Nøkkel er ikke en følelse

Du, kjære dere, det er ikke for å være pirkete, men når Gudrun Kjelsvik og Målstova for Skjeve Avstander begge sier «jeg bare la nøkkelen der», da har vi allerede forlatt næringslivet og gått inn i folkemedisinen.

I all enkelhet foreslår jeg følgende: Én krok. Én lapp. Én blyant som faktisk skriver. Ikke tre muntlige ordninger, et bilde fra november og en kvittering brettet som en våt lefse.

På Rundsviv Reservehender & Arbeidsbord har vi hatt praksis: nøkler inn til venstre, bekymringer til høyre, kaffe først etter at ingen leter i egen jakkelomme med anklagende pust. Det fungerer i 7 av 8 tilfeller, og det åttende var en hanske.

Jeg kan gjerne lage en liten oversikt. Ikke fordi jeg vil være nabokontakt for alt med metallring, men fordi Bakomberg ikke tåler flere setninger som begynner med «så vidt jeg husker».