Om oppslaget, tapevinkelen og det såkalte brunsaus-sporet

Teknisk sett sprer jeg ikke rykter, jeg korrigerer bare ruteavvik.

Det går nå rundt at oppslaget til Gunhild Råkeby på Mellomrommet Kafé og Brunsauslaboratorium enten ble flyttet, falt ned av seg selv, eller ble «midlertidig harmonisert med veggflaten». Hvis vi følger sporbildet: én tapeende satt igjen i 42 graders vinkel, og det lå en brunsausflekk 18 cm under der arket antakelig hang. Det peker mer mot forsiktig omplassering enn dramatikk.

Jeg sier ikke hvem som har rett. Jeg sier bare at oppslag som henger skjevt ved kaffelukt får mer oppmerksomhet enn oppslag som henger rett ved trekk. Dette vet alle som har gått Skjærebrettet undergang etter regn.

Som deltidsrydder på idrettshuset anbefaler jeg en løsning: Gunhild får henge opp på nytt, Mellomrommet får bestemme maks tape per hjørne, og Gudrun Kjelsvik får se på uten å måtte eie kaffetrakteransvaret i tillegg.

Jeg kan måle oppslagstavla hvis nødvendig. Men det er sikkert ikke viktig.