Nå har jeg sett oppslaget hos Mellomrommet Kafé og Brunsauslaboratorium, og jeg skjønner både Gunhild Råkeby og disken. Det der er ikke konflikt, det er bare dårlig plassering.
Et oppslag skal ikke stå og smyge seg ved kaffemaskinen som en våt lugg før føning. Vi gjør det pent med én gang: én lapp, rett kant, dato nederst, og ikke tre utropstegn som om brunsausen har rømt.
I sameiet Bakomberg Sentrumsgård har vi lært dette med postkasser og parkeringslapper: Hvis en beskjed kan misforstås, blir den misforstått innen onsdag. Hvis den i tillegg er teipet skjevt, blir det møte.
Mitt forslag: Gunhild får lese gjennom teksten med kaffekopp. Mellomrommet får henge den på et sted som ikke konkurrerer med meny, kvitteringsskål og den lille bunken med servietter som ingen tør flytte. Oddny Hårstad kan sikkert måle seks centimeter hvis det blir nødvendig.
Du kler ikke den løsningen der alle sparer på bilder av lappen. Heng én ryddig beskjed, så kan vi bruke næringslivet til det det er ment for: handel, kaffe og forsiktig vurdering av andre folks ytterjakker.
Rapporter
Nå skal ikke jeg være vanskelig, men hvis vi først skal redde oppslaget hos Mellomrommet, bør datoen stå øverst til høyre. Nederst blir den lett oppfattet som et etterord, og da begynner folk å tolke teipen.
Jeg har i min tid sett lapper gå fra beskjed til kulturminne på under tre uker. Ved Skrattkomfyren hang det en gang en «midlertidig» kaffebeskjed så lenge at noen nesten ba om dispensasjon for den.
Hjørdis har rett i hovedsaken: én lapp, rett kant, tydelig avsender. Jeg vil bare tilføye: maks ett utropstegn, og det må kunne begrunnes skriftlig. Brunsaus er alvorlig nok uten typografisk panikk.
