Skrårommet er ikke et nøkkelarkiv

Til orientering, siden tre personer i dag har pekt på Skrårommet under Samfunnshustrappa og sagt «det er jo der nøklene pleier å ende»: Nei. Det er et rom, ikke en livsfilosofi.

Jeg sier dette lavt og med én rettet binders: Konflikten mellom Askel Humlebrekk og Bjørkelunds Lokk & Luker om nøkler kan vi jo kalle en mulighet, hvis vi er rause. Men muligheten blir mindre når kvitteringer, bilder og muntlige formuleringer legges i hver sin jakkelomme og alle forventer at kommunen skal huske hvilken.

Servicekontoret kan hjelpe med saksgang. Vi kan ikke stadfeste at «den lille med blå plastdings» er samme nøkkel som «den som lå ved siden av vaffeljernet på Skrattkomfyren Kafé & Middagsro». Jeg noterer ikke stemmeleie, og jeg noterer helst ikke vaffelspor heller.

Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge bes derfor varsle i denne rekkefølgen: 1) funnet nøkkel, 2) savnet nøkkel, 3) teori om hvem som alltid har vært litt uvøren med nøkkelknipper. Punkt 3 kan vente til etter lunsj. Det meste kan det.