen skal kunne festes rundt nærmeste fastpunkt til eier er varslet.

Det nye problemet er hvem som skal ha nøkkelen.

– Hvis je har nøkkelen, må folk ringe meg. Hvis Signe har nøkkelen, må folk innom kafeen. Hvis foreninga har nøkkelen, må dom først finne nøkkelen. Je sier itte at det er umulig, sier Bremnes.

Rønning er skeptisk til brødposeklemma som kommunal-lignende virkemiddel, men er positiv til merkelapp.

– En lapp hjelper folk å forstå at ting itte er til låns sjøl om dom står stille, sier hun.

På Skrattkomfyren har hendelsen fått små konsekvenser allerede. Kafégjestene har flyttet samtalen om tirsdagens suppe fra bord tre til bord to, fordi bord tre har utsikt mot stedet der sparkesykkelen først sto. En mann med caps opplyste klokka 10.24 onsdag at han «ikke ville blande seg», før han tegnet et lite kart på baksida av kvitteringa si. Kartet viser Skrattkomfyren, Kaffediket, Brøytegarasjen, ei pil og ordet «her?» skrevet to steder.

Kvitteringa er ikke innlevert som dokumentasjon, men Rønning har sett den.

– Han betalte kontant, så den lå att på bordet. Kartet var bedre enn mange kart vi har brukt på dugnad, sier hun.

Den som håndterte funnet ved Kaffediket, har etter det Bakomberg Tidende får opplyst, ønsket å gjøre det ryddig: sette sparkesykkelen synlig, ikke gjemme den, og varsle rette vedkommende. Det finnes ikke opplysninger om at noen mente den skulle stå der til fri bruk. Det finnes heller ikke opplysninger om hvem som flyttet den videre, eller om den ble trillet, kjørt eller båret.

Bremnes vil ikke bruke større ord enn nødvendig.

– Borte er et stort nok ord. Je trenger itte pynte på det, sier han.

Han har notert tre tidspunkt i margen på en gammel strømregning: 12.18, 13.19 og 15.42. I tillegg har han skrevet «38/41» med strek under. Han sier det ikke er for å ta noen, men for å hindre at saken sklir ut i «omtrent».

– Omtrent er fint når du baker. Itte når du leiter etter hjul, sier han.

For Lete- og Finneforeningen er saken foreløpig registrert som «gjenfunnet-forsvunnet gjenstand med egen framdrift». Det er ikke en formell kategori, men er brukt én gang før, da en trillebår ble funnet bak samfunnshuset og seinere observert på andre sida av parkeringsplassen uten at noen husket å ha flyttet den. Den saken ble avsluttet etter at vinden fikk delvis skyld.

Ved Kaffediket er det nå foreslått å sette opp et lite stativ for funne ting som er for store for disk, men for små for henger. Forslaget er bare muntlig, og ingen vil eie det før de har sett om sparkesykkelen dukker opp att.

– Vi får itte bygge oss bort fra alt, sier Rønning, og ser mot grusen.

Bremnes sier han fortsatt håper den svarte elsparkesykkelen kommer til rette. Han ber folk melde fra hvis dom ser en ståsykkel med slark i ringeklokka, pipete brems og batteri som antakelig nå er lavere enn tirsdag. Han vil helst ha den tilbake uten store ord.

– Sett’n et sted synlig. Men kanskje itte så tilgjengelig, sier han.

Onsdag ved 11.07 lå det fortsatt et lite halvmåneavtrykk i grusen ved Kaffediket. Vinden hadde tatt litt i kanten, men støttefoten hadde satt sitt. Ringeklokka var det stille med.