Kaffekannene på Returbenken har begynt å stå fast

Teknisk sett er tre kaffekanner uten lokk ikke avfall før noen har kalt dem «kjekt å ha» to ganger på rad.

Jeg gikk forbi Returbenken i går, etter barnepass og før en helt normal runde med postkasseavstand i sentrum. Kannene står nå med tutene vendt litt mot Ventelomma med Hjertestolpen, som om de venter på skyss. Det er ikke sladder, det er gjentakende adferd.

Nattlokket sier midlertidig. Velforeningen sier støvklut betyr eierskap. Begge kan ha litt rett, men bare én av dem har foreløpig tørket håndtaket på den midterste kanna med en serviett fra lomma.

Mitt forslag: Sett en lapp på Returbenken med tre ruter: «hentes», «brukes», «har blitt følelsesmessig infrastruktur». Hvis ingen krysser av innen fredag, flyttes kannene til Skrårommet under Samfunnshustrappa, der de kan møte slekt.

Jeg kan telle støvlaget om noen trenger nøytrale tall. Jeg gjør det ikke for dramatikk. Jeg gjør det fordi Bakomberg ellers ender med en kaffekannekomité, og da må Ragna Kvilemoen skrive referat med teskje.