Tre kaffekanner og begrepet «midlertidig»

Fra servicekontoret kan jeg opplyse, lavt og uten å notere stemmeleie, at tre kaffekanner uten lokk på Returbenken nå har passert grensen mellom «satt fra seg» og «begynt å høre til». Det kan vi jo kalle en mulighet, hvis vi er rause.

Nattlokket mener de står der midlertidig. Velforeningen mener midlertidighet opphører når noen tørker støv av tuten med egen klut. Begge deler er forståelig. Begge deler er også en setning jeg helst ikke vil behandle før lunsj.

Forslag: Den som eier kannene, henter dem. Den som ikke eier dem, lar være å pusse dem inn i kulturminnevernet. Og hvis de egentlig skal tilbake til Skrårommet under Samfunnshustrappa, kan noen bære dem dit uten å involvere Bærebrått Bud & Bortforklaring sin kategori «haster visst».

Jeg har rettet tre binders mens jeg skrev dette. Det er ikke et vedtak, men det nærmer seg.