Bakombergdagene åpnet i sol og sidevind

# Bakombergdagene åpnet i sol og sidevind

Bakombergdagene fikk en lys åpning torsdag, med sol over plassen og folk i rolig sig fra første time. Nede mellom bodene var det mindre rolig. Vinden tok tak i teltduker, kaffeposer, vaffelpapir og lette småvarer, og flere utstillere måtte sikre det de hadde med seg før de kunne selge det.

Det var ikke meldt om skader eller større uhell da Bakomberg Tidende var innom arrangementsområdet på formiddagen. Men åpningen ble mer praktisk enn høytidelig for flere av dem som hadde rigget seg til med bord, telt og varer.

Nyheten på første dag av Bakombergdagene ble derfor ikke at sola kom. Den kom pent nok. Nyheten ble at vinden også kom, fra siden, og med en utholdenhet som gjorde at flere boder fikk en arbeidsdag der sikring, flytting og leting etter egne ting tok plassen til vanlig småprat over disken.

Ved inngangen lå programarket i en plastlomme som var festet med to klyper. Den ene klypa holdt godt. Den andre hadde gitt opp en stund før klokken elleve og hang bare med den nederste fjæra igjen. Papiret slo mot stolpen og viste vekselvis dagens program og baksiden av dagens program, alt etter hva vinden mente publikum burde få vite først.

Lenger inne på plassen sto utstillerne i samme sak, bare med dyrere løsøre.

Hos Hågensens Nød- og Reservehandel var bordet dekket med varer som normalt skal gi trygghet i mindre avbrudd: batterier, tauverk, lommelykter, bokser med skruer, fyrstikker i tett pose og det som på merkelappen het «praktisk blanding, liten krise». Torsdag formiddag ble flere av disse varene selv en liten øvelse i beredskap.

En pakke med strips la først ut mot gangarealet, før den ble hentet inn igjen av en hånd som allerede holdt en rull gaffatape. To esker med tennbriketter ble skjøvet innover bordet og lagt bak en kasse med kjetting, som etter hvert fikk rollen som både vare og teltlodd.

– Vi selger gjerne, men først må vi sørge for at butikken ikke forlater standen, ble det sagt fra Hågensens-boden mens en presenning ble brettet rundt et bordbein.

Det var ikke dramatikk i stemmen. Mer den typen konstatering en hører når noen har funnet ut at rekkefølgen på dagen er blitt endret av vær og fysikk.

Bakombergdagene er et av de arrangementene der mye skjer på liten flate. Folk kommer for å handle litt, hilse litt, spise noe som er stekt på stedet, og stå lenge nok ved en bod til at andre tror de har bestemt seg. Åpningsdagen bar preg av nettopp dette, men vinden skar inn mellom rekkene og gjorde små oppgaver større.

En kunde som skulle se på en lommelykt, måtte vente mens utstilleren hentet igjen en prislapp. En annen fikk forklart forskjellen på to typer tau samtidig som det ene tauet ble brukt til å binde fast bordduken. Det var handel, men med ekstra håndarbeid.

Hos Lauvvik Kvist & Kaffi sto poser med brent kaffe, tørkede urter og små buntede kvister i rekker som var ryddige da de ble satt opp. Vinden var mindre interessert i ryddighet.

Kaffeposene, som var lette øverst og blanke i sidene, nikket først høflig. Deretter la de seg en etter en mot venstre, som om hele utvalget hadde fått samme beskjed. En kurv med einerkvist måtte flyttes fra framkant til bakre hjørne, og en liten tavle med dagens kaffetilbud ble lagt flatt på bordet etter å ha vippet tre ganger.

– Tavla får ligge. Folk kan bøye seg litt i dag, lød det tørt fra boden.

Det praktiske utslaget var at salget gikk i rykk. Når vinden løyet noen sekunder, kom praten om smak, maling og brygging. Når kastene kom tilbake, gikk hendene til poser, klyper og lokk. Flere kunder hjalp til uten å gjøre nummer av det. En mann i grå jakke holdt en teltstang mens han fikk høre om forskjellen på to kaffetyper. Han kjøpte den mørkeste, muligens fordi den lå nærmest hånden hans da teltduken slo inn.

Myrgløtt Vakt & Vaffelservice hadde en annen type utfordring. Vafler er i utgangspunktet en vare som ønsker å bli liggende. Tilbehøret er mindre pålitelig.

Servietter, pappfat og små lapper med Vipps-nummer måtte flyttes lenger inn fra kanten. En bunke papptallerkener ble etter hvert lagt under en vaffelpresse som ikke var i bruk, og en flaske syltetøy fikk stå foran boksen med engangsgafler. Det så provisorisk ut, men fungerte.

Vaffelrøren ble holdt inne i en bøtte med lokk mellom stekingene. Hver gang lokket ble tatt av, så folk på det med samme alvor som en ser på en ferjelem i skiftende vær. Ingen ville være den som sto nærmest om vinden fikk tak under kanten.

Ved Myrgløtt-boden ble det også tydelig at vakttjeneste og vaffelsalg kan gli over i hverandre når værforholdene ber om det. Den som skulle passe køen, passet også serviettene. Den som skulle snu vafler, så samtidig etter at teltbeinet ved hjørnet ikke flyttet seg mer enn det burde.

– Det er greit med trafikk, bare ikke i løsøre, ble det bemerket mens en papptallerken ble hentet fra bakken og tatt ut av omløp.

For publikum førte sidevinden mest til små forsinkelser og litt trangere gange. Flere stoppet for å slippe utstillere forbi med varer som hadde fått egne planer. I perioder ble det stående korte køer ved bodene, ikke fordi betalingen tok tid, men fordi selgerne måtte fullføre en knute, legge en stein i en plastkasse eller finne igjen en vare som hadde flyttet seg én bodbredde.

Det ble også mer bruk av kropp som vindskjerm enn det som vanligvis står i arrangementsprogram. Folk stilte seg umerkelig på utsiden av bord, holdt en hånd på en duk mens de snakket, eller satte kaffekoppen oppå en brosjyrebunke for å gi den mening. En svart termokanne ved enden av en bod fikk tydelig status som tyngdepunkt. Ingen rørte den uten å spørre.

Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller hadde bordet sitt noe mer tilbaketrukket. Der lå plaster, håndsprit og informasjonsark i plastmapper. Også her var vinden innom, men plastmappene var tunge nok til å vinne de fleste omgangene. Et informasjonsark om gnagsår lå på skrå og pekte mot vaffelboden, uten at noen så ut til å ta det som en medisinsk vurdering.

Sanitetslaget hadde, etter det Tidende kunne observere, mest arbeid med å sikre egne papirer og svare på hvor toalettene var. Det ble ikke meldt om behov for tiltak utover vanlig oppmerksomhet rundt barduner, kanter og løse gjenstander.

Arrangementsområdet bar ellers preg av en åpning som var godt besøkt, men ikke tettpakket. Folk gikk saktere i motvinden og raskere med den. Barnevogner ble parkert med hjulene på skrå. En hund la seg i le bak et bordbein og så ut som den hadde forstått mer av dagen enn flere av de voksne.

Det var særlig teltduker og lette varer som skapte friksjonen. Flere utstillere hadde med egne vekter, sandsekker eller kasser som kunne brukes til forankring, men ikke alt var dimensjonert for den typen sidekast som kom på tvers av bodrekken. Noen barduner ble flyttet. Noen bord ble skjøvet lenger bak. Flere varer som først var lagt pent fram, ble lagt mindre pent, men tryggere.

Ved ett telt ble en blomstrete duk rullet sammen og erstattet av en brun presenning. Det gjorde mindre for uttrykket, men mer for arbeidsroen. Ved et annet ble en kasse med brosjyrer flyttet ned på bakken, der den sto med en stein på lokket og ventet på mindre meningssterkt vær.

Ingen av utstillerne Tidende snakket med, opplyste at de hadde stengt boden som følge av vinden. Flere sa likevel at starten ble tregere enn planlagt. Det ble mindre tid til å forklare varer, og mer tid til å rette opp, hente inn og binde fast.

For Hågensens Nød- og Reservehandel var løsningen å gjøre standen tyngre. Varer med vekt ble flyttet ytterst, lette varer innerst. Tauverk ble tatt ned fra oppheng og lagt flatt. En liten lykt som sto og trillet i emballasjen sin, ble lagt i en skuff.

Hos Lauvvik Kvist & Kaffi ble kaffeposene samlet i lavere stabler, og skiltet med prisene ble liggende på bordet med en stein i hjørnet. Kundene fant likevel fram. Flere leste med hodet bøyd, som ved gravsteiner eller kart i regn, men stemningen var god.

Myrgløtt Vakt & Vaffelservice valgte å holde papiret under kontroll og vaflene i jevn produksjon. Det luktet stekt røre over plassen, selv når vinden dro lukten raskere enn køen. En kunde fikk rømme på ermet da et pappfat vippet, men tok det med ro og tørket seg med en serviett som først måtte fanges.

Det som er avklart etter første dag, er at Bakombergdagene er i gang, at sola gjorde sitt for frammøtet, og at sidevinden gjorde sitt for arbeidsmengden. Det er ikke avklart om riggen blir endret før neste arrangementsdag, eller om flere utstillere tar med ekstra vekter, klyper og stein.

Flere ga uttrykk for at de ville gjøre små justeringer før åpning neste morgen. Bord kan bli snudd. Varer kan bli lagt lavere. Skilt kan bli skrevet større dersom de skal leses liggende. Det siste ble ikke vedtatt noe sted, men var lett å forstå etter en formiddag der flere prisopplysninger lå med ansiktet ned.

Utover dagen fortsatte folk å komme. De stoppet ved bodene, handlet det de skulle, og lot blikket gå litt oftere opp mot teltfestene enn mot himmelen. Ved Hågensens-boden sto kassa med kjetting fortsatt ytterst. Hos Lauvvik lå tavla flatt og gjorde nytte for seg. Ved Myrgløtt holdt en serviett seg lenge på plass under en syltetøyflaske, helt til noen trengte akkurat den flasken.

Da kom vinden med en gang.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no