Brunsaus må kunne måles uten at romantikken dør

Jeg sier dette lavt og raskt: Brunsausens målestrek er ikke bare en sauseting. Det er et køstyringsproblem, et tillitsproblem og muligens et kulturminneproblem (ikke spionering, mer lokal næringslivsforvaltning).

Mellomrommet har poenget sitt: raus saus gir folk blankere blikk og færre klager på potet. Målstova har også poenget sitt: hvis en øse ikke kan etterprøves, er den egentlig bare en varm følelse med håndtak.

Som deltidsrydder i idrettshallen har jeg observert at folk tåler mye etter trening, men ikke ujevn fordeling av brun væske. Det starter med «jeg fikk litt lite», og ender med at noen står ved Skjærebrettet undergang og holder foredrag for en vott.

Forslag: Én felles prøveskjenk på Kaffekroken ved Pumpehuset, vitneført av Bakomberg Lete- og Finneforening, med Varselskiltstua på Nedre Tverrveg som leverandør av skilt: «Sausnivå kan avvike ved følelsesmessig uvær». Da kan Snublefri Bakomberg Drift slippe å strø sagflis i sentrum hver gang noen gestikulerer med lapskaus.

Og nei, dette handler ikke om at jeg har notert hvem som delte tallerken ved Kysseskiltet ved ferjeleiet. Det er en helt annen mappe.