67 år gift: «Mord ja, men itte skilsmisse»

SKRATTKOMFYREN: Da Sverre Sagsveen ble spurt om han noen gang hadde vurdert skilsmisse etter 67 år med Borghild, svarte han så rolig at kaffeskummet la seg: «I himmelens navn, nei. Mord ja, men aldri skilsmisse.»

Dermed måtte Bakomberg bygdes eldresamvær ta en pause på 2 minutter og 40 sekunder, mens Hjørdis Melby fant fram korrekt rubrikk i jubileumspermen.

Bakgrunnen for saken er at Borghild og Sverre Sagsveen søndag formiddag ble markert for 67 års ekteskap ved Skrattkomfyren Kafé & Middagsro, i hjørnet nærmest varmdisken, der det er minst trekk og best oversikt over hvem som tar pålegg med egen gaffel.

Markeringen skulle etter planen være enkel. Kaffe. Marsipankake. Ett kort spørsmål om hemmeligheten bak langt samliv. Så hjem før nyhetene.

Slik gikk det itte.

Slik gikk det til

Klokka 11.07 ble paret plassert ved bord fire, under bildet av den gamle brannstasjonen og litt for nær en grønn plante som ingen vedkjenner seg ansvaret for. Sverre hadde på brun jakke, slips med små ankere og en blyant i brystlomma, sjøl om ingen hadde bedt ham fylle ut noe. Borghild hadde med egen serviett i veska, bretta i trekant.

På bordet sto jubileumspermen.

Den er rød, 6,3 centimeter tykk, med plastlomme foran og en etikett der det står «LANGVARIGE FORHOLD – OBSERVERTE OG BEKREFTA». Permen eies av Hjørdis Melby, som har sjølpålagt ansvar for merkedager over 50 år, med særlig vekt på blomster som kan velte. Bygda husker fortsatt da hu i 2018 fikk stanset en uvarsla gullbryllupssang fordi tredje vers manglet kilde.

– Det må væra orden i det som varer, sier Hjørdis, og stryker over permen som om den har puls.

Hu mener sterkt at alle jubileer bør ha minst én protokollført setning som kan brukes ved seinere minnestunder, avisnotiser eller uenighet om hvem som egentlig bakte kransekaka.

Sverre og Borghild har bodd i samme gule hus bortpå Fossbakken sia 1957. Han var tidligere delelageransvarlig ved meieriet, kjent for å kunne høre forskjell på to like skiver i en sentrifuge. Hu dreiv småbrukets regnskap med penn, linjal og et blikk som fikk folk te å levere kvitteringer før dom var spurt. I 1994 ble dom kortvarig omtalt etter at Borghild flyttet fuglemateren 38 centimeter uten å sende nabovarsel, og Sverre svarte med å sette opp en snøpinne i juli.

Begge sier sjøl at ekteskapet har vært greitt.

– Han har aldri kasta noe som kunne brukes, sier Borghild.

– Hu har aldri latt noe bli brukt før det var kontrollert, sier Sverre.

Det er slike setninger som gjør at Hjørdis tar med ekstra ark.

Spørsmålet kom etter napoleonskaka

Iben Vassmyr, som denne formiddagen hadde ansvar for kulturinnslag, lydnivå og at ingen snakka for lenge om hofteoperasjoner, sto ved enden av bordet med en liten opptaker. Iben er kjent i Bakomberg for å stille oppfølgingsspørsmål når andre ville nikka ferdig. I 2021 målte hen applausen etter basaren til 14 sekunder og mente det var «litt lavt, men ærlig».

Iben hadde forberedt fem spørsmål, skrevet på baksida av en kvittering fra Skrattkomfyren. Det første gjaldt hvor dom møttes. Det andre gjaldt første bolig. Det tredje var om råd til yngre par. Det fjerde var om hverandre. Det femte var egentlig strøket, men bare med én strek, og derfor fortsatt synlig.

– Je spurte bære det som sto der, sier Iben. – Når folk har vøri gift i 67 år, må en kunne spørre om det har vøri oppe te vurdering å gå kvar sin veg. Itte for å lage styr. Mer for arkivet.

Ved bordet satt også to representanter fra Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker, invitert fordi Borghild en gang hadde satt fast kakespaden i en bløtkake med såpass trykk at fatet dreide. Hjelpekorpset hadde ingen aktiv rolle, men hadde plassert en refleksvest over stolryggen, som ga saken et preg av beredskap.

Kaffekoppene var fylt 11.19. Første skjenking var 1,8 centimeter under kanten. Sverre rørte tre ganger med klokka, én gang mot, og la skjea på skåla med lyden av en liten kommunal avgjørelse.

Så kom spørsmålet.

– Har du noen gang, i løpet av disse 67 åra, tenkt på skilsmisse?

Det ble stille nok til at stekeovnen inne på kjøkkenet kunne høres. En bit marsipan gled sakte ned langs kakekniven. Borghild så på Sverre, men itte skarpt. Mer som når en ser på noen som skal rygge med henger og det allerede er bestemt at det blir trangt.

Sverre løftet koppen, men drakk ikke.

– I himmelens navn, nei, sa han.

Hjørdis begynte å smile, men rakk itte fram.

– Mord ja, men aldri skilsmisse, la Sverre til.

Måtte avklare om det var trussel eller talemåte

Det oppsto etter dette et kort ordensspørsmål ved bord fire. Ikke panikk. Mer en lokal stillstand, der alle lot som dom skulle ta sukkerbit samtidig.

Hjelpekorpset lente seg 4,5 centimeter fram, men trakk seg tilbake da Borghild fortsatte å spise kaka.

– Je oppfatta itte fare, sier Iben. – Det var mer en slags historisk presisering.

Hjørdis noterte først «aldri skilsmisse» under rubrikken «samhold». Så måtte hu lage ny underrubrikk i margen: «sterkere alternativ nevnt». Pennen hu brukte var blå, men begynte å svikte midt i ordet alternativ, slik at siste del ble mer grått enn blått. Dette er seinere bekreftet ved syning av permen.

Skrattkomfyrens daglige ansvarlige, Ragna på kjøkkenet, ba om at ingen brukte ordet mord for høyt mens det satt barnefamilie ved vinduet. Den praktiske konsekvensen ble at bord fire senket stemmene, mens bord to lente seg inn med venstre øre.

Borghild sjøl tok utsagnet med den roen som ofte finnes hos folk som har delt fryseboks i over seks tiår.

– Han har sagt verre ting om strikkepinner, sa hu.

På spørsmål om hu noen gang har vurdert skilsmisse, svarte Borghild at det var vanskelig å si, for hu hadde hatt nok med å få Sverre te å sette korken på zaloen.

– Skilsmisse er mye papir, sa hu. – Mord er au mye papir, vil je tru. Så da vart det middagskvile i stedet.

Denne uttalelsen førte til at Hjørdis satte en stjerne i margen, men uten å forklare om stjerna gjaldt ekteskap, forvaltning eller zalo.

Lavmælt uenighet om hvor svaret skal lagres

Etter markeringen har det oppstått mild uenighet om hvor i bygdas dokumentasjon Sverres svar hører hjemme. Hjørdis mener jubileumspermen er rett plass, fordi utsagnet kom under kake, kaffe og godkjent markering. Iben mener det bør kopieres til lydarkivet, ettersom tonen i svaret er viktigere enn ordlyden aleine.

Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker har meldt at dom ikke ønsker fast oppdrag ved ekteskapsjubileer, men at dom kan stille «ved historisk høyt antall år eller ustødig kakefat».

Ved Skrattkomfyren er det nå satt fram en liten lapp ved disken: «Jubileumsspørsmål avklares før servering.» Lappen henger litt på skeive, festa med tape som slipper i øvre venstre hjørne. Ragna sier den er midlertidig, men har skrevet den med sprittusj.

– Vi er for kjærlighet og kaffe, sier hu. – Men je vil helst vite om det kommer strafferett inn før napoleonskaka.

Sverre mener på si side at det hele er blåst opp.

– Je svarte bare ærlig. Skilsmisse har aldri vøri aktuelt. En må jo dela verktøyet etterpå, sier han.

Han presiserer at det ikke har foreligget planer, utstyr, tidspunkt eller handleliste.

– Nei nei. Det er mer sånn når noen bruker den gode skrujernet te å åpne malingsspann. Da tenker en sitt. Så går en ut og kløyver ved.

Borghild bekrefter at Sverre flere ganger har gått ut.

– Han kom inn att hver gong, sier hu.

67 år, tre regler og én kopp

Ifølge Hjørdis består parets samlivsråd, etter ferdig renskriving, av tre punkter. Det første er å ha kvar si skuff. Det andre er å aldri kjøpe gardiner etter klokka 15.00. Det tredje er å la den andre tru han har rett i småsaker, så lenge småsaka ikke står på kjøkkenbenken.

Sverre er uenig i punkt tre.

– Je har hatt rett i mye på kjøkkenbenken, sier han.

Borghild svarer ikke, men flytter kaffekoppen hans 7 centimeter inn fra bordkanten.

Det er i slike bevegelser mange i rommet mener de ser forklaringa på at ekteskapet har vart. Ikke som stor tale. Mer som en lang rutine der noen vet hvor koppen skal stå, og den andre lar den stå der etter tredje forsøk.

Iben har levert lydopptaket til Hjørdis for avspilling og eventuell avskrift. Avspillingen tok 41 sekunder, inkludert en host fra bord to og lyden av kakegaffel mot porselen akkurat før ordet mord. Hjørdis har bedt om å få opptaket på minnepinne, ikke lenke, fordi lenker «forsvinner inni maskina».

Neste steg er at jubileumspermen skal oppdateres med plastlomme for utsagn som er for sterke for gratulasjonskort, men for gode til å strykes. Hjørdis har foreslått fane i gul farge. Iben mener oransje er mer dekkende. Ingen av delene er vedtatt.

Sverre og Borghild dro hjem klokka 12.23. Han bar kakeeska. Hu bar blomstene. Ved døra spurte noen om dom skulle feire videre.

– Vi skal hem og sjå om fryseren har avrima seg sjøl, sa Borghild.

Sverre nikka, tok et bedre tak i kakeeska og så på henne som en mann som aldri har vurdert skilsmisse.

På bord fire lå jubileumspermen igjen et øyeblikk, åpen på den nye linja i margen: «Mord ja. Skilsmisse: aldri.» Ved sida av sto kaffekoppen hans, flytta inn fra kanten.