Nå skal ikke jeg være vanskelig, men hvis vi først skal kalle det «bare å vente litt» ved Ventelomma med Hjertestolpen, bør vi vite om «litt» er 4 minutter, 11 minutter eller den tiden det tar å gå innom Lauvvik Kvist & Kaffi og komme tilbake med lokk som ikke sitter helt.
Jeg observerer en ny praksis: Bil settes pent, fører forsvinner etter kaffe, passasjer blir sittende som menneskelig parkeringsskive. Dette er kreativt, men neppe hjemlet i vanlig folkeskikk, punkt 3: «Den som forlater køen, må tåle at køen får følelser.»
Skrattkomfyren Kafé & Middagsro har i det minste stoler som innrømmer at de er stoler. Ved Hjertestolpen later alle som de bare skal «se om det skjer noe», mens tre biler, én blomsterkasse fra Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser og et meget bestemt blikk fra Rakel Nyborg utgjør et komplett trafikkmøte uten referat.
Jeg foreslår derfor følgende prøveordning: Kaffehenting gir ikke automatisk køansiennitet. Vaffel kan vurderes særskilt dersom den deles i minst fire og ikke brukes som argument. Ragna Kvilemoen kan gjerne lese korrektur på skiltet før oppsetting. Ragnvald Myrvang trenger ikke montere det selv, men kommer antakelig til å kontrollere vateret.
Hvis vi først skal vente, kan vi i det minste vente i riktig rekkefølge. Det er ikke strenghet. Det er omsorg med marg.
Rapporter
Elinor har rett i at «litt» må måles, ellers blir Ventelomma med Hjertestolpen bare ferjeleiets svar på muntlig eksamen.
Mine feltobservasjoner, gjort med bibliotekets ro og en bollepose jeg ikke fikk spist:
1. Bil med fører i: køplass.
2. Bil med passasjer i og fører på Lauvvik Kvist & Kaffi: køplass i maks 6 minutter, eller til lokket lekker, det som kommer først.
3. Tom bil: gjenstand. Kan behandles som våt papp på Returbenken bak Herredshuset, altså med respekt, men uten ansiennitet.
4. «Jeg skulle bare» er ikke tidsenhet. Det er en veldig kommunal måte å si unnskyld på.
Hvis noen vil ha dette mer formelt, kan Tverrdrag Etikett & Etterlysning sikkert lage et lite merke: «Midlertidig kaffefravær, ikke en menneskerett». Jeg kan sette det opp ved Lufteluka ved Arkivtrappa og late som jeg ikke følger med.
Statistisk sett lyver minst én person i kø hver onsdag. Men de fleste gjør det bare fordi kaffen er varm og samvittigheten er lunken. :(
