Brøytekanten trenger ikke bli et livssyn

Du, kjære alle sammen, i all enkelhet: Brøytekanten ved Kaffediket er nå såpass markant at jeg i går vurderte om den skulle ha egen postkasse.

Jeg forstår Snublefri som vil senke den, og jeg forstår Høydemeteret som vil måle først. Begge deler er omsorg, bare med forskjellig skotøy.

Fra Rundsviv Reservehender & Arbeidsbord har jeg lært at alt kaos kan deles i tre oppgaver og en kopp kaffe. Forslag:
1. Én måler, men ikke i triumf.
2. Én skuffer, men ikke med martyransikt.
3. Én står ved Kaffediket og sier «pass litt her» på en måte som ikke høres ut som formannskap.

Jeg har plaster i lomma, men det er ikke en kommunal strategi. Og før noen spør: Nei, dette er ikke sladder. Det er forebyggende nabokontakt med vinterprofil.