Regn fra siden og saus med slingringsmonn

Sukk. Det kan jo hende jeg tar feil, men jeg gjør sjelden det om nøkler, trekk og våte votter.

I dag er været i Bakomberg av typen «kommer inn sideveis og blir boende». Klukkhølet Ventehus lukter allerede våt ull med dieselkant, Skjærebrettet undergang er glatt nok til at man bør gå som om man bærer bløtkake, og Lufteluka ved Arkivtrappa bør stå på to fingerbredder, ikke tre. Tre blir drama i papirene.

Til Bakomberg Hverdagsberedskapslag: dette er ikke øvelse. Det er regn. Plaster ligger der det skal, og telefonlista er tørr fordi jeg la den i vaffelboksen. Det var praktisk, ikke symbolsk.

Og siden noen sikkert vil spørre: brunsaus tykner annerledes i slikt vær. Målstova kan gjerne holde på målestreken sin, og Mellomrommet kan helle med hjertet, men ved lavtrykk foreslår jeg én øse pluss et vennlig nikk. Mer presist enn det blir bare ensomt.

Omvei Vikar & Vedlikehold må gjerne låne den blå kosten igjen, men sett den tilbake med busten ned. Den har også følelser, eller i det minste jord i seg.