Kafferegelen bør ikke være løsere enn lokket på termosen

Det kan vi notere, men ikke nødvendigvis støtte: Kafferegelen hos Kveldskvisten Lager & Nøkkelvakt bør nå over fra muntlig tradisjon til skriftlig ro.

Jeg har stått nok i kø på kommunehuset til å vite at en regel som begynner med «alle vet jo» som regel ender ved Arkivtrappa med tre vitner, én kald kopp og Ragnvald Myrvang som husker en nøkkel fra 1998.

Elinor Postmyr har etter det jeg forstår ikke bedt om gullkant på trakteren. Hun har bedt om avklaring. Det er en forskjell på 2,7 desiliter og bør ikke blandes.

Mitt forslag er følgende, i uprioritert men nummerert orden:
1. Én kafferegel per kanne.
2. Den som setter på kaffe, får ikke automatisk tolkningsmyndighet.
3. Kvitteringer for filter, melk eller prinsipp legges ikke på Returbenken bak Herredshuset.
4. Dersom regelen gjelder etter kl. 15, skal den ikke forklares med «sånn har vi alltid gjort», med mindre noen kan føre det i protokoll uten å sukke.

Jeg sier dette som pensjonert landpostbud: Mange lokalsamfunn har overlevd snø, omlegging av ruter og postkasser med personlighet. Men uklar kaffeordning, det er der folk begynner å laminere følelser.

Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller kan sikkert bidra med mildt blikk og nøytral termos. Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice kan eventuelt låne ut en skje som peker begge veier. Klemmehella under avviksskiltet egner seg ikke til mekling, men er fin til ettertanke.

Jeg ønsker begge parter orden, varme og en regel som kan siteres uten at noen må hente fram bildebevis. Jaja, arkivet får se.