VM-draktene forsvant fra hylla før folk rakk å angre

De få VM-draktene som fantes til salgs i Bakomberg, er nå borte fra stativene. Hos Snillstempelboden på Klinken har spørsmålene om størrelser, navn og landslagsfarger kommet så tett at butikken har tatt i bruk nøytrale trøyer og varmepresse som midlertidig supporterløsning.

Det er ikke ofte en tom kleshenger blir en lokal nyhet. Men onsdag formiddag hang det tre slike på veggen ved inngangen til Snillstempelboden på Klinken, alle med samme lille prislappbrett under seg og ingen drakt over.

På disken lå en linjal, to ark med tallrekker og en bunke ensfargede trøyer i plast. Ved siden av sto varmepressen og laget den lave, jevne lyden som får voksne folk til å vente med hendene på ryggen.

Bakgrunnen er enkel: VM-interessen har kommet raskere enn vareflyten.

Snillstempelboden opplyser til Bakomberg Tidende at de siste fotballdraktene som var tilgjengelige i lokalt utsalg, ble solgt tidligere denne uka. Siden har butikken fått en uvanlig mengde spørsmål fra kunder som ønsker noe å ha på seg under kampene, til fellesvisninger, på arbeidsplasser, i skolegårder og foran vanlige kjøkkenfjernsyn der noen har flyttet blomsterpotta for bedre sikt.

– Vi har ikke flere offisielle drakter i hylla. Det vi kan gjøre, er å trykke navn og nummer på blanke trøyer. Det er ikke det samme, men det hjelper mange som skulle hatt noe før helga, opplyser Snillstempelboden.

Butikken presiserer at de ikke kan love nye drakter før leverandøren har bekreftet sending. Det er heller ikke alle størrelser som kan skaffes raskt. Særlig mellomstørrelsene, de som passer både store barn, små voksne og folk som gjerne vil kunne ha ull under, er vanskelige.

På veggen bak kassa henger en håndskrevet oversikt over det som fortsatt finnes av blanke trøyer. Den er ført med svart tusj og rettelser i blå kulepenn. Ved størrelse 12 år står det «2 igjen» med en strek gjennom. Under er det skrevet «vent på vask».

Det siste betyr ikke at trøyene er brukt, men at trykket må få hvile før plagget vaskes. Lappen har likevel ført til ett spørsmål som butikken måtte svare på to ganger mens avisa var innom.

– Nei, de er nye. Det er limet som må få oppføre seg, svarte betjeningen til en kunde som holdt en hvit trøye opp mot lyset.

Den praktiske friksjonen i saken handler ikke bare om utsolgte varer. Den handler også om hva folk mener teller som en drakt når den ikke kommer fra et forbund, ikke har riktig merke og ikke nødvendigvis har riktig farge.

Snillstempelboden har derfor laget en egen liten rutine. Kunden velger trøye, navn og nummer. Butikken fører dette inn i en trykklogg, og kunden må se over stavemåten før pressa varmes. På disken ligger en gul lapp med teksten: «Navn sett av kunde = navn trykt av oss».

Lappen er festet med tape i begge ender. Den venstre enden har løsnet litt og vipper når døra går opp.

– Vi har lært at to m-er og én n ikke er noe vi skal gjette på, opplyser butikken.

Det er også laget en avklaring om farger. Blå trøye kan brukes som blå trøye, men Snillstempelboden vil ikke bekrefte at blått er en bortefarge for noen som helst. Grønt kan være grønt. Rødt er rødt. Hvit er tryggest for dem som vil slippe å forklare seg, men også den fargen som raskest får kaffeflekker under kamp.

Dette er skrevet ned i en beskjed som ligger under pleksiglasset ved kassa. Den er ikke pyntet, men den virker.

Flere kunder har ifølge butikken kommet inn med bilder på mobiltelefon og spurt om de kan få «sånn omtrent». Svaret er stort sett nei til kopiering av merker og ja til navn, tall og enkle striper dersom det lar seg gjøre uten å late som varen er noe annet enn den er.

Snillstempelboden beskriver løsningen som «supportertrøyer», ikke VM-drakter.

Det skillet er viktig for butikken. Det er også viktig for kundene, særlig de som skal kjøpe til barn som vet nøyaktig hvordan en drakt skal se ut, og til voksne som sier at det ikke er så farlig mens de likevel peker ganske bestemt på plasseringen av nummeret.

Onsdag var det kø i butikken i to korte perioder. Den første kom like etter åpning, da tre kunder ville ha trykk før arbeidstid. Den andre kom rundt lunsj, da flere hadde brukt formiddagen til å sjekke skap hjemme og funnet ut at tidligere mesterskapstrøyer enten var for små, for store eller lå i en bag som ingen helt kunne gjøre rede for.

Køen oppførte seg rolig. Folk sto langs hylla med kontorstempler og kikket på hverandres valg uten å si for mye. Én kunde hadde med egen trøye, men måtte gå igjen da stoffet viste seg å være for glatt for trykket butikken hadde klart. En annen spurte om tallet kunne stå litt skjevt «for fartens skyld». Det kunne det ikke, med mindre kunden ønsket det skriftlig.

Varmepressa setter grenser. Den tar én trøye om gangen. Hvert trykk må måles, legges, presses og kontrolleres. Det gjør at en enkel trøye kan ta noen minutter, mens flere trøyer med ulike navn fort blir en liten produksjon.

Butikken har derfor begynt å skrive hentetid på kvitteringen.

– Det går fint med én. Det er når én blir til seks og alle har egne nummer, at vi må ha litt rekkefølge, opplyser Snillstempelboden.

For lokalt handelsliv er saken en liten påminnelse om hvordan store begivenheter slår inn i små lager. VM spilles et annet sted, men virkningen av interesse, TV-tider og familiesamtaler merkes på Klinken. Det er der folk står og finner ut om størrelse medium faktisk er medium, eller om medium i praksis betyr «til noen andre».

Snillstempelboden har til vanlig trykk på arbeidsklær, foreningsplagg, navnelapper og gaveartikler. At fotballtrøyer nå tar plass i trykkloggen, er ikke dramatisk for driften, men det flytter på dagen. Bestillinger som haster til kampkveld, må inn før pressa slås av. Kunder som kommer rett før stengetid, kan bli bedt om å hente neste dag.

Det er her den mest synlige uenigheten oppstår.

Noen kunder mener at en trøye uten trykk ikke er noen løsning. Andre mener at navn og tall holder lenge, særlig hvis kampen begynner før middag og ingen rekker å gå innom større butikker utenbygds. En tredje gruppe spør først etter offisiell drakt, ser på de tomme hengerne, senker ambisjonen og blir svært opptatt av skrifttype.

Snillstempelboden forsøker å holde en nøktern linje.

– Vi kan ikke trylle fram varer som ikke er her. Men vi kan gjøre en vanlig trøye litt mer bestemt, opplyser butikken.

Det er også praktiske følger utenfor butikken. Flere familier må nå bestemme seg tidligere enn planlagt for navn og nummer. Søsken kan ikke nødvendigvis få helt like trøyer hvis størrelsene mangler. Arbeidslag som ønsker felles antrekk til pauserommet, må velge mellom lik farge og riktig passform.

En kunde som kom innom mens avisa var til stede, brukte nesten fem minutter på å avgjøre om et etternavn skulle stå med eller uten bindestrek. Varmepressa ventet. Det gjorde også kunden bak, som hadde bestemt seg for nummer 7 før han kom inn døra og derfor sto med den stillheten som bare ferdige beslutninger kan gi.

Butikken har ikke oversikt over hvor mange supportertrøyer som vil bli laget de neste dagene. Trykkloggen viser likevel en tydelig økning fra vanlig nivå. Tirsdag var det ført inn flere fotballrelaterte bestillinger enn resten av uka til sammen, opplyser Snillstempelboden.

Nye blanke trøyer er ventet inn dersom transporten går som meldt. Nye VM-drakter er mer uavklart. Leverandørsvarene kommer i puljer, og butikken vil ikke sette opp venteliste før de vet hva som faktisk er på vei.

Det er et valg som kan spare både kunder og butikk for skuffelser, men det betyr også at flere må innom eller ringe på nytt.

På Klinken merkes det i døra. Den åpnes, noen spør om drakter, får samme svar, ser på trøyebunken og blir stående litt. Noen går igjen. Noen tar en hvit trøye ned fra stativet og begynner å tenke på tall.

Onsdag ettermiddag lå fortsatt tre tomme kleshengere ved inngangen. Den gule lappen på disken hadde løsnet enda litt mer i venstre hjørne, men budskapet sto fast. Bak kassa kjølnet varmepressa mellom to bestillinger, og en ny trøye lå klar med ryggen opp, glatt som en liten avgjørelse før noen hadde bestemt seg for navnet.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no