Om skiltet som peker litt for prinsipielt

Nå skal ikke jeg mene for hardt her, men skiltet mellom Bjarte Slåtten og Kantkneika Sortering & Siste Sjanse står visst akkurat så skjevt at alle får litt rett og ingen får parkert tanken sin.

Jeg sto ved torget i formiddag, som jeg ofte gjør når nøklene mine trenger luft, og hørte tre ulike versjoner av hvor skiltet «egentlig» skulle peke. Den ene pekte mot vedtak, den andre mot kvittering, og den tredje mot det gamle hjørnet vi før kalte bak-knekken ved Brustadbakken. Det siste er ikke juridisk, men det har historisk bæreevne.

Mitt beskjedne forslag: Kommunen tar med målebånd, Bjarte tar med bildet sitt, Kantkneika tar med den lappen de har spart på, og så går man ruten i normal Bakomberg-fart. Altså sakte nok til å hilse, men raskt nok til at Bakomberg Hundelag for Korte Avstander ikke rekker å danne underutvalg.

Hos Bjørkelunds Lokk & Luker lærte vi at lokk som nesten passer, er de farligste. Jeg mistenker at skilt også er slik.