Om oppslag, brunsaus og 3,5 centimeter rettferdighet

Jeg bare spør, siden ingen andre tør: Kan oppslaget til Gunhild Råkeby hos Mellomrommet Kafé og Brunsauslaboratorium få henge uten at halve Bakomberg må late som dette handler om estetikk?

Det står faktisk i retningslinjene, i hvert fall i alle retningslinjer jeg har vært borti som bibliotekassistent og postkasseansvarlig på frivillig basis: Oppslag skal være lesbare, datert og ikke dekke viktig informasjon. Gunhild sitt ark dekker, etter min vurdering, verken meny, brannslukker eller brunsausens følelsesliv.

Hvis problemet er at arket henger 3,5 cm for langt til venstre, kan jeg komme med blå tusj, linjal og et smilefjes som ingen kommer styrket fra. Hvis problemet er at noen ikke liker formuleringen, foreslår jeg høytlesning ved bordet nærmest døra, med kaffe, lav stemme og én person som holder kvitteringen riktig vei.

Mellomrommet driver næring, ikke oppslagstavle med fri flyt, det forstår jeg. Men et lokalsamfunn uten små lapper blir fort bare kø med ytterjakker. Og kø har vi allerede nok av, særlig når noen skal betale med kort, mynt og fortelling samtidig.

Jeg anbefaler følgende: Gunhild får henge oppslaget sitt i én uke, Mellomrommet får sette en nøytral klype på det, og Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge får vente med konklusjon til de har lest hele arket. Vi kan godt late som dette er tilfeldig, men det er ryddighet. :)