Asfaltplugg kan få ned farta i skolebakken

Nylagt asfalt i bakken ned mot Skjærebrettet undergang skulle gjøre skoleveien tryggere og mer framkommelig. Nå ber Elinor Skavhaug kommunen vurdere om enkelte av de gamle småhøla bør etableres på nytt, etter at elever, sparkesykler og foreldre med termos har begynt å komme ned bakken i en rekkefølge ingen helt kjenner att.

Bakgrunnen er kommunens utbedring av skolebakken, som ble ferdigstilt sist uke med jevn asfalt, ryddig kant og en overflate som ved første øyekast kan minne om noe en skulle være takknemlig for.

Det er flere også.

Men mandag morgen, mellom 08.07 og 08.11, observerte Bakomberg Tidende tre barn, én matpakke og en foresatt med halvåpen jakke ankomme området ved undergangen i feil rekkefølge. Matpakka kom først. Den hadde god gli, men liten egenvurdering.

– Nå ska itte je væra vanskelig, sier Elinor Skavhaug, pensjonert byggesakssekretær og frivillig prosessvokter, mens hu peker på den blanke asfalten med paraplyspissen.

Hu lar spissen bli stående nedpå dekket et øyeblikk, som om hu markerer et avvik i et gammalt sakskart.

– Men bakken har mista motstanden sin.

Ber om ordna vurdering

Skavhaug har sendt en kort henvendelse til kommunen der hu ber om at utbedringen vurderes i lys av tidligere praksis for trygg skolevei. Hu understreker at hu itte ønsker hull for hullas skyld.

– Det er ingen som savner sprut i buksebeina eller den lyden når en triller over noe med hard matboks i sekken. Men småhøla hadde en funksjon. Dom sa ifra, uten å rope, sier hu.

Før asfalteringa lå det flere grunne ujevnheter i bakken ned mot Skjærebrettet undergang. Dom var itte djupe nok til at noen kalte det en sak alene, men tydelige nok til at sparkesykler senket farten, foreldre satte hælen litt på skrå, og unger med sekk fikk et naturlig opphold i samtalen.

Etter utbedringa oppleves bakken av flere som mer effektiv.

Det er akkurat detta ordet som skaper uro.

– Effektiv skolevei er fint hvis målet er å komma fram. Men det er itte sikkert alt på en skolevei skal optimaliseres, sier Skavhaug.

Ved Skjærebrettet undergang, som er kort, lav og nesten alltid litt fuktig, har den nye asfalten fått en svak glans i morgenlyset. Den hvite flisveggen inne i undergangen bærer spor etter gamle plakater, én glemt vott og en grønn tusjstrek som ingen lenger vedkjenner seg, men som fortsatt peker mot noe.

Klokka 08.13 kom en elev på sparkesykkel ned bakken med en lyd som fikk to voksne til å snu seg før dom hadde bestemt seg for om dom var bekymret eller bare interesserte.

Lyden var kort, metallisk og altfor myndig.

Kommunen vil helst kalle det ferdig

Kommunen har foreløpig ikke behandlet Skavhaugs henvendelse politisk. Etter det avisa får opplyst, vurderes arbeidet som teknisk ferdig, og tiltaket skal ha vært ment å bedre framkommelighet, særlig for barnevogner, rullatorer og gående vinterstid.

Ingen i kommunen ønsker å si at jevn asfalt er et problem.

Det ønsker egentlig ingen andre heller.

Likevel har flere foreldre begynt å gå litt sidelengs nederst i bakken, særlig når det er rått i lufta og unger med hjul har fått øye på åpningen under fylkesveien. En far som itte ville ha navnet i avisa fordi han «allerede har rost asfalten på butikken», opplyser at han nå bremser med venstre hæl ved overgangen til undergangsflata.

– Je klager itte. Det må du få med. Men je har endra ganglag, sa han, før han gikk videre på en måte som bekreftet dette.

En annen foresatt mener bakken er blitt bedre, men innrømmer at hu nå sier «rolig» tidligere enn før.

– Før sa bakken det sjøl, sa hu.

Skavhaug mener slike observasjoner bør tas inn som erfaringsgrunnlag før saken avvises som sentimental motstand mot vedlikehold.

– Det er forskjell på forfall og innarbeidet brems. Det burde vi klare å skrive ned uten at noen blir fornærma, sier hu.

Leter etter hva «trygg» betydde

På rådhuset har Gunhild Råkeby, arkivmedarbeider og midlertidig møtesekretær, funnet fram eldre formuleringer om skoleveien. Hu sitter ved et bord med tre mapper, en vannkaraffel ingen har rørt, og binders som ligger så parallelt at resten av rommet virker litt upålitelig.

– Det kan vi mene, men vi må finne ut hva vi vedtok, sier Råkeby.

Hu har foreløpig funnet et vedlegg fra 1998 med tittelen «Trygg skoleveg – praktiske merknader etter befaring», der bakken omtales som «bratt, men kjent». I et seinere notat fra 2006 står det at undergangen skal være «lett tilgjengelig uten unødvendige hindringer».

Råkeby sier at ordet hindring kan bety mye, men sjelden betyr det nøyaktig det samme i 1998 og 2026.

– Trygg og flat er itte nødvendigvis samme ord. Det er heller itte motsetninger. Det er derfor vi har arkiv, sier hu.

Ifølge Råkeby er det uavklart om småhøla noen gang ble betraktet som en mangel, et uformelt tiltak eller bare noe alle hadde lært seg å bruke. Hu vil derfor ikke kalle dem trafikkdempere før saken er gjennomgått.

– Muntlig tradisjon er hyggelig, men ikke søkbart, sier hu, og flytter en binders en halv tanke te venstre uten å se på den.

I mellomtida har Skavhaug bedt om at kommunen vurderer midlertidige, reversible tiltak. Hu ønsker ikke at noen skal grave opp veien på innfall.

– Det må gå ordna for seg. Skal vi ha att et høl, får det væra hjemla, sier hu.

Asfaltplugg på disken

Det mest konkrete forslaget ligger foreløpig på disken hos Bjørkelunds Lokk & Luker.

Der har en utskåret asfaltplugg, omtrent som en mørk og uvillig kakebit, fått plass ved siden av et kumlokk til en nedlagt stikkvei og to hengsler som ifølge betjeningen «nesten sikkert er te noe kommunalt». Pluggen ble hentet fra overskuddsmateriale etter arbeidet i bakken og er lagt fram som mulig prøve på tilbakeføringsdel.

Bjørkelunds Lokk & Luker er vant til at folk kommer inn med ting som mangler riktig åpning, riktig lokk eller riktig forklaring. Denne uka har spørsmålet vært om et hull kan leveres som del.

– Vi kan itte selge høl, men vi kan se på om kanten rundt hølet kan standardiseres, opplyser innehaverens notat på en gul ordreseddel bak disken.

Butikken undersøker nå om utskårne asfaltplugger kan brukes i en prøveordning der enkelte felt i bakken får tilbake litt ujevnhet uten full graving. Arbeidsnavnet er «midlertidig ujevnhet», og det er foreslått at hver plugg eventuelt skal kunne tas opp att dersom vinteren, brøytinga eller fornuften protesterer.

Skavhaug liker at løsningen kan reverseres.

– Da slipper vi å gå rett fra blank renne te kulturminne, sier hu.

Råkeby er mer avventende.

– Først må vi vite om det er tiltak, mangel eller inventar. Inventar i veg er krevende, sier hu.

Hos Bjørkelunds har asfaltpluggen allerede skapt en viss interesse. En kunde som egentlig skulle ha nytt lokk til kaffekjelen, løftet den, nikket og sa at «denna har tyngde nok te å roe ned en samtale». Deretter satte han den forsiktig tilbake, litt skjevt, før han rettet den opp fordi disken ellers så anklagende ut.

Ikke alle vil bakover

Det finnes også klare innvendinger mot Skavhaugs forslag. Flere foreldre avisa har snakket med, mener ny asfalt var nødvendig og etterlengtet. En mor på vei opp bakken tirsdag morgen sa at hu «itte har savna gamle vannpytter som pedagogisk metode».

Hu mener løsningen heller bør være at voksne følger bedre med, og at barn på sparkesykkel må lære at nedoverbakke ikke er en invitasjon.

– En bakke er fortsatt en bakke, sjøl om kommunen har vøri der, sa hu.

Skavhaug sier hu forstår innvendinga.

– Jada. Vi skal itte oppdra unger med asfaltfeil. Men det var noe med rytmen her før. En måtte liksom ta bakken i etapper. Nå tar bakken deg i ett stykke, sier hu.

Ved undergangen er det også en praktisk overgang mellom asfalt, fuktig betong og den lille flata der folk gjerne stopper for å dra opp glidelås eller se om noen kommer fra andre sida. Etter utbedringa skjer flere av disse småtingene samtidig. En unge stoppet tirsdag for å rette på sekken, mens en voksen bak forsøkte å late som hu bare studerte flisene.

Det gikk bra.

Men det ble trangt på en høflig måte.

Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker er orientert uformelt om saken, men har etter det avisa kjenner til ikke satt den på øvingsplanen. En intern vurdering skal være at situasjonen foreløpig er «interessant, men for reell til simulering».

Avklaring før frost

Kommunen ventes å gi en foreløpig tilbakemelding når teknisk gjennomgang av skolebakken er gjort. Råkeby vil samtidig lete videre etter gamle vedtak som kan si noe om undergangen, bakken og hva som ble lagt i uttrykket trygg skolevei da folk fortsatt skrev «fotgjenger» med mer alvor i pennen.

Skavhaug ber om at vurderinga skjer før frosten setter seg i den nye asfalten.

– Når det først har fryst fast ei oppfatning, er den vond å få opp att, sier hu.

Inntil videre går morgentrafikken som før, bare litt fortere. Foreldre stiller seg tidligere på hælene. Elever lærer hvor bakken slipper. Sparkesykler får mer selvtillit enn dom strengt tatt har godt av.

Nede ved Skjærebrettet undergang henger fukta i taket som vanlig, og den gamle tusjstreken peker fortsatt mot ingenting som er vedtatt.

På disken hos Bjørkelunds Lokk & Luker ligger asfaltpluggen urørt etter lunsj. Først så den ut som avfall fra et ferdig arbeid. Nå ligger den der med en liten papirkant under seg, omtalt lavt av folk som går forbi som mulig fartshukommelse.