Brannpisk frøs fast i forebyggende ved

En svensk nyhetsmelding om uvanlig lite skogbrann i brasiliansk Amazonas har fått Bakomberg beredskapsutvalg til å trekke lærdommen helt hjem og litt forbi: Branner blir tryggest når dom registreres etterpå, helst mens veden er kald og alle har fått tenkt seg om.

Ordningen har fått navnet SløktFørStart og ble prøvd ut onsdag formiddag med rød brannpisk, kjølerom, lamineringsmaskin og en stor knapp merket «INGEN FLAMME».

– Det brenn minst når vi veit at det itte gjør det lenger, sier Bjarte Lunkevik, selvutnevnt varmetallsansvarlig og midlertidig fører av brannpisken.

Nyheten fra Sverige har vøri omtalt som positiv, med uvanlig lite skogbrann i et område langt unna Bakomberg. Her i bygda ble den likevel raskt behandlet som et mulig styringsverktøy for lokale varmehendelser, særlig bål, grill, pinnebrød og kaffekjeler som settes litt for sjølsikkert på stein.

Beredskapsutvalget mener den viktigste lærdommen er at fravær av brann bør få bedre rutiner.

– Når statistikken viser lite brann, må vi spørre oss: Når telte dom? Før det brann, mens det brann, eller etter at det itte brann? Der ligger mye framtid, sier Lunkevik.

Han sto da med brannpisken løftet i høyre hånd, slik en del folk holder fane på 17. mai når dom itte helt veit hvor toget har tenkt seg.

Lunkevik har hatt sterk tillit til kolonner helt siden han for tre år siden erklærte grillsesongen åpnet med votter på, fordi kommunens gamle aktivitetsoversikt hadde en tom rute under «varme». Flere husker fortsatt at han satte pølsene på rista før noen hadde tent grillen, og kalte det «forebyggende stek».

Det er etter dette han har omtalt seg som varmetallsansvarlig. Ingen har formelt protestert, men noen har flyttet fyrstikker høyere opp.

Godkjenning etter kulde

SløktFørStart går i korte trekk ut på at alle bål først kan anses godkjent når dom har vøri kalde i 14 minutter. Den som ønsker å tenne opp, skal melde inn planlagt bål etter at bålet er avsluttet, slik at beredskapen slipper å forholde seg te flamme som beveger seg.

Det er satt opp tre kontrollerte blikk mot skorpe på aske, ett fra ansvarlig, ett fra medansvarlig og ett fra en person som egentlig bare skulle hente noe i bilen. Dersom alle tre blikkene gir samme uttrykk, kan bålet føres inn som «ikke lenger pågående».

– Det er mye roligere å føre tilsyn med kaldt, sier Lunkevik. – Varmt har så lett for å mene noe sjøl.

Beredskapstelefonen er også justert. Den spiller nå en ventelyd som ifølge Lunkevik varer «akkurat lenge nok te at folk rekker å angre på gnist». Redaksjonen målte ikke lyden, men rakk å høre den gjennom én hel strofe av noe som kan ha vøri kommunal holdemusikk og et lite knepp som lød som en spade mot frossen jord.

Den røde brannpisken fra beredskapslageret er plukket fram som ordningens synlige redskap. Den har glassfiberskaft, inntørka mose i busten og håndskrevet etikett fra øvelsen i 2019, da den etter det Bakomberg Tidende får opplyst slo tilbake på vaffelbordet og gjorde tre ruter med bringebærsyltetøy operative.

– Vi bruker den itte te å slokke nå. Vi bruker den te å påvise at det itte trengs, presiserer Lunkevik.

Det er en forskjell han mener bygda bør merke seg.

Første prøve ved kjølerommet

Prøveordningen ble satt i gang bak Mellomrommet Kafé og Brunsauslaboratorium klokka 10.43, etter at en planlagt opptenning av demonstrasjonsbål ble utsatt fordi den ikke var ferdig slokket ennå.

Mildrid Klyvnes, som holder orden på gryter, hyller og den delen av bygdas moral som passer i ei øse, stilte kjølerom til disposisjon etter en muntlig forespørsel som hu omtaler som «kort nok te at en trudde det var midlertidig».

Klyvnes har en egen grunn til å følge med når beredskap møter mat. Under pinnebrødkurset ved Klemmehella under avviksskiltet i 2021 fikk hu en sotflekk på forkleet etter at noen la en halvstekt deigpinne i feil retning og kalte det «kontrollert læring». Flekkens fasong er fortsatt synlig når sola står lågt over kafévinduet, og Klyvnes mener den har gitt henne rett til å være tidlig ute med skepsis.

Innen 11.07 var en halv hylle med rømme, to brett kjøttkaker og en brunostbestilling flyttet for å gi plass til kommunal opptenningsved. Veden var tørr da den kom inn, men fikk etter hvert en hinne av rim og en litt fornærmet lukt av kjeller.

– Jeg er itte imot beredskap, sier Klyvnes. – Men når tennveden ligg der brunosten skal komma, da er vi over i et felt der noen må svare med fullt navn.

Hu hadde på dette tidspunktet satt ei gryte brunsaus på svak varme, men flyttet den to ganger fordi Lunkevik mente dampen kunne gi «visuell forvirring i statistikkbildet».

– Dampen er saus, Bjarte.

– Ja, men han stig, svarte Lunkevik.

Det ble ikke oppnådd enighet om dampens beredskapsmessige tilhørighet.

På gulvet ved kjøleromsdøra sto en kurv merket for hundepølser. I den lå det nå tre pakker pølser, fire våte hansker og en bunt tennved med kommunal strikk rundt. Bakomberg Hundelag for Korte Avstander har sendt muntlig klage via lederens nevø, som var innom for å kjøpe skolebrød.

Hundelaget støtter tiltaket prinsipielt, men mener hundepølser ikke bør dele kurv med forebyggende ved.

– Bikkjene er for trygghet, men dom skjønner itte hvorfor pølsa smaker gapahuk før turen har begynt, heter det i beskjeden.

Knappen virket for godt

For å sikre at ordningen kunne drives uten unødig varme, hadde Lunkevik montert en hjemmelaget kontrollstasjon på ei sammenleggbar tralle. Den besto av fryseboks, lamineringsmaskin, ringperm og en stor rød knapp med teksten «INGEN FLAMME» skrevet med sprittusj.

Knappen virket ved første trykk.

Lyset i kjølerommet gikk av.

– Da ser vi i hvert fall itte flamme, sa Lunkevik, og noterte «funksjon påvist» i margen på arket Vedlegg 3B: Fravær ved synlig kontroll.

Klyvnes mente dette ikke var en løsning, men en mørklegging av problemet. Hu åpnet døra igjen og ble stående med en grytesleiv som pekte både på veden, hanskene og en kasse med flatbrød som hadde fått rim på hjørnet.

– Detta er sikkert framtidsretta, sa hu. – Men framtida får ta av seg støvlene før hu går inn her.

Det oppsto dermed mild friksjon om hyllerett, varmebegrep og hvem som kunne flytte hva uten at det ble hendelse. Ingen hevet stemmen. Men Klyvnes satte sleiva i ei tom mugge med et lite dunk, og det ble oppfattet som ganske formelt.

Lunkevik foreslo først at næringsdrivende kunne søke om midlertidig sausdampdispensasjon. Klyvnes svarte at hu kunne søke om å sette ham i gangen.

– Ingen nekter næring, sa Lunkevik. – Vi sier bare at næring med varmeutvikling bør vente te etter at varmen er dokumentert fraværende.

– Da blir det kald brun saus.

– Det er en oversiktlig saus.

Ute på baksida sto demonstrasjonsbålet fortsatt urørt. Det besto av tre kubber, never i en blikkboks og en fyrstikkeske som var lagt i karantene på en opp-ned melkekasse. Vinden tok tak i lokket på eska med jevne mellomrom, men ikke nok te at noen ville kalle det aktivitet.

En skjære satt på takrenna og så på ordningen med et uttrykk som minnet sterkt om kommunal høring.

Fastfrossen forebygging

Da brannpisken skulle bæres inn for å bekrefte at opptenningsveden var tilstrekkelig kald, la Lunkevik den høytidelig oppå bunten. Bust med inntørka mose møtte rim på bjørk.

Der ble den sittende.

Først trodde utvalget at dette var et tegn på kontroll. Så forsøkte Lunkevik å løfte pisken, og hele forebyggingsordningen fulgte etter i én klump: brannpisk, tre vedskier, en våt hanske og halve etiketten fra 2019.

Lyden bortover kjøleromsgulvet minnet om en veldig skuffet ski.

– Vi må itte dra konklusjoner mens utstyret sitter fast, sa Lunkevik.

– Du drar jo hele hylla, sa Klyvnes.

Det ble bestemt å trekke ordningen rolig ut av kjølerommet etter skaftet. Underveis hektet busten seg i kurven med hundepølser, slik at også den ble med ut på gårdsplassen. En av pølsepakkene gled ned og ble liggende oppå neveren til demonstrasjonsbålet.

Dette skapte ny avklaring: Var pølsa da næring, brensel, hundeutstyr eller vedlegg?

Lunkevik landet på at den var «berørt av varmeplan, men ikke antent». Klyvnes mente den var ødelagt.

Bakomberg Hundelag for Korte Avstander har varslet at dom vil kreve egen pølsekurv dersom ordningen blir permanent. Dom ønsker også at korte avstander ikke skal bli lengre bare fordi mat må ligge i annen beredskapskategori.

Fyrstikk i brunsausbad

Den største utfordringen kom likevel da det viste seg at den ene fyrstikka som skulle brukes til demonstrasjonsbålet, hadde fått så mye kulde i seg at den ikke lot seg stryke.

– Hu er forebyggende, konstaterte Lunkevik.

Klyvnes tok fyrstikka mellom to fingre, så på den slik folk ser på en slektning som har meldt seg på kurs, og bar den inn på kjøkkenet. Der la hu den i et lite metalløsebad over brunsausgryta, ikke oppi sausen, men nært nok te at treverket tinte uten å miste ansikt.

– Jeg tiner én, sa hu. – Én. Og detta blir itte meny.

Klokka 12.18 ble fyrstikka erklært håndterbar. Den ble likevel ikke brukt, fordi bålet etter regelverket først måtte godkjennes etter at det var slokket, og det var fortsatt ikke tent.

Beredskapsutvalget valgte da å registrere demonstrasjonen som «potensielt avsluttet før oppstart». Det gir, ifølge Lunkevik, et svært pent tall.

– Vi er nede på historisk lav lokal brannfare for tiltak som itte har skjedd, sa han.

Han avviste at ordningen gjør bål umulig.

– Nei da. Folk kan tenne bål. Dom må bare vente te etterpå med å få det godkjent, og helst starte med at det er kaldt. Da har vi lært noe av verden.

Mildrid Klyvnes har bedt om at prøveperioden ikke varer lenger enn til brunostleveransen kommer, foreløpig satt til fredag mellom 08.30 og 08.47, dersom bilen finner plass bak kafeen og ikke blir stoppet av etterkulde.

Hu sier hu gjerne bidrar til trygghet, men at kjølerommet nå lukter som en speiderleir som har fått beskjed om å oppføre seg.

– Det er itte all lærdom som treng egen hylle, sier hu.

Beredskapsutvalget skal evaluere SløktFørStart etter tre bålfrie dager, to trykk på knappen og minst ett tilfelle der noen faktisk hadde tenkt å grille. Inntil videre anbefales innbyggere som planlegger varme, å melde fra når varmen er over, samt unngå å oppbevare hundepølser i nærheten av kommunale forsøk.

Ved Mellomrommet Kafé og Brunsauslaboratorium ble den opptinte fyrstikka lagt i en tom metallboks merket «Forebyggende restvarme». Ved siden av lå brannpisken fortsatt fast i ei vedskie med rim på enden, som om den ventet på bedre tall.