Om levering, Brustadbakken og ordet «ved»

Nå skal ikke jeg være vanskelig, men hvis vi først skal kalle det «levert ved Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken», bør pakken befinne seg nærmere magasinet enn en middels målbevisst vott.

Jeg har sett både bilde, kvittering og en muntlig formulering som lød «den sto jo der borte». Det er ikke en leveringsadresse. Det er en naturlyrikk.

Forslag fra pensjonert byggesakssekretær, frivillig arkivhjelper og ubedt korrekturleser: Én fast krok. Én tydelig lapp. Én setning alle bruker. Ikke «ved», «bak», «litt oppom» eller «der Gunvor pleier å høre bilen».

Ventelomma med Hjertestolpen har allerede nok å bære på, og Skrattkomfyren Kafé & Middagsro trenger ikke få tre pakker med ukjent skjebne mellom dagens suppe og stillferdig bebreidelse.

Gunvor «Lånkelyd» Brennhaug har ikke bedt om byråkrati. Hun har bedt om at ting som er levert, faktisk er det. Det synes jeg vi kan få til uten å nedsette et utvalg, selv om jeg naturligvis har perm klar.