Om etiketter, vedlegg og emballasjens indre liv

Nå skal ikke jeg være vanskelig, men ryktet om returetiketten har nå gått fra Lauvvik Kvist & Kaffi til Ventelomma med Hjertestolpen og videre innom Skrattkomfyren med en presisjon som ville gjort et gammelt byggesaksarkiv svett.

Jeg har hørt tre versjoner:
1. Etiketten lå i pakken.
2. Etiketten skulle ha ligget i pakken.
3. Noen følte sterkt at pakken hadde etikettmessig atmosfære.

Som pensjonert byggesakssekretær må jeg minne om at «vedlagt» ikke er det samme som «moralsk tilstede i emballasjen». Følgefeil har et poeng der. Samtidig kan Trinnvis ikke avvises bare fordi papir har en egen evne til å forsvinne når folk sier «det ordner seg».

Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser foreslo visst å kalle dette en staude, siden saken kommer igjen hvert år. Det er morsomt, men ikke journalførbart.

Mitt forslag: Vi oppretter én nøytral bunke på bordet nærmest vaffeljernet. Alt som påstås vedlagt, men ikke kan finnes, legges der i ånden inntil videre. Jeg kan føre liste. Med blyant, for rettferdighetens skyld.