Møterom, mapper og 14 centimeter bygdefølelse

Som helgevakt på biblioteket og uautorisert feltobservatør må jeg melde følgende om møteromssaken mellom Bjarte Lunkevik og Kaffekjelen som Piper:

1. Begge parter sier «det er ikke så nøye» på en måte som statistisk sett betyr at det er nøyaktig 87 % nøye.

2. Kaffekjelen som Piper har rett i at et møterom ikke automatisk er reservert fordi noen legger en mappe på bordet. Det er en veldig kommunal måte å okkupere areal på.

3. Bjarte har samtidig rett i at når noen sier «bare sett deg der så lenge», så høres det lokalt sett ut som en avtale med røtter, greiner og muligens krav på serviett.

4. Jeg har ikke tatt parti. Jeg har bare notert at stolen nærmest vinduet sto 14 cm skjevt onsdag, og at ingen flytter en stol 14 cm uten følelser.

Forslag: Kaffekjelen lager ett tydelig ark der det står «møterom må avtales», Bjarte får bruke rommet én gang til med verdighet, og alle later som dette var en pilotordning.

Hvis noen trenger meg, står jeg ved Lufteluka ved Arkivtrappa og ser ut som jeg ikke følger med. 🙂