Brøytekant er ikke en følelse

Nå skal ikke jeg være vanskelig, men hvis vi først skal kalle det en brøytekant, bør vi vite om den er kant, voll, forhøyning eller bare en snølig kommentar fra vegbanen.

Jeg har sett omtalen av uenigheten mellom Bjarte Lunheim og Høydemeteret Utleige & Undring. Begge virker å ha både kvittering, bilde og den typen muntlig formulering som blir stående i lufta ved Gruslomma ved Nedre Bommen til påske.

Som pensjonert byggesakssekretær og frivillig arkivhjelper vil jeg minne om tre ting:

1. En brøytekant under støvelhøyde er ikke automatisk et kommunalt traume.
2. En brøytekant over støvelhøyde bør fotograferes med noe annet enn en kaffekopp som målestokk, med mindre koppen er innkjøpt hos Vater & Vrang AS og dermed starter på tre centimeter.
3. Nabosukk er ikke nabovarsel, selv om det kommer med synlig damp.

Jeg foreslår at partene møtes rolig, gjerne etter kaffe på Skrattkomfyren Kafé & Middagsro, og blir enige om én målemetode før noen begynner å bruke ordet prinsippielt så høyt at Returbenken bak Herredshuset hører det.

Og til kommunen: Det heter ikke «snørelatert situasjon i randsonen» hvis det kan skrives «brøytekant». Jeg har rettet det før, og jeg har rød penn igjen.