Brustadstranda venter 5–7 parkeringsvakter

Når sola først legger seg over Bakomberg, er det ikke temperaturen i vatnet som uroer Solbjørg Løkkemo mest. Det er første bilen som kommer litt for fort inn på grusen ved Brustadstranda og ser ut som den har bestemt seg for å parkere inni sommeren sjøl.

Nå gjør Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden klart det laget omtaler som «badeplassens ytre beredskap». Det betyr refleksvester, fløyter, hånddirigeringsspader og et antall frivillige parkeringsvakter som helst skal ligge mellom fem og sju, avhengig av sol, vind, islyst og hvor mange som har lånt henger uten å væra helt trygge på rygginga.

– Folk må få bade. Det er itte der skoen klemmer. Men dom kan itte parkere som om ratt og slekt har løsna samtidig, sier Løkkemo.

Hu står ved bjørka nær innkjøringa, der hu har stått før. Bjørka har ei grein som peker mot grasvollen på en måte flere i laget mener er «veiledende, men ikke bindende». Under greina ligger den oransje hånddirigeringsspada som skal brukes når første bilrekke skal begynne. Den er blank i kanten etter fjorårets sesong og har et lite hakk i håndtaket etter at noen brukte den til å peke ut hvor en badeball hadde trilla.

Venter trykk når været snur

Bakgrunnen for årets forberedelser er enkel: Det har vært for kaldt lenge nok te at folk har begynt å si at det «gjør godt for poteten», uten at noen har sett særlig glad ut mens dom sa det. Når sola nå er meldt inn over bygda, regner Lapp- og Merkelaget med at Brustadstranda får samme bråtrafikk som i fjor.

Da måtte laget, ifølge egen opptelling, ha fem til sju parkeringsvakter på det mest hektiske. Tallet sju gjaldt bare mellom klokka 14.18 og 14.43, da tre biler, en moped og en barnevognhenger kom samtidig, og ingen ville væra den som blinket først.

– Det var et kvarter og litt te som satte seg i kroppen, sier Løkkemo.

Hu har siden 2019 vært selvutnevnt strandsonekoordinator ved Brustadstranda. Den tittelen kom etter at hu dirigerte to konfirmasjonsgjester inn på samme plenflekk uten at noen rygget, en hendelse som fortsatt blir nevnt når folk snakker om «praktisk ledelse uten budsjett».

Løkkemo mener parkeringsvaktene ikke skal være strenge, men synlige nok te at bilister rekker å huske at dom er flere enn seg sjøl.

– En vest gjør itte folk bedre, men den minner dom på at graset har en slutt, sier hu.

Må holde Mellomromsmagasinet åpent

Den konkrete friksjonen ligger ved innkjøringa te Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken. Magasinet trenger fri passasje for leveranser, henting og det daglige behovet bygda har for å sette ting et sted mens man bestemmer seg. I fjor sto det to biler slik at en trille med gardinstenger måtte vente i seks minutter og førti sekunder før noen fant eieren av en sølvgrå stasjonsvogn.

Stasjonsvogna var ikke forlatt. Eieren hadde bare gått ned for å kjenne på vatnet og kom opp igjen med det ene buksebeinet våtere enn planlagt.

– Vi er for strandliv. Klart vi er det. Men du får itte parkere uti tanken min, sjøl om det er varmt, sier Løkkemo, og peker mot magasinet med spada.

Akkurat da peker spada ikke mot magasinet, men mot isboksen i kiosken, fordi Løkkemo snur seg etter en bil som allerede har parkert på skrå ved bjørka. Føreren retter seg etter hvert, etter tre små håndbevegelser, ei fløyte som ikke lager lyd, og et blikk fra en mann i badebukse som ikke er involvert, men står nærmest.

Ved kiosken står isboksen med lokket på gløtt. En vaffelserviett har blåst seg fast nederst på et bordbein og blir der gjennom hele befaringa, som om den har fått plass i systemet.

Vaktene plasseres etter støvtoleranse

Årets plan er å plassere vaktene etter hvem som tåler støv best. Løkkemo har laget ei enkel rangering basert på erfaring, hostelyd og om vedkommende begynner å prate om allergi før eller etter første bil.

Første vakt skal stå ved innkjøringa. Andre vakt skal stå ved overgangen mellom grus og gras. Tredje vakt skal håndtere «tvilende bilister», som ifølge laget er folk som kjører sakte, ruller ned vinduet og sier at dom bare skal «se litt». Fjerde og femte vakt skal ta grasvollen når den åpnes. Sjette og sjuende vakt holdes i reserve for det Løkkemo kaller «familier med takboks og vilje».

– Du må itte vinke før bilen har skjønt det, sier hu.

Det er et hovedprinsipp.

I praksis betyr det at vakta må løfte hånddirigeringsspada med en myndighet som er tydelig nok te å bli sett, men ikke så tidlig at bilen trur den er ønsket overalt. Spada skal peke inn, stanse, slippe fram eller be folk vente. Den skal ikke brukes til å forklare slektsforhold, tidligere parkeringsfeil eller hvor det er minst stein i vatnet.

– Det siste glipper for mange, sier Løkkemo.

Aslak vil tenke som vedstabler

Ikke alle er enige i opplegget. Aslak Vassmo, lokal praktiker og tidligere eier av ei campingstol som klappet sammen under premieutdeling ved grendehuset, mener Brustadstranda kan ta flere biler hvis folk parkerer tettere og mer skrått.

Han kaller det «vedstabelprinsippet».

– Du må sjå på bilene som ved. Ikke følelsesved, men vanlig ved. Legg dom litt riktig, så går det mer innpå, sier Vassmo.

Han stiller seg opp for nær første bilrad for å vise hva han mener. Der blir han stående i 18 minutter, fordi ingen vil be ham flytte seg før han er ferdig med å forklare vinkelen. En svart hund i sele går rundt ham to ganger og ser ut som den godkjenner mindre enn den forstår.

Løkkemo er ikke avvisende te at folk kan parkere tettere, men mener sammenligninga med ved har grenser.

– Biler tørker itte likt i begge ender. Og dom har unger som skal ut, sier hu.

Vassmo svarer at nettopp derfor må man tenke framover, helst før man åpner bakluka.

Det siste får han rett i raskere enn han hadde tenkt. En våt badebag sklir ut av bakluka på en stasjonsvogn og legger seg akkurat der Løkkemo har bestemt at første bilrekke skal begynne. Bagen er blå, tung i bunnen og full av håndklær som allerede lukter litt som neste dag.

– Den der har tatt plass uten førerkort, sier Vassmo.

Bagen blir flyttet av en gutt med svømmebriller i panna. Han gjør det uten å bli bedt, men med et ansiktsuttrykk som viser at han mener voksne kunne ha ordnet detta før han kom.

Prøver nytt system med plastbånd

Vassmo har også tatt med en enkel innretning han mener kan avlaste vaktene. Den heter Badevakt-P 2 og består av ei sykkelpumpe, ei klesklype, en bit plastbånd og et stativ som tidligere skal ha vært brukt til å holde en tomatplante oppreist.

Tanken er at plastbåndet skal vise når grasvollen er full. Når nok biler har kjørt inn, skal trykket i pumpa, etter Vassmos forklaring, gjøre at båndet legger seg flatt og dermed varsler «stopp».

– Det er bære enkel fysikk med litt nabohjelp, sier han.

Under prøven legger plastbåndet seg ikke flatt. Det peker mot vinden. Vinden peker igjen mot kiosken, og en liten stund ser systemet ut til å anbefale softis framfor parkering.

Løkkemo ser på innretninga i stillhet. Så noterer hu at Badevakt-P 2 kan brukes som «rådgivende stemning», men ikke som system.

– Je er positiv, men itte blind, sier hu.

Vassmo tar det som delvis gjennomslag.

– Rådgivende er mer enn mange får te før helga, sier han.

Ikke myndighet, men nok te å virke

Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden understreker at parkeringsvaktene ikke har offentlig myndighet. Dom skal ikke ilegge gebyr, stoppe trafikk på vegne av andre eller bruke fløyte etter klokka 19.00 uten særskilt grunn.

Likevel er det ventet at vaktene vil bli fulgt av de fleste. Erfaringa fra fjoråret er at bilister godtar mye hvis personen i vest står stille nok.

– Vi skal itte kommandere. Vi skal foreslå med arm, sier Løkkemo.

Forslaget kan få praktiske følger for badegjestene. De som kommer tidlig, kan bli vinket inn på grasvollen nærmest bjørka. De som kommer etter 13.30, må regne med å bli sendt lenger ned, forbi grusdumpen og mot den delen av vollen der bakken har en liten kul som gjør at handlevogner fra kiosken triller med personlighet.

Folk med barnevogn blir bedt om å parkere slik at bakluka ikke åpner rett ut i kjøresporet. Folk med henger får egen vurdering. Mopeder skal stå ved gjerdet, men ikke så tett at noen må løfte dem for å hente badeball.

Det er også avklart at ingen skal parkere i innkjøringa te Mellomromsmagasinet, sjøl om det «bare er i fem minutter» eller «bare mens unga finner sko».

– Fem minutter er ei hel ordning når det står tre bak, sier Løkkemo.

Trenger folk som ikke forsvinner i vatnet

Laget mangler foreløpig to sikre vakter. Kravet er ikke formelt, men Løkkemo ønsker folk som klarer å stå ute, svare kort, og ikke plutselig bli med ned for å bade fordi noen sier at vatnet er «bedre enn det ser ut».

– Je trenger folk som kan væra varme uten å bli borte, sier hu.

Vassmo tilbyr seg å ta ei vakt, men vil helst stå der han får testet skråparkeringa. Løkkemo sier det kan vurderes, så lenge han ikke bruker Badevakt-P 2 til å overprøve hånddirigeringsspada.

– Spada er spada, sier hu.

Det er den typen setning som får folk rundt til å nikke, også de som ikke har fulgt med.

Ved 15.07 kommer en eldre mann syklende forbi med håndkle over skuldra og hjelm stroppet bak på bagasjebrettet. Han spør om stranda er åpen. Løkkemo svarer at stranda aldri har vært stengt, men at parkeringsforståelsen er under oppbygging.

Mannen sier «ja vel» og sykler videre ned mot vatnet. Han setter sykkelen inntil gjerdet med en presisjon ingen bilist hittil har vist.

Første varme dag blir prøve

Neste steg er å samle vaktene når værmeldinga viser nok sol te at folk begynner å pakke badetøy uten å si «vi får sjå». Løkkemo vil ha en kort gjennomgang ved bjørka før trykket kommer. Der skal hu dele ut vester, spader og oppgaver.

Fløytene blir med, men bare som reserve. I fjor ble den ene fløyta brukt så hardt at ei and ute ved sivet skifta retning og siden ikke er observert i samme vik. Det er ikke bekreftet sammenheng, men Løkkemo mener man skal lære av lyder.

Aslak Vassmo skal møte med justert Badevakt-P 2, nå med kortere plastbånd og en klesklype han mener har «mer beslutning». Løkkemo sier systemet kan stå ved kiosken så lenge det ikke later som det bestemmer.

– Je står her te graset gir beskjed, sier hu.

Utover ettermiddagen blir det roligere ved innkjøringa. Den skråparkerte bilen har rettet seg. Badebagen er borte. Plastbåndet på Vassmos innretning peker fortsatt mot vinden, men litt mindre selvsikkert enn før.

Ved bjørka setter Solbjørg Løkkemo den oransje hånddirigeringsspada ned i grusen med tuppen vendt mot badeplassen. På håndtaket ligger et lite dryss sand etter dagens prøving, og spada står der som et sommerkompass som ennå ikke har fått alle bilene sine.