Parkering er ikke et følelsesvedtak

Til orientering: Servicekontoret har i dag mottatt tre spørsmål om parkering ved Lauvvik Kvist & Kaffi, to bilder av samme bakskjerm og én kvittering som var brettet så bestemt at den nesten hadde partsstatus.

Jeg noterer ikke stemmeleie. Jeg noterer heller ikke «alle vet jo», med mindre alle faktisk har signert.

Når det gjelder Elinor Skavhaug og parkeringsplassen: Det kan vi jo kalle en mulighet, hvis vi er rause, at både kunde, kafé og skilt har forsøkt å være tydelige på hver sin måte samtidig. Det er sjelden en suksessoppskrift. Se også: ferjekø, midlertidig avviksskilt og folk som parkerer «bare litt» med nødblink som moralsk fullmakt.

Mitt forslag, lavmælt fremført mens jeg retter binders: Ta bilde av skiltet FØR kaffen. Legg kvitteringen flatt. Ikke bruk Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge som klageinstans før kommunen har fått åpnet e-posten.

Og til alle som spør om dette kunne vært avklart før lunsj: Ja. Det er derfor jeg ser slik ut.