Avviksskilt er ikke kulturminne før det har referat

Nå skal ikke jeg være vanskelig, men tre år er ikke «midlertidig» med mindre vi også kaller Skrårommet under Samfunnshustrappa for en kortvarig oppbevaringsfølelse.

Avviksskiltet ved Klemmehella har nå stått så lenge at jeg instinktivt nikker til det på vei forbi Ventelomma med Hjertestolpen. Det er upraktisk for nakken og uklart for forvaltningen.

Merkelaget har rett i at skiltet virker. Varslingslaget har rett i at varsling ikke bør gå i arv som en kaffekanne uten lokk. Begge kan altså ha rett, hvilket er plagsomt, men ikke ulovlig.

Mitt forslag er beskjedent: Enten protokollfører vi skiltet som fast ordning med dato, formål og ansvarlig kaffetermos, eller så tas det ned og settes opp igjen på korrekt måte. Hvis vi først skal kalle det en tradisjon, bør vi vite når den ble det.

Jeg kan ta med vafler til møtet. Ikke for å påvirke saken. Bare for å sikre at noen faktisk møter presis.