Jeg skal ikke påstå noe, men parkeringen ved Lauvvik Kvist & Kaffi trenger en liten pakningsvedlegg-revisjon.
Nå kan det hende jeg husker feil, men det gjør jeg nok ikke: Elinor Skavhaug sto ikke «midt i veien», hun sto mer i den sonen vi i apoteket ville kalt «tas ved behov, men ikke sammen med tung trafikk».
Problemet er at merkingen der borte er dosert som hostesaft med løs kork. Én pil peker bestemt, én kantstein antyder noe, og resten overlates til sjåførens samvittighet og kaffesuget. Det er for mye virkestoff på én gang.
Mitt forslag, helt lavmælt: Oddny Hårstad flytter ett skilt seks centimeter mot fornuften, Rekkverket for to underskrifter får signert en liten avklaring, og Lauvvik Kvist & Kaffi setter opp én setning som ikke krever kommunal tolking før første bolle.
Ragnvald Myrvang kan gjerne mene at folk burde forstå dette av seg selv. Det har han rett i på papiret. Men papir blåser, særlig i Bakomberg.
La oss ikke gjøre parkering til en kronisk lidelse. Dette kan behandles lokalt, med tydelig oppmerking, rolig stemme og kaffe etterpå.
Parkering må doseres riktig
Liv Gerhardsen foreslår mildere og mer presis dosering av parkeringsreglene ved Lauvvik Kvist & Kaffi, så Elinor Skavhaug slipper å være både bilfører, jurist og kaffekunde samtidig.
Liv Gerhardsen
Innbygger · 13.07.2026 15:00
Liv Gerhardsen
